Forsiktig optimisme etter tøffe år på skoleveien
Rektor og FAU tror åpningen av en ny Oppegård bru blir et viktig løft for trafikksikkerheten i området.
Før helgen skrev Oppegård Avis om skoleveiundersøkelsen som viste at Greverud hadde den høyeste andelen foreldre som opplever skoleveien som utrygg.
Rektor Katinka Bøhmer Sjøberg og FAUs trafikkontakt Tomas Muribø er ikke i tvil om at de omfattende arbeidene i Skiveien de siste årene har bidratt til de høye tallene.
Men nå mener de at situasjonen er på vei mot det bedre.
Flere år med anleggsarbeid
I skoleveiundersøkelsen svarer hele 84 prosent av foreldrene ved Greverud skole at hele eller deler av skoleveien oppleves som utrygg.
Muribø mener tallene må ses i sammenheng med flere år med anleggsarbeid, omkjøringer og skiftende trafikkløsninger.
– Vi har levd med Skiveien-prosjektet i rundt to og et halvt år. Det har vært mye anleggstrafikk og mange midlertidige løsninger. Det har naturlig nok påvirket hvordan folk opplever skoleveien, sier han.
Biter tennene sammen
Samtidig er et nytt prosjekt i gang, og arbeidet med nye Oppegård bru vil påvirke trafikkbildet fram til planlagt åpning 31. oktober.
Både Sjøberg og Muribø mener allikevel at situasjonen nå er en annen enn under de langvarige arbeidene i Skiveien.
– Vi biter tennene sammen noen måneder til. Forskjellen nå er at vi kan se slutten på prosjektet, er de enige om.
Begge to tror at den nye brua vil få stor betydning for området.
– For lokalmiljøet blir dette et kjempeløft. Den har vi ventet lenge på, sier Muribø.
Han peker på at mange av de utrygge punktene foreldrene har markert i undersøkelsen ligger i området som har vært mest berørt av arbeidene.
– Når vi ser på kartet i skoleveiundersøkelsen, ligger veldig mange av prikkene rundt brua, påpeker Muribø.
Her oppleves skoleveien mest utrygg
Kilde: Akershus fylkeskommune / Opinion
Roser dialogen
Til tross for utfordringene de siste årene, er både skolen og FAU opptatt av å trekke fram samarbeidet med kommunen i forbindelse med det pågående arbeidet med Oppegård bru.
– Kommunen har vært flinke. Vi hadde et godt informasjonsmøte hvor det kom opp mange konkrete innspill, og innenfor rimelighetens grenser opplever jeg at kommunen har fulgt opp veldig mye av det som kom fram, sier Muribø.
Og Sjøberg legger til at skolen har hatt tett kontakt med kommunen gjennom oppstartfasen av bru-prosjektet.
– Det har vært en veldig god dialog underveis, sier rektoren.
Utfordringer med elsparkesykler
Undersøkelsen viser også at Greverud skiller seg ut når det gjelder elsparkesykler. Hele 82 prosent av foreldrene svarer at elsparkesykler bidrar til å gjøre skoleveien utrygg.
Rektor Katinka Bøhmer Sjøberg tror de langvarige anleggsarbeidene kan være en del av forklaringen her også.
– Den raskeste ruta for mange ungdomsskoleelever gikk gjennom skolegården vår. De hadde egentlig ikke så mange andre alternativer i byggeperioden, .
– Vi opplevde dette som ganske krevende i høst, sier hun.
Tok kontakt med ungdomsskolen
Etter hvert tok Sjøberg kontakt med ungdomsskolen for å prøve å få bukt med problemet.
– Vi hadde dialog med ledelsen, de var inne og snakket med klassene, og det ble sendt informasjon til foreldrene. Vi forsøkte å nå både elever og foresatte, sier hun.
Likevel fortsatte utfordringene gjennom deler av høsten.
– Ungdommene opplever nok ikke selv at de kjører fort. De føler at de har kontroll, men ser kanskje ikke alltid situasjonen på samme måte som små barn og foreldre gjør, skyter Muribø inn.
Sjøberg peker også på at mange foreldre har fortalt om situasjoner som har vært skumle.
– De står oppreist og kommer fort. Jeg tror ikke alltid de forstår hvor uforutsigbare små barn kan være, sier hun.
Forsiktig optimist
Nå opplever hun imidlertid at situasjonen er roligere enn den var for ett år siden.
– Vi opplever ikke de samme utfordringen nå som vi gjorde i høst. Derfor er jeg forsiktig optimist, sier Sjøberg.
Samtidig understreker både hun og Muribø at arbeidet med trafikksikkerhet ikke stopper når brua åpner.
– Hvis vi skal ønske oss noe videre, er det lavere fart og bedre trafikksikkerhet på de lokale veiene, spesielt i Sætreskogen. Vi har fortsatt mange smale veier uten fortau innenfor skolekretsen vår, påpeker rektoren.
Og etter flere år preget av veiarbeid, omkjøringer og midlertidige løsninger kan oppmerksomheten endelig flyttes fra anleggstrafikk til utvikling av skoleveien.
– Nå kan vi løfte blikket og jobbe videre med hjertesoner og andre tiltak som kan gjøre skoleveien enda tryggere for barna, sier Sjøberg.
