Må redegjøre for golfbil-lading

Husker du leserinnlegget om 1000-års treet ved Oppegård golfklubb? Historie-entusiast Severin Breivik tok pennen fatt og raste mot behandlingen av treet som ble plantet i forbindelse med at Oppegård kommune gjorde et tun foran klubbhuset til sitt offisielle tusenårssted.

Plantingen skjedde i år 2000. Til sin store forfjamselse la Breivik i høst merke til at treet nå var skjult av et nybygd le-skur og flere ladestasjoner.

LES INNLEGGET HER:

– Hvor har respekten for kulturminnet tatt veien?

Ba om svar

Etter publisering av innlegget tok Oppegård Avis kontakt med både golfklubb og kommune, for å nøste opp i hva som hadde skjedd. For var det virkelig slik at kommunen hadde mistet respekten for lokale kulturminner, og hvorfor hadde golfklubben «malplassert sin ladestasjon» foran den historiske eika, slik Breivik omtalte det?

Det skulle vise seg at spørsmålene sørget for at saken vokste i omfang. Hos golfklubben hadde de nemlig aldri hørt om noe tusenårseik, og kommunen hadde ikke hørt om noe ny ladestasjon.

Det førte til at kommunen byggesak-avdeling tok affære. I et brev Oppegård Avis har fått innsyn i ber de nå om en redegjørelse for ladestasjonen på Østre Greverud.

«Nordre Follo kommune ved Byggesak har blitt gjort oppmerksom på at det er satt opp et takoverbygg/levegg med ladestasjoner for elbil på tunet på Østre Greverud gård.», innleder de brevet med.

Kan være søknadspliktig

I brevet står det at golfklubben må legge frem de faktiske forholdene, innen 15. desember.

«Østre Greverud gård er regulert til bevaringsverdig bebyggelse i reguleringsplan for Østre Greverud/Sønsterud skog, se vedlegg. I reguleringsplan § 4 bokstav b står det at det kan tillates ny bebyggelse på tunet, men områdets arkitektoniske og miljømessige kvaliteter må ivaretas. Nye tiltak skal tilpasses eksisterende bebyggelse og kulturlandskapet.

Vi gjør oppmerksom på at takoverbygget kan være i strid med bestemmelsen i planen. Østre Greverud gård ligger i tillegg i Marka. Takoverbygget kan derfor også være i strid med byggeforbudet i markaloven.

For at vi skal få kartlagt de faktiske forholdene og vurdere tiltaket opp mot gjeldende regelverk, ber vi om at du sender oss en redegjørelse for hva som er oppført.»

I brevet, som er signert juridisk rådgiver Hanne Marthe Lauritsen, spesifiserer kommunen at redegjørelsen må inneholde hvor stort takoverbygget er og alle vitale mål, samt dokumentasjon på om det er søkt om.

Uvitende golfklubb

Midt oppe i kulturminne- og tilbyggsdramaet står altså Oppegård golfklubb, og leder Gard Asbjørnsen. Han var 10 år i 2000 og kan således ikke bebreides for å ikke huske plantingen av 1000-års eika.

Til Oppegård Avis forklarer han beslutningen om å bygge ladeplasser, understreker at han ikke var kjent med det historiske treet, og forsikrer at han han og golfklubben er parat til å samarbeide videre i prosessen.

– Vi fjernet et gammelt søppelskur og bygde tak og lading for golfbilene for å gi eldre og bevegelseshemmede medlemmer enklere tilgang til banen. Vi er en klubb med rundt 1 800 medlemmer, og en stor andel er mellom 70 og 90 år. For en del av medlemmene, spesielt de eldste og de med redusert mobilitet, er golfbil helt avgjørende for å kunne spille og være med sosialt. Plasseringen valgte vi fordi vi tenkte at det var både både naturlig og fornuftig at golfbilene står lett tilgjengelig ved klubbhuset, og ikke oppe på låven i andre etasje med en bratt bakke opp, begynner Asbjørnsen.

Håper på god løsning

Tusenårstreet hadde han altså ikke hørt om. Det betyr imidlertid ikke at han ser at noen reagerer på plasseringen av ladeplassen.

– Vi var ikke klar over at treet ved siden av var kommunens tusenårstre, og ser i etterkant at løsningen vår ble uheldig.  Det har ikke vært skiltet eller særlig omtalt, og treet har en ganske anonym plassering i skråningen ned mot rangen. Nå som vi vet mer, tar vi innspillene på alvor, understreker han.

Han er beredt til å svare ut kommunens krav og håper på en god løsning for alle parter.

– Kommunen har bedt oss redegjøre for løsningen. Det skal vi gjøre, og har vi bommet på søknadsplikt får vi rydde opp i det og finne en løsning som både tar hensyn til kulturminnet og medlemmenes behov.

Brant ned i 2001

Med til denne eskalerende historien hører det også til en annen viktig saksopplysning. Treet som ble plantet i år 2000, av daværende varaordfører Sigurd Røiseland, er nemlig historie. Det gikk nemlig opp i røyk da Grevestua brant i 2001.

Det er med andre ord et nytt tre som de lærde nå strides om, og som saken egentlig handler om. Det kommer frem i en ØB-artikkel fra 2005, altså rundt åtte år før Oppegård Avis så dagens lys.

Allerede da kom det sterke reaksjoner på treets beskaffenhet:

Treplanter og eks-varaordfører Røiseland, gjorde seg nemlig følgende tanker da han i 2005 besøkte tusenårsstedet:

– I dag var jeg oppom stedet for å se til treet «mitt». Det sto helt anonymt og stusslig et par meter fra flere søppelkasser, og ingen kunne tenke seg at dette var et tusenårstre med de symboler dette skulle markere. Jeg syns ikke dagens tilstand er verdig et tusentårstre. Vil kommunen gjøre noe med dette?, spurte Røiseland.

20 år senere kan det hende han får viljen sin.