De ukjente OL-heltene

Sjansene er kanskje ikke megastore for at du forbinder navnene Peter Kildal og Ole Christian Strømberg med store, norske prestasjoner i OL-sammenheng. Faktum er i alle fall at de to lokale karene begge har deltatt i hvert sitt OL i bob, i henholdsvis 1998 og 2002.

Det er faktisk kun i de to nevnte olympiske lekene at Norge har stilt med lag i 4-bob. Det var Peter Kildal (født i 1975) som var først ute, og faktisk også den som rekrutterte Strømberg (født i 1972) til samme idrett, men det skal vi komme tilbake til. Begge har for øvrig bakgrunn fra friidretten.

Hvorfor bob?

Når man tenker på utøvere innen den relativt lille idretten bob er det først og fremst ett spørsmål som reiser seg. Hvordan i alle dager bestemmer man seg for å begynne med bob?

Vi lar Kildal svare.

– Etter videregående startet jeg på ingeniørhøyskolen i Oslo. Der gikk også Espen Roth, som jeg kjente fra friidretten. Han spurte meg rett og slett en dag om jeg ville være med på bob, noe jeg sa ja til. Der gjennomgikk jeg noen tester, som viste at jeg skjøv godt. Dermed var jeg med, forteller Peter Kildal, og refererer til en periode på høsten 1994.

Godt feilvalg

Det skal legges til at Kildal etter kort tid hoppet av ingeniørstudiene, og i stedet startet på BI. Men det var et bra feilvalg. For hadde han ikke begynt på ingeniørskolen, hadde det neppe blitt noen bob-karriere.

– Stort sett alle som ble rekruttert til bob-satsingen på den tiden, kom fra friidretten. Dette fordi eksplosivitet og hurtighet er viktig. Får du ikke en bra start i bob, så henger du ikke med. Så enkelt er det, forteller Peter.

I friidretten var det kule og diskos Trollåsen-gutten satset på, men han var også en bra sprinter. I boben var Peter det som kalles starter. Det vil si at han er bakerst av de fire, og den siste som hopper opp i boben.

– Det gikk veldig bra i starten. Vi fikk blant annet bronse i junior-VM. I bob er du junior til fylte 26 år. Vi fikk også en 12. plass i et mesterskap. Det var en utrolig tid. Selv om bob er en liten idrett i Norge, så er den stor ute i verden. Det å reise rundt ganske anonymt for egen del, men se hvordan utøverne fra andre land ble beundret og behandlet, det var ganske spesielt, minnes han.

Det er sikkert mange som lurer på hvorfor Norge ikke stilte i bob på hjemmebane i Lillehammer 1994. Årsaken er ganske enkelt fordi de ikke klarte å kvalifisere seg. Og det var langt fra noen selvfølge at det ble norsk bob-deltakelse i 1998 også.

Siste liten

– Nei, det skjedde først i det aller siste uttaket, da vi lå akkurat på vippen til å komme med i henhold til uttaksreglene. Å få beskjed om at du skal få lov til å delta i OL, kan vel best sammenlignes med å vinne i lotto. Det var for øvrig vi og en hopper som nok ble hakket mer kjent, Espen Bredesen, som var de siste som ble tatt ut. Jeg husker at VG gjorde et nummer ut av det, fortelle Kildal.

Dermed var det å finne riktig størrelse på OL-utstyret, før kursen ble satt mot Japan og Nagano.

– Ja det var noen utrolige dager, og jeg minnes det med bare glede. Var en utrolig stemning, og så mye folk. Som nevnt tidligere var bob populært, så konkurransene var godt besøkt. De var også populære tv-øvelser. Jeg leste et sted at det var nest mest sett etter kunstløp. Bob er jo en skikkelig action-sport som folk liker. Nagano var et minne for livet, sier Peter Kildal.

Den norske 4-bob endte for øvrig som nummer 17 til slutt.

Streng arbeidsgiver

Meningen var egentlig at både Kildal og Ole Christian Strømberg skulle sitte i boben som kvalifiserte seg til OL i 2002. Men slik ble det ikke.

– Da vi kom til sesongen 00/01 var jeg blitt såpass voksen at det var på tide å få seg en jobb. Jeg prøvde å kombinere jobb og bob, men da jeg spurte arbeidsgiveren min om tre måneder fri på vinteren, var svaret klart: NEI! Dermed ble det ikke noen satsing mot OL 2002 for min del. Det var en tøff avgjørelse å ta den gangen, sier Kildal.

I Norge blir man rett og slett ikke rik av å kjøre bob. Enkelte ganger hadde de ikke en gang råd til å delta i alle verdenscup-løpene som ble arrangert.

