– Frivillig medvirkning skal vektlegges

Flere av våre lesere har etterlyst lokale tiltak med innføring av obligatorisk bruk av munnbind på steder der mennesker ikke kan holde to meters avstand.

"Ved å la det bli påbud, vil ingen føle det beklemmende og være redd for å virke hysterisk", påpekte Fred Bjørnsen.

– Må være klart begrunnet medisinskfaglig

Kommuneoverlege Kerstin Anine Johnsen Myhrvold er uenig med Bjørnsen og de andre leserne som mener at obligatorisk bruk av munnbind bør innføres i Nordre Follo.

– Smitteverntiltak er regulert i smittevernloven. Tiltakene må være klart begrunnet medisinskfaglig, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillig medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder. Frivillighet er et grunnleggende utgangspunkt i all helsehjelp i Norge, sier hun.

– Ikke sikker dokumentasjon

Kommuneoverlegen sier også at hun er bekymret for å innføre et påbud av et tiltak som ikke har vist overbevisende god smitteverneffekt.

– En hurtigoppsummering gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI) i juni 2020 viser ikke sikker dokumentasjon på at munnbind har beskyttende effekt mot spredning av luftveisinfeksjoner i samfunnet. Studier gjennomført utenfor helseinstitusjoner tyder på at munnbind har en liten beskyttende effekt, sier Myhrvold.

Ifølge henne handler de viktigste smitteverntiltakene om å holde avstand til andre, praktisere god hånd- og hostehygiene og holde seg hjemme ved sykdom.

Nye tiltak mot vgs og eventuelt ungdomsskoler

Flere andre lesere har etterlyst andre lokale tiltak. Janne Gry Brandt Lunde er en av dem som lurer på om kommunen vurderer flere tiltak i skolen, spesielt med tanke på at det er trangt om plassen i skolegården når alle har pause samtidig.

– Barn i barneskolealder spiller en begrenset rolle i smittespredning. I barnehager og barneskoler er det i all hovedsak voksne som smitter barna. Barna smitter i meget liten grad hverandre, sier kommuneoverlegen i Nordre Follo.

Hun sier at med økende alder på barna ser de et mer «voksent smittemønster», det vil si hos barn i ungdomsskole og særlig i videregående skoler.

– Det er svært sjelden at barn og unge blir alvorlig syke av Covid-19. Eventuelle nye retningslinjer og tiltak for smittevern i skoler skal derfor være mest mulig målrettet. Derfor rettes nå nye tiltak i første omgang mot videregående skoler og eventuelt ungdomsskoler, sier Myhrvold.

Informerer kun klassen, ikke trinnet

Flere av våre lesere har også reagert på at kommunen begrenser informasjon til foresatte.

"Nordre Follo har som praksis at ved et smittetilfelle i en skoleklasse informerer de foresatte kun i den aktuelle klassen, ikke på hele trinnet. En kunne imidlertid tenke seg at foreldrene på hele trinnet kunne ha stor nytte av å bli informert om dette. Det kan også ha enkelte utfordringer knyttet til seg at slik informasjon sprer seg uformelt og at rykter kan oppstå."

– Hva er årsaken til at man velger å begrense informasjonsflyten allikevel?

– Informasjonsbehovet er enormt i pandemien, hver dag hele tiden. Vi jobber så godt vi kan med å informere alle som kan være berørt, men i noen situasjoner er man dessverre nødt til å prioritere. Da må personer som er direkte berørt informeres først så de kan gå i karantene. Vi jobber med et standard-skriv som kan distribueres til alle på en berørt skole fremover, sier kommuneoverlegen.

Om foreldre med barn i karantene

"I intervjuet i Østlandets Blad den 3. november har kommuneoverlegen uttalt at foreldre som har barn i karantene "ikke uten videre" skal i karantene selv. Stemmer dette fortsatt, og hvilke kriterier utløser henholdsvis 1. råd og 2. plikt om karantene for foreldrene i en slik situasjon?" spurte en av våre lesere.

