– Vi ønsker oss en mer helhetlig og moderne skole

I 2026 er det ti år siden brakkene i skolegården ved Greverud skole ble installert.

De er fortsatt i full bruk.

At unge skoleelever blir tilbudt en brakketilværelse har skapt frustrasjon og irritasjon i enkelte deler av foreldregruppen.

Spørsmålet de ønsker svar på er hvor lenge disse midlertidige brakkene skal fungere som permanente skoleløsninger.

Og foreldrene er ikke de eneste som lurer.

Stilte spørsmål

Det er ikke første gang noen stiller spørsmål om brakkene på Greverud. I november 2025 stilte kommunestyrerepresentant Charlotte Rødland Kristiansen spørsmål om brakkebruken i utvalg for oppvekst, idrett og kultur:

«Ved Greverud barneskole har kommunen i rundt 10 år leid brakker som opprinnelig var ment som en midlertidig løsning. Disse brakkene eies visstnok av et privat selskap, og Nordre Follo kommune betaler leie – trolig en betydelig sum over tid. Derfor har jeg følgende spørsmål:

• Hvorfor har kommunen valgt å ikke kjøpe brakkene, eller investere i permanente løsninger?

• Hva betaler vi i leie per måned/år?

• Hva er planen videre – skal vi fortsette å leie på ubestemt tid?

• Hvor mye har det kostet kommunen å leie brakkene i alle disse årene?»

Fikk svar

Spørsmålene ble besvart av saksbehandler Nicoleta Florina Pantiru. Vi gjengir det komplette svaret lenger ned i saken, men essensen var følgende:

«Greverud skole har leid midlertidige skolemoduler siden 2016, opprinnelig med plan om permanent løsning innen få år. Planene for mer permanent løsning for skolen ble først satt på vent i forbindelse med kommunesammenslåing, og har på grunn av kommuneøkonomien blitt utsatt ytterligere.

Kommunen betaler 116 000 kroner per måned i leie, men har forhandlet ned til 85 000 kroner fra juni 2026.

I løpet av en tiårsperiode blir den totale leiekostanden rett i underkant av 14 millioner kroner.

Rehabilitering av skolen er nå forventet ferdig i 2031 – modulene må stå til da, totalt i 15 år.

Å kjøpe nye moduler ville kostet rundt 25 millioner kroner, pluss nedrigging og eventuelle avhendingskostnader senere. Kommunen vurderer nå å kjøpe ut modulene fra leien, men må veie dette mot framtidig tilstand og manglende gjenbruksplaner».

Naturlig med spørsmål

SV er fortsatt engasjert i brakkesaken, men nå er det kommunestyrerepresentant Honoratte Muhanzi som fører ordet. Hun skjønner godt at det stilles spørsmål om brakkene i skolegården.

– Når en midlertidig løsning blir stående i 15 år, er den i praksis ikke midlertidig lenger. Derfor er det naturlig at foreldre, elever og ansatte spør når den permanente løsningen faktisk kommer. Jeg mener det er grunn til å være utålmodig. Modulene fungerer som skolelokaler, men etter så mange år må vi også stille spørsmål om dette er den beste løsningen for elevene, og om fellesskapets penger har blitt brukt på den mest fornuftige måten.

Hun mener saken er et tydelig signal om hvor viktig det er med god og langsiktig planlegging.

– Denne saken viser hvor viktig det er med langsiktig planlegging. Når kommunen selv har sagt at modulene trolig ville blitt kjøpt dersom man hadde visst hvor lenge behovet kom til å vare, understreker det at vi må lære av erfaringene og sikre bedre løsninger framover, sier Muhanzi til Oppegård Avis.

Skulle gjerne sett andre løsninger

Katinka Bøhmer Sjøberg har vært rektor ved Greverud skole siden 2019. Hun skulle gjerne tilbudt elevene en mer permanent løsning, men påpeker at de også har noen fordeler.

– Brakkene brukes til klasserom til ett trinn (stort sett 2.trinn) og til to SFO-baser (2. og 3.trinn). Klasserommene i brakkene har den fordelen at de er større en ordinære klasserom, og gir derfor gode muligheter for å lage ulike aktivitetssoner i klasserommene. Brakka fungerer også godt til SFO, selv om vi selvfølgelig gjerne skulle tilbudt elevene andre rom enn klasserom i SFO-tid.

Rektoren er klar på at hun ønsker seg en mer helhetlig og moderne skole.

– Greverud skole ble etablert i 1921, og etter dette har skolen blitt bygget på, gjennomgått større og mindre rehabiliteringer, samt fått tilført nye bygg i etterkant av dette. Det er klart at vi ønsker oss en mer helhetlig og moderne skole som tilfredsstiller dagens standarder. Dette innebærer også brakkene.   

På spørsmål om hun er kjent med konkrete planer, spiller hun ballen videre. 

– Når det gjelder eventuelle fremtidige planer, er din forespørsel sendt videre til eiendomsavdelingen. Det er de som best kan svare ut dette spørsmålet, skrev Greverud-rektoren i en e-post 21. september.

Eiendomsavdelingen har ikke besvart forespørselen.