KREVER SVAR: Bjørn Gunnar Ganger (77) sitter igjen med mange spørsmål etter det som skjedde da fjellturen tok en dramatisk vending.

Skulle hasteopereres: Ble dumpet på parkeringen

Bjørn Gunnar Ganger (77) fra Kolbotn skulle hasteopereres for en akutt tilstand. I stedet ble han overlatt til seg selv på en parkeringsplass.

Publisert

Det som skulle være en rask overføring mellom to sykehus, ble en opplevelse Bjørn Gunnar Ganger sent vil glemme. Nå, flere måneder senere, kjemper 77-åringen fortsatt for å få svar på hvem som egentlig hadde ansvaret for ham underveis.

Skulle hasteopereres

Det hele startet mens Bjørn Gunnar Ganger oppholdt seg alene på en seter langt inne på fjellet. Etter halvannet døgn med sykdom ble han hentet av ambulanse og fraktet til legevakten på Ål. Senere havnet han på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Der konstaterte legene at blindtarmen hadde sprukket.

77-åringen ble klargjort for operasjon, men på grunn av stor pågang måtte han vente. Etter rundt fem timer kom beskjeden om at han skulle overføres til Kongsvinger sykehus.

– Jeg måtte gå fra tredje etasje og ned med ryggsekken min. Den var ganske tung, for jeg hadde PC, toalettsaker og litt skift. Jeg fikk ingen hjelp, forteller Ganger.

Utenfor sykehuset ventet en drosje, bestilt gjennom Pasientreiser. Turen gjennom fredagstrafikken tok rundt halvannen time, og underveis gjorde sjåføren et stopp på Kløfta.

– Sjåføren måtte inn og kjøpe kaffe og skaffe seg litt vann. Der satt jeg i baksetet med sprukken blindtarm, klar for å legge meg på operasjonsbenken. Det var en ganske absurd situasjon, sier Ganger.

Kort fortalt:

  • Bjørn Gunnar Ganger (77) fra Kolbotn ble sendt i drosje fra Ahus til Kongsvinger sykehus med sprukket blindtarm. Han ble satt av på parkeringsplassen og måtte selv finne fram til akuttmottaket.
  • Ahus erkjenner at drosje trolig var feil transportmiddel. Sykehuset beklager også at akuttmottaket på Kongsvinger ikke var varslet om overflyttingen.
  • Ganger mener Ahus må følge opp hendelsen. Sykehuset viser til Pasientreiser for klager på transporten.

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Overlatt til seg selv

Ved Kongsvinger sykehus kjørte drosjen opp på parkeringsplassen foran hovedinngangen. Ganger hadde fortsatt sterke magesmerter og var avhengig av å komme seg til akuttmottaket.

– Han sa «du er fremme», satte sekken min ned på asfalten, og så dro han. Så der sto jeg, forteller 77-åringen.

Han ringte på ved hovedinngangen, men fikk beskjed over høyttaleren om at akuttmottaket lå på den andre siden av parkeringsplassen. Med ryggsekken på slep tok han seg over til riktig inngang, der døren ble åpnet etter at han ringte på.

Men innenfor ventet ingen på den operasjonsklare pasienten.

– Jeg gikk inn på et venterom, men der var det tomt. Så gikk jeg ut igjen og bortover korridoren. Da så jeg en rullestol, satte meg i den og ropte høyt at jeg trengte hjelp, forteller Ganger.

Først da kom helsepersonell til. Derfra gikk alt etter planen, og et par timer senere ble han operert.

AHUS: Sykehuset erkjenner i ettertid at drosje trolig var feil transportmiddel.

Ahus beklager

I etterkant har Ganger klaget på transporten og måten han ble tatt imot på. Korrespondansen med Ahus viser at sykehuset erkjenner at flere forhold ikke ble håndtert som de skulle.

I et svarbrev datert 8. september forklarer Ahus at stor pågang av øyeblikkelig hjelp-operasjoner førte til at Ganger måtte flyttes til Kongsvinger. Sykehuset skriver samtidig at drosje trolig ikke var riktig transportmiddel.

