Endring av dagens skolekretsgrenser

UNDERSTREKER: – Dette er en høringssak. Et endelig forslag kan avvike fra det, kommunalsjef for virksomhetene oppvekst og læring i Nordre Follo kommune, Sten Tore Svennes. Foto: Yana Stubberudlien
UNDERSTREKER: – Dette er en høringssak. Et endelig forslag kan avvike fra det, kommunalsjef for virksomhetene oppvekst og læring i Nordre Follo kommune, Sten Tore Svennes. Foto: Yana Stubberudlien

Bekymret for tomt skolebygg på Kolbotn

– Vi ønsker å justere områder fra Tårnåsen og Sofiemyr til Kolbotn slik at Kolbotn skole kan benyttes i større grad. Det er ikke hensiktsmessig med tomme skolebygg, sier kommunalsjef Sten Tore Svennes.

Publisert Sist oppdatert

– Ingen barn er foreslått flyttet fra sine eksisterende klasser. Skolekretsene er foreslått bygget opp fra og med neste års førsteklassinger, understreker Sten Tore Svennes, som er kommunalsjef for virksomhetene oppvekst og læring i Nordre Follo kommune.

Han viser til kommunestyrets vedtak fra 12. februar 2020 der det ble vedtatt ekstrabevilgning på 88 millioner kroner til Kolbotn skole i forbindelse med utbyggingen av skolen (red. anm.: den opprinnelige kostnadsrammen var på 444 millioner kroner).

Våren 2021 skal vi jobbe med Behovsplanen.2 for å se på muligheten for å utvide skolekretsgrensene til Kolbotn skole ytterligere. Målet er å fylle opp Kolbotn skole.

Sten Tore Svennes, kommunalsjef for virksomhetene oppvekst og læring i Nordre Follo kommune

Det ble fattet følgende vedtak: «Rådmannen bes gå videre med alternativ A. Skolekretsene endres, slik at skolekapasiteten benyttes mest mulig hensiktsmessig (..)».

– Det er dette vedtaket rådmannen følger opp med å justere områder fra Tårnåsen til Kolbotn – slik at Kolbotn skole kan benyttes i større grad. Det er ikke hensiktsmessig med tomme skolebygg, sier Svennes.

364 til 389 ledige elevplasser på Kolbotn

Oppegård Avis har tidligere skrevet at Kolbotn skole vil få en stor overkapasitet. Skolekapasiteten vil øke fra dagens 355 elevplasser (inkludert 7. trinn) til inntil 784 elevplasser (red. anm.: totalkapasitet på 100 prosent, mens plankapasiteten (90% av totalkapasiteten) som kommunen opererer med vil være på 706 elever).

Når den nye skolen på Kolbotn står ferdig om ett år (red. anm.: etter høstferien 2021, en gang mellom uke 41 og 47), vil over halvparten av skolekapasiteten (429 elevplasser) være ledig.

– Hvis vi bruker befolkningsprognoser frem til 2025, vil Kolbotn skole få en økning fra 320 elever høsten 2021 til 338 elever i 2025 med dagens skolekretsgrenser. Ved de foreslåtte endringene vil disse tallene endres fra 345 elever høsten 2021 til 445 elever i 2025, sier kommunalsjefen.

Selv med de foreslåtte endringene og med kun beregning av plankapasiteten (90 prosent av den totale kapasiteten) på Kolbotn skole, vil over halvparten av skolekapasiteten (364 elevplasser) være ledig. Blir skolekretsgrensene ikke endret, vil det være 386 ledige elevplasser på Kolbotn om ett år.

– Hvordan har dere tenkt å løse dette problemet?

– Våren 2021 skal vi jobbe med Behovsplanen.2 for å se på muligheten for å utvide skolekretsgrensene til Kolbotn skole ytterligere. Målet er å fylle opp Kolbotn skole, sier Svennes.

Les også: Foreslår å utsette Fram skole og flerbrukshall på Sofiemyr

40 til 50 førsteklassinger per år

– Hvor mange barn kan bli rammet av de foreslåtte skolekretsendringene allerede fra neste skoleår?

