Frida (16) fra Svartskog holdt 1. mai-appell i Oslo!

Natt til 1. mai var Frida hovedappellant på Cafetheateret under et arrangement under Internasjonale Jazzdager. Her er hele innlegget hennes.

NB: Dette er et leserinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens meninger.

Har noen av dere spist mat i dag?

Jeg heter Frida, er 16 år og er avløser på gård med sau, ammeku, høner og gris. Nå er vi nettopp ferdig med lamminga. Jeg og bonden har byttet på å sove og å være jordmødre i over en måned. Det er en utrolig tøff arbeidshverdag hvor man virkelig får erfare at grensa mellom liv og død er spissere enn en knivsegg. Jeg vet at jeg har bedre timelønn enn bonden selv, og at timene bonden sitter oppe om natta for å se at lammene klarer å stavre seg på bena ikke tas med i regnestykket som sier at bonden allerede jobber mange flere timer enn alle andre yrkesgrupper.

Noe det var mye snakk rundt i april var den store demonstrasjonen 17.-18. april. Disse dagene var den største demonstrasjonen knyttet til norsk jordbruk noensinne. Jeg, søsteren min og hundrevis av andre bønder demonstrerte utenfor i nesten 24 timer. Mange av oss sov utenfor Stortinget den natta.

Hadde det vært en annen tid en midt i våronn, kjeing og lamming hadde vi sikkert vært over tusen.

Vi ba om at de som er oppe døgnet rundt for å produsere maten vår skal få lønn på lik linje med andre arbeidsgrupper. Vi ba om at det skal være mulig å fortsette med matproduksjon i Norge. Vi prøvde å fortelle de som satt der inne og voterte over stortingsmeldingene at mat og vann er førsteprioritet.

Men det burde ikke vært bøndene som ropte om ærlige tallgrunnlag og mat til Norges befolkning den dagen, for det er du og jeg som kommer til å slite den dagen ingen orker å fortsette med det økonomiske tapsprosjektet det er å være bonde. I dag er det under 0,7% av oss som kan å produsere mat. Gårdsbruk legges ned hver dag. I tillegg er Norge dårligst i verden på selvforsyning. Selv om vi har like mye dyrkbar jord som Tyskland, og de har 90% selvforsyning.

 Flere ganger har jeg hørt mennesker rundt meg si at bøndene er oversubsidiert. Det er derimot ingen som klager over at lærere, sykepleiere eller politi er subsidiert. Når staten bestemmer hva bøndene skal få for det de lager og trer krav om økt produksjon, lavere karbonavtrykk og løsdriftsfjøs over hodet på bonden er det for meg en selvfølge at dette må subsidieres. Vi har stelt det i stand sånn at staten har kontroll over det som kommer ut av landbruket, så da MÅ også inputen bli tatt hånd om av nettopp staten.

Jeg mener det skjedde en feil den dagen vi bestemte oss for å ha økt matproduksjon, men færre bønder. Det er grenser for hvor fort man kan løpe over gårdstunet. Nå må bonden stadig produsere mer på mindre en noensinne. Det er ikke bærekraftig å fylle fjøsene med enda flere hurtigvoksende dyr som må stå tett-i-tett og spiser soya. Det er ikke bærekraftig å la bonden kjøre enda flere timer i traktor for å ta hånd om jord som før var driftet av mange. Det vi trenger er flere bønder, små og store. Over hele landet. Kun da kan vi utnytte det fulle potensialet dette landet har til å produsere mat. Kun da kan vi være sikre alle på at vi vil ha mat på bordet i en krisesituasjon.

Vi fikk så og si ingenting ut av demonstrasjonen, men det vil bli en ny vår. Tar vi ikke vare på den utrydningstrua, norske bonden NÅ vil det snart ikke beite en eneste sau i kulturlandskapet, vi vil måtte spise pinnekjøtt fra New-Zealand til jul. Flere av oss gjør det allerede. Men en dag vil det si stopp. Vi vil ikke kunne fortsette med import for alltid. Så hva skal vi prioritere, hvis ikke matproduksjon står øverst på lista