SOMMERPRATEN
– Alle mennesker trenger å bli sett, bli hørt, og møte forståelse
Neste ut i sommerpraten er inspirator, lokal meningsbærer og terapeut Lene Kronlund.
Publisert
– Hva er dine sommerplaner, Lene?
– Mine sommerplaner går mot nord med datteren min, Kristine, og mannen min, Espen, med hunder venter. Mine svigerforeldre har sommerhus i Vesterålen, og der samles storfamilien, nesten hvert eneste år. I år skal vi feire deres diamantbryllupsdag. Dessverre uten at de er der selv, da litt uforutsette helseplager inntraff.
– Vi skal også til Geilo, for å gå fjellturer, enten til hest eller for egne ben. Planen er også å lese bøker, og skrive litt på bloggen min. For meg er sommeren en fin mulighet for refleksjon av livets hendelser og menneskemøter. Jeg skal avslutte sommeren langs Mjøsa, med todagers instruktørkurs i Tibetanske riter hos Audun Myskja. Det gleder jeg meg veldig til, siden jeg alltid opplever mestring og føler meg litt klokere når jeg har vært på Myskjatunet.
Kronlund har hatt en begivenhetsrik sommer til nå.
– Jeg startet sommeren med et baklengsstup på Ingierstrand i mai, da varmen kom på snarvisitt. Det har også blitt litt sykebesøk, og jeg har blitt mer bevisst på hvor viktig familien er for meg. Videre har jeg vært på rideturer, møkka, lest, skrevet, hatt niesetid i stallen, og vært på masteravslutning i Molde, for min sønn, Stian. Der gikk barna og jeg en tur til Trollkyrkja, en klaustrofobisk grotte. Nok en utfordring jeg var spent på å overvinne.
Mimring tilbake
– Hva er ditt beste sommerminne?
– Det må være fra tidlig ungdom på Hydrostranden ved Langesund, hvor mine foreldre hadde tilgang til ei lita hytte, uten innlagt vann. Det var enkelt, og rom for stillhet og tilstedeværelse. Det var reiseradion, krabbefiske på brygga og familietid. Jeg var så heldig å kunne ha med en venninne. Da ble vi modige nok sammen, for det ble sommerflørt med hver vår lokale gutt. «Idyll» med Postgirobygget beskriver i grunnen den sommeren.
– Jeg husker også godt et sommerminne, hvor mange av barna fra Gimleveien 4 var på Ingierstrand bad. Det var på begynnelsen av 80-tallet, da vi var så heldige å ha mamma hjemme, som kunne fylle bilen med unger. Det var nydelig vær, men lummert, og som lyn fra klar himmel, braka det rundt oss. Det høljet ned, både fra høyre og venstre, og regndråpene var store som plommer. Flere dro hjem, mens noen av oss søkte ly under pergolan. Det regnet sidelengs inn der, men vi hadde jo badetøy på, så det var bare moro, og de modigste dusjet i regnet. Solen kom tilbake like fort som lynet kom og da var det så mye bedre plass på stranda etterpå.
Kronlund medgir at selv om hun har hatt mange fine somrer, så har årets en spesiell plass i hjertet.
– Min favorittsommer er her og nå. Jeg kan fint se tilbake på mange fine somre, særlig da barna var yngre, og vi var i Legoland og på Tusenfryd. Men det er en tid for alt, og jeg har virkelig troen på å skape favorittøyeblikkene, her og nå. Det gjør jeg ved å tenke på hvordan jeg vil ha det om en time, føle i morgen, eller være om en uke, år og så videre. Da blir jeg bevisst på valgene jeg kan ta, her og nå, for å ha det godt, og jeg angrer sjelden på valget mitt. Mitt mantra har blitt «Mine valg blir mitt liv», og da skaper jeg mine favorittøyeblikk.
Høydepunkt
Kronlunds eventyrlige sommer kommer også av å få ekstra tid til å sette pris på interessene hun har.