«Ut fra det du beskriver kan det virke som om vi valgte feil form for transport hos deg og at drosje ikke var det riktige valget», heter det i brevet.

Sykehuset bekrefter også at det var tatt direkte kontakt med vakthavende lege ved kirurgisk avdeling på Kongsvinger for å avtale overflyttingen, men at akuttmottaket ikke hadde fått beskjed.

Fakta: Hva er Pasientreiser?

• Pasientreiser skal sørge for at pasienter får nødvendig transport til og fra behandling.

• Ordningen er delt mellom det nasjonale foretaket Pasientreiser HF og 17 helseforetak.

• De lokale helseforetakene organiserer bestilte pasientreiser, blant annet med drosje, og inngår avtaler med transportørene.

• Pasientreiser HF behandler søknader om reisestøtte fra pasienter som har organisert reisen selv.

• Ved organiserte reiser vurderer behandleren pasientens medisinske transportbehov. Pasientreiser skal sørge for at reisen er forsvarlig.

Kilde: Pasientreiser.no

«Jeg har ingen forklaring på hvorfor ikke akuttmottaket fikk beskjed om overflyttingen, annet enn at det må dreie seg om en ren forglemmelse», står det i brevet fra Ahus.

– Det kan jeg ikke akseptere

Selv om Ganger har fått en forklaring på hvorfor han måtte bytte sykehus, er han langt fra fornøyd med hvordan klagen på selve drosjeturen er blitt håndtert.

Ahus har nemlig bedt ham rette denne delen av klagen til Pasientreiser. Det mener han er å skyve ansvaret over på pasienten.

– Jeg mener at sykehuset har ansvaret for pasienten fra du blir lagt inn og til du blir skrevet ut igjen. Jeg var fortsatt pasient, sier Ganger.

Han mener sykehuset selv må undersøke om transporttjenestene som benyttes, fungerer slik de skal. Dette har han også påpekt i flere brev til Ahus.

– Når de først har brukt drosje, overlater de altså til pasienten å kvalitetssikre den transporten. Det kan jeg ikke akseptere, sier han.

I et nytt svarbrev datert 5. oktober opplyser Ahus at saken har vært forelagt sykehusets kvalitetsavdeling. Konklusjonen er likevel den samme: Ganger må selv sende klagen til Pasientreiser, som ifølge brevet er organisert under Oslo universitetssykehus.

77-åringen har på nytt henvendt seg til Ahus og krevd at sykehuset følger opp hendelsen. Han venter fortsatt på svar.

Viser til Pasientreiser

Oppegård Avis har bedt Ahus redegjøre for ansvaret ved overføring av pasienter mellom sykehus.

Geir Bøhler, avdelingsleder ved gastrokirurgisk avdeling, opplyser at det er ansvarlig lege som vurderer pasientens tilstand og velger transportmiddel.

På spørsmål om hvordan sykehuset følger opp feil og svikt ved pasienttransport, viser han til Pasientreiser.

– Det er Pasientreiser som gir transporttilbudet og som derfor også mottar klager på transport, svarer Bøhler.

I tillegg til svarene fra Bøhler har pressevakten ved Ahus kommet med en presisering om varslingen mellom de to sykehusene.

– Vi innskjerper rutine på at lege som mottar og aksepterer at pasienten overføres til Kongsvinger også underretter akuttmottaket på Kongsvinger, slik at pasienten opplever at han er forventet der, skriver Ahus i en e-post til Oppegård Avis.

Ikke unormalt lang kjøretid

Oppegård Avis har også kontaktet Pasientreiser for å få deres vurdering av hendelsen og ansvarsfordelingen.

Egil Johannessen, avdelingsleder for Pasientreiser ved Oslo universitetssykehus, understreker at drosjesjåfører ikke har medisinsk ansvar.

– Hvis det er behov for medisinsk behandling eller overvåkning under transport, så er drosje feil valg av transportmåte, sier Johannessen.

Han forteller også at Pasientreiser har gjennomgått loggen fra drosjeturen og ikke funnet unormalt lang kjøretid.