– Karantene er forskriftsfestet. Det er helsetjenesten (i praksis ved smittesporerne) som definerer hvem som skal i karantene. Foreldre med barn i karantene er ikke selv i karantene. Hvis barna er små skal foreldre forholde seg normalt til sitt barn. Større barn kan man forsøke å holde en meters avstand til hvis mulig, men de aller fleste barn har behov for nærhet og kanskje en klem i løpet av de ti dagene. Omsorg for barn må ikke kompromitteres i karantenetiden, svarer kommuneoverlegen.

Om ulik karantenepraksis i Oslo og Nordre Follo

En annen leser har rettet fokus på ulik karantenepraksis på skolene i Nordre Follo og i nabokommunen Oslo.

"Nordre Follo har tilsynelatende så langt hatt en strategi som går ut på å sette en klasse, og ikke hele trinnet i karantene ved smittetilfeller. Andre kommuner, som Oslo, setter hele trinnet og av og til hele skolen i karantene under smittesporingsarbeidet ved tilfeller, og kaller så tilbake elever og klasser gradvis etter hvert som status for nærkontakter avklares."

– Som en av kommunene i arbeids- og boregionen Oslo, hva er årsaken til at Nordre Follo har en annen karantenepraksis enn nabokommunen Oslo?

Kommuneoverlegen forklarer at Nordre Follo følger sentrale helsemyndigheters veiledere og råd, som er i praksis retningslinjer fra FHI og Helsedirektoratet, og at det er Fylkesmannen som formidler informasjonen til kommunene.

– Alle de tre instansene har vært klinkende klare på at man skal utføre spesifikke smittevernstiltak i skolen i tråd med veilederen og at ikke smitteverntiltakene skal ramme barn og unge unødvendig. Smittesporingsteamet i Nordre Folle legger ned stort arbeid i å definere korrekte personer inn i karantene, og det opplever vi at vi gjør i og med at vi inntil nå ikke har fått oss noen overraskelser i smittekjeden, sier Myhrvold.

Det er veldig viktig ikke å sette unødvendig mange personer i karantene, ifølge kommuneoverlegen.

– Dette er for ikke å uthule begrepet på sikt. Man vet på landsbasis at mange dessverre ikke følger sin karantene. Det at andre kommuner setter hele trinn i karantene er ofte et resultat av at man ikke har tid eller kapasitet til å gjøre en god smittesporingsjobb. Jeg kan ikke se at dette da skal være førende for Nordre Follo kommune, sier Myhrvold.

– Barn spiller en beskjeden rolle i smittespredningen

En av leserne har også vist til en studie utført av professor doktor Christian Drosten ved Berliner Charité, som viser til at barn bærer samme virusmengde i nese, hals og svelg som voksne.

"Barn får sjeldnere symptomer og går derfor ofte "under radaren" hva positiv smitteavklaring angår. Allikevel har barn med milde symptomer (som lett kan forveksles med allergi eller lett forkjølelse) et klart potensiale til å smitte andre", er en av konklusjonene i studien.

Leseren påpeker at studien er noe omdiskutert etter diskusjoner rundt metodebruk i den første publiseringen, men sier at den er senere publisert i en revidert utgave som høster annerkjennelse for den grundige metodiske tilnærmingen som nå ligger til grunn.

– Hvorfor tas dette ikke på alvor når det gjelder skoler og barnehager i kommunen?

Kommuneoverlegen sier at vurdering av studier publisert innen medisin er et eget stort fagfelt, og at enkeltstående studier må vurderes ut av mange kriterier, blant annet størrelsen på studien samt metoden.

– Man kan forske på mye og publisere stort sett det man vil. Derfor er kritisk lesning av slike opplysninger viktig. Det vi vet er at FHI har oppdrag fra myndighetene om å tilegne seg all relevant forskning, sammenstille det og presentere det. FHI har også gående en egen studie om barns rolle i smittespredningen i pandemien, sier Myhrvold.

Hun påpeker at opplysninger fra FHI om at små barn spiller en beskjeden rolle i smittespredningen stemmer godt overens med det de ser i praksis i Nordre Follos smittesporing.

– Utbrudd i skoler og barnehager er små og selvbegrensende. Små barn smitter sjelden voksne, og hvis så gjelder dette personer innen samme husstand, sier Myhrvold.