DISTRIKTSSJEF: Christine Lager Nesje er distriktssjef for Kreftforeningen i Oslo. Hun er bosatt på Ormerud på Kolbotn.
DISTRIKTSSJEF: Christine Lager Nesje er distriktssjef for Kreftforeningen i Oslo. Hun er bosatt på Ormerud på Kolbotn.

LESERINNLEGG

Kreft krever krefter – pårørende trenger kraft

Hva gjør du når krisen rammer? Når livet plutselig blir snudd på hodet og din kjære blir alvorlig syk? I løpet av et liv vil vi alle oppleve å være pårørende. Det å være pårørende kan føre med seg mange utfordringer og dilemmaer, skriver Christine Lager Nesje fra Kolbotn.

Publisert Sist oppdatert

Pårørende kan oppleve isolasjon, usikkerhet, stress, belastning og egen helsesvikt, som depresjon og utmattelsessymptomer. Samtidig er pårørende en svært viktig ressurs som et supplement og en avlastning til det offentlige hjelpeapparatet.

Når noen du er glad i får kreft, kommer mange reaksjoner. Du kan bli redd for å miste din nærmeste, sint fordi livet ble annerledes enn forventet, eller frustrert fordi du føler at du ikke strekker til. Rutinene i hverdagen endrer seg og rollene omfordelt. Tankene og bekymringene er mange, og behovet for informasjon og oppfølging er stort. Pandemien er en enorm ekstrabelastning for kreftpasienter og pårørende. Å få kreft i en tid hvor samfunnet har stengt ned, har ført til en vanskeligere hverdag for veldig mange. Kreft tar ikke pause!

Pårørendestrategi

Om lag 800.000 mennesker i Norge er pårørende. Mange føler usikkerhet, og flere opplever at de ikke blir sett eller hørt. Hvert år opplever nesten 3 500 barn I Norge at en av deres nære voksne får kreft, og rundt 700 barn og unge opplever å miste en nær voksen i kreft hvert år. De pårørende er altså ikke bare voksne. Vår undersøkelse «Å leve med og etter» kreft viser at 87 prosent av de pårørende har opplevd følelsesmessige reaksjoner som nervøsitet, nedstemthet, bekymring og uro. Det er urovekkende tall.

Vi er derfor veldig glade for at regjeringen rett før jul la frem en egen pårørendestrategi. Den har som mål å bidra til at pårørende blir anerkjent som en ressurs og at de kan leve gode liv. Dette har vi jobbet for i flere år, og vi håper denne strategien vil føre til en større anerkjennelse av den krevende rollen pårørende står i. Hvert år gjør pårørende en arbeidsinnsats lik 130.000 årsverk i Norge. De pårørende steller med den syke, koordinerer og tar tak i praktisk arbeid. I tillegg til at det «vanlige» livet skal gå sin gang. Mange blir utslitt når sorgen, følelsene og arbeidsoppgavene blir for overveldende. De pårørende trenger å bli løftet, sett og involvert, og vi må gjøre det mer overkommelig å være pårørende. Det er på høy tid at pårørende får opplæring, veiledning og mer fleksibilitet i sin hverdag for å løse sine oppgaver i møte med den syke.

Gleder oss til fysiske møter

Kreftforeningen har i mange år hatt tilbud både for pasienter og pårørende - unge og eldre i Nordre Follo. Temakafe på både Ski og Kolbotn er en god møteplass for både pårørende og pasienter, hvor man får snakket og møtt andre i samme situasjon. Det samme gjelder Treffpunkt, et møtested der barn som er pårørende til noen med kreft eller annen alvorlig sykdom får møte barn og unge i samme situasjon som en selv. Det er viktig for Kreftforeningen å være tilstede for de som trenger oss aller mest. Det siste året har vi dessverre opplevd at mange av våre tilbud har blitt digitalisert, og selv om vi opplever at informasjonen blir delt og er tilgjengelig, savner vi alle de mellommenneskelige og gode møtene. Vi gleder oss til å kunne invitere inn til fysiske møter så snart situasjonen tillater det.

Kreftforeningen ønsker at pårørende skal oppleve at deres innsats har stor verdi, og vite at vi jobber for bedre rettigheter hos pårørende, og for en bedre hverdag som pårørende og pasient sammen. Vi vil i 2021 fortsette å jobbe for et liv uten kreft, og vi vil fortsette å være tilstede i Nordre Follo også i årene som kommer.