Novembermørket
Marianne Mørk har ordet i spalten «Slik har vi det nå».
NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter, til spalten «Slik har vi det nå».
November er her. Mørket ligger som en kappe over hustakene, og trærne har sluppet alle bladene som nå ligger som et vått vissent teppe på asfalten.
Trærne står igjen nakne, men høyreiste i mørke etter at vindkastene har tatt med seg alle bladene fra de tunge grenene. Nå står trærne der stille og ettertenksomme.
November er den siste høstmåneden der vi haster av gårde i mørket til våre gjøremål, og små lysglimt fra refleksene viser at det er levende mennesker som beveger seg, og ikke bare brikker som i et eller annet spill.
Vi må være forsiktige hvor vi setter foten, hvor vi krysser veiene, for et feil skritt kan få konsekvenser. Alle tenker at det hender ikke meg, men det er kun et feil skritt, så kan fallet være der, enten i en trapp, eller i full fart når man krysser en vei. Og et fall kan få konsekvenser som kan ta mange uker å reparere. Eller det kan få katastrofale konsekvenser.
For noen uker siden hastet jeg selv av gårde med et hode fullt av kreative tanker, og jeg falt stygt, men heldigvis gikk det utrolig bra. Men skader skal leges og det setter i gang refleksjoner over hvor fort hverdagen kan forandres.
Og derfor tenker jeg det kan være viktig med en liten påminnelse om årvåkenhet i mørket.
Alt det våte løvet gjør det ekstra glatt, og det er viktig å være årvåken bak rattet og følge med på forgjengere, som uansett årstid, går med bøyd nakke og konsentrer seg om mobilen. Det er kanskje på tide å rope et varsko om at i novembermørket må man legge bort mobilen når man er ute og går, og den bøyde nakken bør rettes opp, og mobilen legges i lomma på vei til buss eller tog.
Som bilist opphever jeg det som en stor fare, og et stort ansvar, men ansvaret i mørket må også de som er ute og går ta en del av.
Regnet slår mot ruten ,og alt er mer eller mindre vått overalt. Tanken på en lang god tur under høy klar himmel forblir blir bare med tanken. Men før vi vet ordet av det er vinteren her med frost og stjernehimmel igjen.
Nå er det viktig å tenke på alt det hyggelige vi kan gjøre for å lyse opp dagen inne.
Det er tid for å tenne stearinlys, invitere noen inn på en god kopp kaffe, eller en kopp varm sjokolade til en god prat. Eller som en venninne av meg sier. November er måneden til å rydde i alle skap etter en travel sommer og høst. Rydde unna unna klær man ikke bruker, og gjerne gi bort til andre som kan ha glede av dem. Disse ulike årstidene vi lever i er jo på mange måter også inspirerende i form av interiør, klær og ulike aktiviteter.
Her sjonglerer vi mellom mange uttrykk, og det i seg selv er gøy.
Det hadde kanskje vært kjedelig å gå i sommerkjole og sandaler tolv måneder i året.
Tenker man positivt blir det meste bra et det noe som heter.
Rydde er et godt ord som ikke bare gjelder skap og skuffer, men man kan rydde litt i tankene.
Åpne opp for gode tanker og takknemlighet for dagen i dag og ta vare på den.
Snart vil denne mørke årstiden forsvinne, og kanskje den hvite sneen vil gjøre sin ankomst og dekke det mørke landskapet med stille, ren sne som lyser opp både ute og inni oss.
Hver årstid har sitt særpreg, og dette mørke vi nå befinner oss i gjør at vi kjenner mer på takknemlighet og følger kroppens behov mer.
Jeg tenker på bjørnen som går i hi og sover gjennom denne tiden.
Kanskje vi skal unne oss litt mer søvn, følge årstiden og pakke oss inn på sofaen med en god bok uten å få dårlig samvittighet.
November er også tid for å oppleve fargerike kunstutstillinger på alle våre flott museer.
Her er det virkelig et stort utvalg som kan inspirere og lyse opp dagen med kreativitet og innspill.
Det er måneden som er full av konserter, opplevelser i teatret eller be gode venner hjem til et godt måltid.
Dette mørket har også en magi med seg til å inspirere til kreativitet og nærhet.
Kanskje er vi på en måte i et ventemodus på lyset.
Vinterlyset med sneen som kanskje kommer om ikke så lenge.
Og da kommer også lyset. Men nå må vi ta vare på denne siste høst måneden, og fylle den med lys på alle måter.
Novemberklem fra Marianne
