Sjefen har ordet: Halloween-skam

Dette året har barn og voksne engasjert seg som aldri før i klimakampen. To generasjoner har gjort felles sak og gjennomført elevstreik og klimaprotest foran Stortinget, og de har brølt for jordens ve og vel i hele kommunen. Så nå er det ingen som kjøper billige plastkostymer, klimafiendtlig engangspynt og annet rask fra Kina bare fordi det er halloween, sant? Vi har lært nå? Eller?

La meg våge påstanden: 31. oktober er den dagen i året vi produserer mest søppel. De siste årene har vi kollektivt handlet mest mulig engangsskrot for minst mulig penger i anledning halloween.

De mest økonomisk anlagte (og minst miljøbevisste) sjekker «TV2 hjelper deg» før de gjør halloween-handelen. I år har programmet funnet halloween-kostymer for barn helt ned til 280 kroner. «Billig-kostymene imponerer juryen», melder kanalen. TV2 sier ikke noe om hva kostymene er laget av. Eller hvor de er produsert. De kan imidlertid opplyse om at de imponerende utkledningene selges på Nille.

Det finnes kanskje noen som gjenbruker skjelettsugerørene, lavpris-parykken, folieballongene eller knaskbøtta som er utformet som en heksegryte (15 kroner på Nille). Hos enkelte går kanskje vampyrgebisset i arv fra store- til lillesøster. Men de er ikke mange. For hadde vi gjenbrukt skitten, ville ikke beløpet vi bruker på halloween ha firedoblet seg de tre siste årene. Men det har det, ifølge en undersøkelse fra YouGov og Danske Bank i Norge.

Hvis ingen nå tar seg kraftig sammen, kommer vi i år til å bruke 1,2 milliarder kroner på halloween-søppel produsert på andre siden av jorden (YouGov/Danske Bank). Så kan vi selvfølgelig diskutere om godteri er «søppel». Avgjør sjøl, her er innholdsfortegnelsen for tilfeldig valgte «skumsopp»: Fire typer sukker, sulfitt, svinegelatin, surhetsregulerende middel (E330), fargestoff (E120), palmekjerne, kokos og karnaubavoks fra palmer i Brasil.

Apropos godteri og søppel: Visste du at mange kaster store deler av knasket rett i søpla? Bloggeren Anne-Brith (41) stod i 2016 frem på TV2 mens hun tvang junior til å kassere alt snop som ikke var innpakket. - Jeg vil absolutt ikke at han spiser godteri som hundrevis av andre har tatt på, sa hun og fikk massiv støtte av foreldre som var bekymret for smitte.

Er det lov å håpe at det avviste godteriet havner i de grønne posene for «matavfall»? Tryggest er det uansett å se etter plastposer fulle av plast når du handler inn knask til halloween.

Eller? Hvordan var nå dette igjen?

PS! Oppegård Avis har i alle år skrevet om Halloween i positive ordelag. Tradisjonen står ganske sterkt i kommunen, og mange gjør mye for å lage fest for barna. Det vil vi fortsatt støtte. Vi håper imidlertid klimaengasjementet vi har sett tidligere i år er med inn i planleggingen av årets skumleste aften. Klima eller knep!