Kommunalsjefen sier at årlig vil det være snakk om følgende endringer:

  • Omtrent 20 til 30 elever skal begynne på Kolbotn skole i stedet for Sofiemyr, Vassbonn og Tårnåsen skoler.
  • Omtrent 20 elever vil begynne på Tårnåsen skole i stedet for Sofiemyr skole.

– Dette vil si at om lag 40 til 50 førsteklassinger vil begynne på en annen skole enn de i dag ville sogne til dersom rådmannens forslag til skolekretsgrenser blir vedtatt, og forutsatt at dette blir det endelige forslaget etter høringen, sier Svennes.

Han presiserer at dette er en høringssak og at et endelig forslag som en naturlig følge av dette, kan avvike fra høringsforslaget.

463 underskrifter hittil

Vi er mer bekymret for barna våre enn vi er for tomme skolebygg.

Øivind Kruse, tobarnsfar fra Tårnåsen og initiativtaker til oppropet for å stoppe flyttingen av skolekretsgrensene

– Mange av oss har kjøpt bolig på Tårnåsen, flyttet til dette området og valgt barnehage på grunnlag av skolekretsgrensene som har vært. Vi har tenkt langsiktig når vi har etablert oss her. Vi ser dette som et naturlig sammenhengende boområde, med hele Tårnåsen som en del av vårt naturlige nærmiljø. Vi lurer på hva administrasjonen baserer seg på når de tror at vi "like naturlig" kunne tilhørt Kolbotn. Vi skjønner det ikke, sier Øivind Kruse (46) fra Gydas vei på Tårnåsen.

STARTET OPPROP: Initiativtaker til oppropet er tobarnsfar Øivind Kruse. Foto: Yana Stubberudlien
STARTET OPPROP: Initiativtaker til oppropet er tobarnsfar Øivind Kruse. Foto: Yana Stubberudlien

46-åringen, som på vegne av foreldregruppen på Tårnåsen startet oppropet "Stopp flyttingen av skolekretsgrenser fra Tårnåsen til Kolbotn skole" for halvannen uke siden, har nå samlet inn 463 underskrifter. Disse skal leveres inn til lokalpolitikerne før forslaget behandles på nytt.

– Vi er mer bekymret for barna våre enn vi er for tomme skolebygg. Vi forventer at kommunen forholder seg til virkeligheten i et nærområde, og ikke bare hvordan de kan tilpasse kartet for å få det til å stemme med egne behov for best mulig utnyttelse av kapasitet, sier Kruse.

Geografisk avstand, topografi og trafikksikkerhet

Initiativtakeren til oppropet understreker at de berørte familiene på Tårnåsen forventer at kommunen tenker langsiktig, og at de ved eventuelle forslag om endringer av dagens skolekretsgrenser legger til grunn kriteriene som står i forslaget til den aktuelle forskriften, nemlig kriteriene som geografisk avstand, topografi og trafikksikkerhet.

– Når vi leser de dokumentene som ble lagt frem til forrige møte i utvalget, kan vi ikke forstå at de ovennevnte kriteriene lå til grunn for forslaget om å flytte områder fra Tårnåsen over til Kolbotn. Det virker først og fremst som kortsiktige omrokkeringer for å bøte på manglende langsiktig planlegging fra tidligere, sier Kruse.

Han viser også til Utdanningsdirektoratet (Udir) som legger vekt på nærskoleprinsippet.

– Vi lurer derfor på om kommunen har lov til å justere skolekretsgrensene kun for å utnytte kapasiteten bedre på de ulike skolene. Udir og kommunen selv skriver at kapasitetshensyn ikke kan tillegges vekt ved justering av skolekretsgrenser, men allikevel ser det ut som dette er eneste hensynet kommunen har tatt, sier Kruse.

115 elever fra Tårnåsen og Sofiemyr

Per i dag har Tårnåsen skole 82 elever som er bosatt i de berørte områdene som kan bli innlemmet i Kolbotn skolekrets.

I tillegg har Tårnåsen skole 38 elever som tilhører en annen skolekrets (én elev fra Kolbotn og 37 elever fra Sofiemyr).

Når det gjelder Sofiemyr skole, som også kan bli rammet av endringene av skolekretsgrensene, har barneskolen på Sofiemyr per i dag 32 elever som bor i det aktuelle området hvorav seks elever bor i Heimenveien og 26 elever i Bekkeliveien. Fløysbonn skole (red. anm.: ungdomsskolen) har 17 elever på disse adressene.

