Stilling ledig: Lokalpolitiker
Frister det å lese stabler med dokumenter, bli idiotforklart, truet og trakassert? Til alt overmål, uten betaling. Nå trenger kommunestyret snart nye folk.
Har du noen gang lurt på å engasjere deg i lokalpolitikken? Da har du muligheten nå. Alle partiene er nå på jakt etter kandidater som er villig til stå på liste til kommune- og fylkestingsvalget 2023. De frister med at du kan gjøre en forskjell i ditt lokalsamfunn og være med der slagene skjer.
Det kan jo høres forlokkende ut, men likevel er det utfordrende for partiene å få en liste som gjenspeiler innbyggerne de skal representere. Listen bør ha like mange kvinner som menn, unge, småbarnsforeldre og gamle, etnisk og religiøs variasjon – og ha representanter fra alle lokalmiljø rundt om i kommunen. Det er i seg selv en vanskelig oppgave å oppfylle alle disse kriteriene, og når man vet hva partiene har å friste med så er det kanskje ikke så rart?
- Du må være forberedt på å bruke mye tid på å lese saksdokumentasjon samt delta i forberedende møter, utvalgsmøter og i kommunestyret.
- Du må regne med å ta deg fri fra jobb for å kunne delta i møter og arrangement.
- Du må være forberedt på å bli idiotforklart, eller til og med truet og trakassert – både i sosiale medier og på gata.
- Arbeidet du legger ned er ubetalt.
Vanskelig kombinasjon
Småbarnsforeldre har allerede en hektisk hverdag. Å delta i endeløse politiske møter er ikke forenlig med foreldreoppgaven. Ungdom som studerer og som i tillegg til fult studielån må jobbe for å få det til å gå rundt, har ikke mulighet til å påta seg politiske forpliktelser i tillegg. I alle fall ikke når møteomfang og -lengde er svært uforutsigbart.
Også forpliktelser som arbeidstaker kan fort komme i skvis med omfanget av rollen som politiker. Og da hjelper det ikke å vise til at man har rett på et visst antall dager fri i løpet av et år for å skjøtte rollen som politiker. Avgjørende kontraktsforhandlinger eller kritiske tidsfrister blir ikke satt på vent selv om du blir innkalt til kommunestyremøte.
En trussel mot demokratiet
Alt dette truer demokratiet vårt. Vi, hele samfunnet, må ta grep sørge for at det er mulig å forene politikerrollen med alle stadier i livet. Møteplanlegging og møteledelse er enkle grep som kan bety mye. Her har politisk ledelse i kommunen, med ordfører i spissen, et særlig ansvar.
Men den største trusselen mot demokratiet er hvordan diskusjonene i sosiale medier blir stadig mer preget av trusler og trakassering. For mange politikere har det blitt dagligdags. I en stadig råere debatt skilles det ikke mellom person og sak. Det fører til at folk trekker seg unna debatten, eller også helt fra politikken. Det er alvorlig. Da har samfunnet tapt.
Står ytringsfriheten for sterkt?
Det er ikke like enkelt å finne enkle grep for å løse denne utfordringen. Ytringsfriheten har, og skal ha, et sterkt vern. Den er nedfelt i menneskerettighetene og således beskyttet av staten. Ubehagelige ytringer rammes ikke nødvendigvis av straffeloven. Men når omfanget blir så stort at enkelt politikere ikke orker lenger, da må det være lov å spørre om vernet er for sterkt.
Skal vi rekruttere politikere fra alle sider av samfunnet må vi også gi dem, og familien deres, en viss grad av beskyttelse.
Hylle, ikke hetse
Og vi kan alle begynne med oss selv. Ser vi forbi hatefulle ytringer, sjikanøse beskrivelser og trusler? Eller tar vi til motmæle, selv om ytringene ikke direkte treffer oss? For indirekte gjør de det. De treffer grunnfjellet i demokratiet vårt, og når det begynner å slå sprekker er det fare på ferde.
Med dette som bakteppe er det ikke rart det kan være krevende å få rekruttert til ledig stilling som lokalpolitiker. Jeg kan ikke annet enn å oppfordre alle til å applaudere og verne om alle som stiller – uavhengig av politisk ståsted.
NB: I en tidlig versjon av denne saken, stod redaktør Eskil Bjørshol som skribent av denne kronikken. Det er altså aldeles feil. Feilen ble rettet fredag morgen 08.24.