Bob-karrieren til Kildal var imidlertid ikke helt slutt. Det ble et nasjonalt comeback i 2004.

– Da stilte vi opp i NM med samme mannskap som i Nagano, og vant svært så lett. Det var vi veldig fornøyd med, sier Peter Kildal.

Gamle kjente

En som hadde blitt med på laget etter OL i 1998 var altså allerede nevnte Ole Christian Strømberg. Også han var en meget bra friidrettsutøver, hvor han konkurrerte for Ski IL. Han bodde imidlertid på Greverud, hvor han kom som 15-åring.

Også for Strømberg var det gamle kjente som gjorde at han ble bob-kjører.

– Jeg hadde vel egentlig trappet ned friidrettssatsingen, men dro for å trene litt med gamle kjente, blant annet Peter. Vi både var og er gode venner. De som satset på bob med tanke på OL i 2002, ville ha meg med på laget. Som Peter sa jeg ja, tok noen fysiske tester som var bra, og dermed var vi i gang, forteller Ole Christian Strømberg.

Å kalle testresultatene bra er ingen overdrivelse, de var veldig bra. Greverud-gutten var i sin tid en allsidig friidrettsutøver, noe som gjorde ham til en av Norges beste 10-kjempere. Han var også en del av landslaget.

– Å drive med bob, er et adrenalinkick på høyt nivå. Alle vi som drev med det den gangen hadde grunnlaget, pluss bra treningskultur. Og så var vi dønn seriøse. Husk at vi hadde faste jobber ved siden av, så det var steinharde prioriteringer som måtte gjøres. Men jeg angrer ikke et sekund. Vi reiste mye rundt og jeg fikk mange gode venner. Det var kjempespennende, sier Strømberg.

Kjempeopplevelse

Heller ikke denne gangen var firerbob blant de første utøverne som ble tatt ut. Nok en gang lå de akkurat på vippen, men de fikk klarsignal til slutt.

– OL var en glede. OL-deltakelse hadde jo vært målet hele veien, og det vi levde for. Vi hadde en del plasseringer rundt topp 10, og det holdt akkurat, sier Ole Christian.

Og hvis vi har glemt å skrive det tidligere, så var Salt Lake City i USA vertskap for OL i 2002. Landet der alt er stort.

– Det stemmer godt ja, for OL i Salt Lake City var en kjempeopplevelse, jeg vil nesten beskrive det som galskap. Når du beveget deg rundt i byen i OL-antrekket følte du deg som en superstjerne. Det var autostradaer med folk, ja det var noe helt spesielt. Og selve konkurransen da, jeg har aldri konkurrert foran så mange folk. Men jeg klarte å komme inn i den såkalte OL-bobla. Har aldri løpt så fort som under OL-konkurransene. Så at jeg klarte å prestere maksimalt under et slikt press, er noe jeg er stolt av i etterkant, sier Strømberg.

Selv om Strømberg og de andre gjorde sine saker greit, ga ikke det utslag i den offisielle resultatlisten. Der står Norge oppført som disket.

Laglederglipp

– Årsaken til det er komisk, eller skal vi kalle det tragisk. Det er fire omganger i bob, og før alle omgangene skal boben fremstilles for teknisk kontroll. Før den siste omgangen, så glemte de norske laglederne klokka. Dermed ble ikke boben fremstilt for teknisk kontroll, og laget ble dermed automatisk disket fra hele konkurransen, forklarer Ole Christian.

Etter OL-sesongen var det over for bob-karrieren også Strømberg sin del.

– Da hadde jeg trent og konkurrert i alle år siden jeg var 12. Nå hadde jeg blitt 30, og fant ut at det var tid for å gjøre andre ting. Men jeg ville ikke vært den tiden foruten, hverken friidrettsdelen eller bob, avslutter Ole Christian Strømberg.

Både Strømberg og Kildal følger ifølge dem selv litt med på bob og resultatene. Og ikke minst har de fortsatt mange gode venner fra den tiden. Kildal jobber i dag som finansiell rådgiver i Vertu Kapitalforvaltning, mens Strømberg er kjemiingeniør.

Så får tiden vise om vi i fremtiden kan skrive om flere lokalt forankrede OL-deltakere i bob. Det er vel kanskje tvilsomt.

PS! Noen vil muligens tenke at syv historiske er feil, siden det er fire i en bob, og to OL. Men Arnfinn Kristiansen var pilot (styrer) i boben både i1998 og 2002. De to andre sammen med Kildal i 1998 var Jørn Stian Dahl og Dagfinn Aarskog. De to andre sammen med Strømberg var Bjarne Røyland og Mariuz Musial.