Johannessen beklager Gangers opplevelse, men mener det er vanskelig å knytte den til måten transporten ble gjennomført på.

Hele svaret fra Pasientreiser:

Hvilket ansvar har Pasientreiser for at pasienter som transporteres mellom sykehus, kommer trygt fram og får nødvendig hjelp ved ankomst? 

 Transporten skal være forsvarlig og pasienten skal få den hjelpen som behandler har angitt i rekvisisjonen. Det er behandler som kjenner pasienten og har ansvaret for å informere om behovene.

 Hvilke krav stilles til drosjesjåfører som utfører pasienttransport, særlig når pasienten er alvorlig syk?

 Sjåførene skal utføre oppdraget slik det er bestilt fra rekvirent og ikke avvike fra dette uten at de har vært i kontakt med oss og fått godkjenning for det. Sjåførene har et eget kurs, pasientreiseskolen, som de må ta for å kunne kjøre pasienter. Dette kurset fokuserer på spesielle servicebehov pasienter kan ha. Det er viktig å huske på at dette er drosjetransport som utføres av drosjesjåfører. De er ikke helsepersonell og når spørsmålet er om alvorlig syke pasienter, så er det ikke meningen at sjåførene skal ha noen form for medisinsk ansvar. Hvis det er behov for medisinsk behandling eller overvåkning under transport, så er drosje feil valg av transportmåte.

Er det akseptabelt at sjåføren tar private stopp underveis?

Sjåførene skal stoppe dersom pasientene har behov for toalettbesøk eller mat og/eller drikke på lengre turer. Stopp for lading eller påfyll av drivstoff kan også skje. Sjåførene skal ikke stoppe for private ærend, men i likhet med alle oss andre, har de også grunnleggende behov for toalettbesøk og drikke, så slike stopp kan forekomme. Men det er da snakk om korte stopp og ikke pauser.

Hvordan håndteres klager på slike transporter, og hvem har ansvaret for å følge opp eventuelle avvik – Pasientreiser eller sykehuset som bestilte transporten?

Det er den lokale pasientreiseavdelingen som følger opp eventuelt avvik mot leverandørene. I dette tilfellet er det pasientreiseavdelingen i prehospital klinikk på Oslo universitetssykehus som har ansvaret for oppfølgingen. Når vi får meldt avvik, følger vi også opp rekvirent dersom det er behov for det. Avvik kan meldes inn via www.helsenorge.no, eller på telefon 055 15. Når det gjelder transporter Oslo universitetssykehus har ansvaret for, kan man også sende epost til: pasientreiser@ous-hf.no

Vi ønsker også gjerne en kommentar til den konkrete hendelsen.

Vi har i utgangspunktet ikke anledning til å kommentere enkeltsaker, men vi ser av loggen at det ikke har vært unormalt lang kjøretid på dette oppdraget. At pasienten her har hatt en dårlig opplevelse synes jeg selvsagt er svært beklagelig, men det er vanskelig å si at det har med måten dette oppdraget ble utført på basert på din beskrivelse av saken og vår logg. 

Svarene er fra Egil Johannessen, avdelingsleder Pasientreiser, Oslo universitetssykehus


GIR OGSÅ ROS: Bjørn Gunnar Ganger har bare lovord om ambulansepersonellet som hentet ham på fjellet.

Roser ambulansepersonellet

Til tross for den ubehagelige opplevelsen understreker Ganger at han er svært fornøyd med hjelpen han fikk da han først ble syk. Han trekker særlig fram ambulansepersonellet som fant fram til seteren hans, langt fra allfarvei.

– De kom inn med bærbart EKG og alt. Det var full undersøkelse inne i stua. Jeg kan ikke rose dem nok, sier han.

Han har også forståelse for at Ahus måtte benytte kapasiteten ved Kongsvinger sykehus, og er fornøyd med behandlingen han fikk der. Kritikken handler om det som skjedde mellom de to sykehusene, og hvem som skal sørge for at slike hendelser ikke gjentar seg.

– At pasienten selv må kvalitetssikre interne transporter som er en del av behandlingen, det holder ikke, sier Ganger.

Powered by Labrador CMS