– Foruten fjellturer med høydemeter, baklengsstup fra tremetern og grottegang inne i fjellet, så blir sommerens høydepunkt å møte Espen og hundene. De har vært på tre ukers tur med campingvogna «Fisketralla». Folk undrer seg litt over at vi kan være så lenge fra hverandre i ferien. Men når vi ikke har barn boende hjemme, så er ferien en tid vi faktisk kan prioritere det som er viktig, og riktig, for hver og en av oss.
– Espen er glad i å fiske, og jeg liker å lese og ri. Da samler vi energi på de arenaene som er viktige hver for oss. Og da opplever jeg at vi setter enda mer pris på å være sammen, når vi møtes. Vi har forståelse for hverandres hobbyer og egentid. Og med mer energi, ser jeg ikke bort i fra at det kan bli en sommerflørt i år også.
– Hva er den verste sommertrenden fra de siste årene?
– Da vi gikk til Trollkyrkja, som er en to timers tur i ulendt terreng, kom det folk gående nedover, uten sko! Det så lite godt ut, og er absolutt ikke en trend jeg tenker å prøve meg på.
Frivillighet og mental helse
Kronlund gleder seg over både lokale initiativtakere og næringslivet. Hun setter virkelig stor pris på ressursene vi har i nærmiljøet.
– Jeg heier på de som starter sammenkomster i lokalsamfunnet. Om det er turer, kafé, konserter, byggeprosjekter eller andre eventer, som handler om å samle alle som føler seg ensomme og annerledes. Vi trenger flere arenaer der terskelen for å møtes er lav, for å snakke sammen. Uten å måtte prestere eller «please».
– Det er på den måten vi kan oppdage at vi kanskje ikke er så annerledes. Slik Angelica Gjedrem (Sosialt kvinnenettverk) og Kristin Rosebø (Grønliåsen Rundt) har startet. Det er ulike arenaer for ulike mennesker, med de ulike behovene og forutsetningene vi mennesker har.
– Prosjektet til Per Haukeland på Branntårnet samlet også mange, og det ble fine samtaler, og fysisk aktivitet for oss som var så heldige å kunne bidra der. Det blir vennskap og gode relasjoner når terskelen for å være seg selv, blir lav.
– Jeg har også vært på daycation på The Well. Der klarer jeg virkelig å senke skuldrene og hente meg inn, og jeg tenker vi er så heldige som har det stedet i nærmiljøet. Både søster og datter jobber der, så det blir nok flere turer på sensommeren.
Mestringsfølelse
– Hva er din lokale hjertesak?
– Alle mennesker trenger å bli sett, bli hørt, og møte forståelse. I vårt ytrestyrte samfunn, hvor de fleste sitter med nesa i en skjerm og forsøker å finne lykken i fasadespill, eller i noe man kan kjøpe, har alle behov for å kjenne inn; «Hvordan er det å være deg, her og nå?».
– Jeg ønsker å hjelpe flere til å få det bedre og det er drivkraften for det jeg skriver om. Jeg er i oppstarten med eget firma, og ønsker å kunne bidra på flere områder i lokalmiljøet. Jeg vet at å endre uvaner er vanskelig, men ved selv å ha oppdaget noen gode verktøy, vet jeg at alle som vil, kan få til forandringer. Uansett alder og forutsetninger.
– Jeg vet at vi alle har svarene inne i oss, for å kunne få gode vaner, for å bli indrestyrte, og da få det bedre. Vi ser det så godt i flere realityserier, som blant annet «Kompani Lauritzen» og «Team Pølsa». Folk som kommer inn med unnskyldninger, fobier og begrensninger, men som går ut med mestringsfølelse, stolte som haner. Når de gjør noe for seg selv, og makkeren sin.
– Når mennesker opplever å bli tatt på alvor, og får noen gode spørsmål å reflektere over, så kommer selvinnsikten og integriteten. Da kan vi også, hver for oss, ta noen bevisste valg for framtiden. Dine valg, blir ditt liv.
