Bredden kan ikke vente mer
– Det er leit at eliten blir rammet, men nå må bredden i Kolbotn IL få slippe å holde seg lenger, skriver OAvis-redaktør Eskil Bjørshol.
Publisert
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Innholdet representerer skribentens meninger.
Mandag morgen kom det en fotballbombe fra kommunedirektør Øyvind Henriksen. Etter mye om og men har kommunen omsider fått et kostnadsoverslag for bygging av et anlegg for toppfotball på Sofiemyr kunstgress.
Innholdet var nedslående.
Skal anlegget bygges slik det var tenkt, vil det koste 90 millioner kroner. Det er over 42 millioner kroner mer enn de 47 millionene det var budsjettert med.
Tallet er sjokkerende høyt og nå drar Henriksen i nødbremsen.
I stedet for å finne nesten 50 friske millioner foreslår han en budsjettøkning på 7,5 millioner kroner for å realisere et nedskalert prosjekt. Det vil sikre Kolbotn IL et ordentlig garderobebygg med rennende vann og toaletter. Det vil være et historisk løft for alle som er involvert i breddefotball på Sofiemyr.
Anlegget har tross alt aldri hatt noe så enkelt som toaletter, og det er på høy tid å få dette på plass.
Hvis det nye forslaget får støtte politisk, betyr det et enklere anlegg som ikke er godkjent for elitefotball. Det er selvsagt leit at eliten blir rammet, men nå må breddefotballen få slippe å holde seg lenger.
Kolbotns eliteprosjekt på kvinnesiden har de siste årene vært et skjørt byggverk. De har vært gjennom både økonomiske problemer, to nedrykk og organisatoriske omveltninger. I skrivende stund kjemper de for å unngå nedrykk til 2. divisjon. Ingen vet om klubben spiller i Toppserien, 1. divisjon eller lavere divisjoner om fem eller ti år.
Bredden skal på sin side ivareta barn, unge og voksne i årene som kommer. Uansett resultater på banen. Nettopp derfor er det særdeles viktig og helt riktig at kommunedirektøren og politikerne først og fremst prioriterer å lande et skikkelig anlegg for bredden. Det handler om noe så enkelt som at tusenvis av Kolbotn-spillere og hundrevis av tilreisende lag har et sted å gå på do.
Jeg synes det er tragisk at fotballen i Kolbotn har havnet i denne skvisen. Samtidig virker man nå å stå overfor et klassisk spørsmål: Hva er kjekt å ha, og hva er faktisk nødvendig?
Hvis valget står mellom å prioritere bredden nå eller å håpe at man finner penger til begge deler i fremtiden, bør det være et enkelt valg.
Det har vært nok kanskje i dette prosjektet. Nå må bredden prioriteres.