Regner vi med alle elevene på 1. til 7. trinn som bor i de berørte områdene på Tårnåsen og Sofiemyr i dag, får vi tallet 115.

– Vil holde seg stabilt

Ifølge kommunalsjefen vil elevtallet på Tårnåsen skole holde seg stabilt ved å justere Ødegården inn i Tårnåsen skolekrets.

– Dette er det behov for på grunn av kapasitetsproblemer på Sofiemyr skole, sier kommunalsjefen.

Per i dag har Sofiemyr skole 99 elever fra de berørte områdene rundt Ødegården/Kongeveien (Kongeveien, Håkon Jarls vei, Harald Hårfagres vei og Olav Tryggvasons vei). Ungdomsskolen på Fløysbonn har 28 elever fra de berørte områdene.

Det er også slik at Tårnåsen skole har 37 elever i dag som har Sofiemyr skole som skolekrets.

Fra ni til syv klasser på Hellerasten

Ifølge rektor Grete Skaug ved Hellerasten skole er det flere veiadresser som Hellerasten skole ville mistet elever fra dersom forslaget skulle bli vedtatt.

– Resultatet blir mer nedslående for Hellerasten enn det jeg opprinnelig har trodd, sier Skaug.

Av elevene Hellerasten skole har i dag på tre trinn ville skolen ha mistet 38 elever som er bosatt på adresser tilhørende skolekretsen til Tårnåsen skole.

– Tar vi med 28 elever fra Fløysbonn skole, som skulle ha blitt forskjøvet til Hellerasten, ville Hellerasten hatt ti færre elever. Det ville ført til at vi hadde fått ressurser til bare syv klasser og ikke ni som vi har i dag.

Full skole på Tårnåsen

Ifølge rektor ved Tårnåsen skole, Nina Kristin Sæthre, er Tårnåsen skole full per i dag.

– Vi har fulle klasser og 599 elever totalt per i dag. Kapasitetsarealet på skolen er til 700 elever, men skolen er full hvis vi tar med spesialrommene som vi bruker til blant annet sløyd og kunst og håndverk. Det er fire klasserom for lite, slik vi har det per i dag. To klasserom benyttes av velkomstklassen, og utover det er det spesialrommene som eventuelt ryker, og er noe vi ikke ønsker i det hele tatt. Garderobekapasiteten er full allerede i dag og vi har ikke nok gymkapasitet. Vi låner gymkapasitet for 7. trinn (fire klasser) på Hellerasten skole, sier rektoren.

– Stabilt til svakt stigende vekst

– Spesialrommene på Tårnåsen skole kan ryke hvis forslaget om skolekretsgrensene går gjennom. Hva synes du om dette?

– Elevtallet forventes å være stabilt til svakt stigende på Tårnåsen med de nye grensene fordi noen elever skal gå på Kolbotn som ellers ville begynt på Tårnåsen. Elevene fra Ødegården vil ikke flyttes umiddelbart, og kretsen bygges fra førsteklasse og opp. Tilsvarende som det gjøres på Kolbotn skole og i alle de andre kretsene. Det er mulig å justere en enda større del til Kolbotn skole hvis elevtallet etter noen år blir for høyt. I og med at skolen ikke får noen stor elevtallsvekst som følge av justeringen, men holder elevtallet stabilt, kan jeg ikke se at spesialrommet nødvendigvis må benyttes som klasserom, svarer kommunalsjef Sten Tore Svennes.

Tilstrekkelig kapasitet i 20 år til uten kretsendringer

Når det gjelder elevtallsutviklingen på Tårnåsen skole, skrev kommunen følgende i den siste behovsanalysen for skolebyggene (datert i februar 2020):

«Fra 2015–2019 har det vært en jevn elevtallsvekst og elevtallet har økt med 65 elever, noe som tilsvarer tre klasser. Forventet elevtallsutvikling i 2020–2040: Tendensen i framskrivingen viser noen år med stabilt elevtall, før det vil øke noe fra omkring 2025. Vurdering av fremtidig kapasitet: Skolen vil ha en tilstrekkelig kapasitet i årene som kommer, uten verken stor overkapasitet eller underkapasitet».

– Uten noen skolekretsendringer vil Tårnåsen ha god nok kapasitet i 20 år til. Det er ikke kapasitet på Tårnåsen isolert sett som er bakgrunnen for forslaget om å justere skolekretsgrensen. Dersom grensen blir lik som dagens grenser er i området, får ikke rådmannen fulgt opp vedtak fra 12. februar i år om å justere skolekretsgrensen slik at flere elver kan benytte Kolbotn skole, og det kan bli vanskelig å flytte Ødegården inn i Tårnåsen skolekrets, forklarer kommunalsjefen.

Fire kilometers skolevei uten skoleskyss

Det betyr at elevene har fremdeles godt under fire kilometers skolevei, som er avstandskravet for skoleskyss, at de fremdeles er en del av et naturlig nærmiljø knyttet til ny skolekrets.

Sten Tore Svennes, kommunalsjef for virksomhetene oppvekst og læring i Nordre Follo kommune

Kommunalsjefen viser til rådmannens vurderinger om at den foreslåtte skolekretsjusteringen er innenfor kommunens handlingsrom.

– Det står generelt i sakspapirene at de endringene som er foreslått er områder som "like naturlig" kunne tilhørt den foreslåtte skolekretsen. Hva er dette basert på?

– Det betyr at elevene har fremdeles godt under fire kilometers skolevei, som er avstandskravet for skoleskyss, at de fremdeles er en del av et naturlig nærmiljø knyttet til ny skolekrets. Det er et samlet område som justeres. Det er ikke lang vei for å besøke medelever som allerede bor i områder som tilhører Kolbotn skolekrets per i dag, sier Svennes.

Skogsåsen og Trelasttomta i neste trinn?

Kommunalsjefen viser også til en tidligere Fylkesmannen uttalt over telefon på generelt grunnlag at kommuner har mulighet til å tilpasse skolekretsgrensene etter en ny befolkningsstruktur.

– Stor boligutbygging på Skogsåsen/Trelasttomta er slik ny befolkningsstruktur. Tilflyttere til dette området har økt elevtallet på Sofiemyr og det er fremdeles forventet elevtallsvekst til Sofiemyr barneskole. Sofiemyr skole er dokumentert full da det benyttes midlertidige løsninger ved skolen. Er en skole full, kan kommunen måtte fravike nærskoleprinsippet for elever som sogner til den skolen, sier Svennes.

– Våren 2021 skal dere se på muligheten for å utvide skolekretsgrensen til Kolbotn skole ytterligere. Betyr det at Skogsåsen og Trelasttomta på Myrvoll kan bli innlemmet i skolekretsen til Kolbotn skole i neste trinn?

– Det vet vi ikke ennå, men alle mulighetene vil bli vurdert, sier kommunalsjefen.

Nye, leservennlige sakspapirer 14. oktober

Flere foresatte har reagert på at blant annet konsekvensene ved de foreslåtte endringene er beskrevet av administrasjonen veldig overfladisk, og det er vanskelig for foresatte til barn som bor i området å kjenne seg igjen i det som står i dokumentet.

– Det kommer nye sakspapirer til behandling i Utvalg for Oppvekst idrett og kultur onsdag 14. oktober. Rådmannen håper dette vil oppfattes som mer leservennlige, sier Svennes.

Øivind Kruse påpeker at foresatte på Tårnåsen har bedt kommunen om innsyn i sakens dokumenter, for å se om det finnes noe grunnlagsdokumentasjon som de baserer seg på.

– Svaret fra kommunen er at det ikke finnes flere dokumenter i saken. Ingen utredninger, undersøkelser, målinger, eller tilsvarende, som danner grunnlag for det som står under "konsekvenser oppsummert". Så hva er det oppsummert fra? lurer Kruse på.

– Vi har interne dialoger på e-post og i Teams. Det er hele tiden vært diskutert muligheter i flere fagmiljøer i kommunen. Disse diskusjonene belyses i vedlegget da det også inneholder de løsningene rådmannen ikke anbefaler. Dette med nettopp for å gi innblikk i de diskusjonene som har vært. "Konsekvensene oppsummert" er en måte å fortelle om konsekvensene for hver av løsningene samlet. Uansett vil vedlegget bygges opp på en annen måte i de nye sakspapirene som publiseres neste uke, sier Svnnes.