Hilsen fra ordføreren – midt i beste overgangsalder

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. 

Jeg er ordfører. Jeg leder møter, holder taler og representerer på vegne av fellesskapet. Og så er jeg – helt samtidig – i overgangsalderen.

Det betyr at jeg det ene øyeblikket kan diskutere kommunebudsjett og langsiktig planlegging, før jeg i neste øyeblikk lurer på om det plutselig ble sommervarme i møterommet. Det ble det ikke. Det var bare meg. Det er også bare meg som glemmer navn og hva møtet jeg var i for ti minutter siden handlet om. Takk og lov for gule lapper, kalender og notatbok. Og vifte!

Overgangsalderen kommer nemlig snikende. Den banker ikke på, den bare flytter inn. Med hetetokter, søvnløse netter, konsentrasjon som kommer og går (mest går) – og en følelsesmessig kort lunte som absolutt ikke står på valgprogrammet.

Dette er ingen sykdom. Men det kan gjøre deg ganske syk av og til.

«Det er jo helt normalt»

Altfor lenge har overgangsalderen vært behandlet som et litt pinlig kvinneanliggende. Noe man helst ikke snakker så mye om – og i hvert fall ikke på jobb. Mange kvinner møter fortsatt et velment, men frustrerende: “Det er jo helt normalt.”

Det er mye er normalt: Forkjølelse, migrene og ryggsmerter også. Det betyr ikke at vi later som det ikke påvirker hverdagen.

Den 23. april skal Stortinget stemme over om hormonbehandling ved overgangsalder i større grad skal kunne dekkes på blåresept. Det høres teknisk ut, men konsekvensene er alt annet enn det.

For noen kvinner kan riktig vurdert og godt fulgt opp hormonbehandling være forskjellen på å fungere – og å gå rundt i en konstant kombinasjon av jetlag, indre badstue og glemsel. Det handler ikke om forfengelighet eller “quick fix”, men om livskvalitet og arbeidsevne.

Lommeboka kan avgjøre

I dag er det i stor grad lommeboka som avgjør. Noen får god hjelp, andre betaler mye og altfor mange lar være å søke behandling i det hele tatt. Det er vanskelig å forene med tanken om et likeverdig helsevesen.

Og la oss være ærlige: Overgangsalderen er ikke akkurat et sjeldent fenomen. Den rammer halvparten av befolkningen. Likevel later vi fortsatt som om den kom overraskende.

Det er på tide å slutte med det.

Å ta overgangsalder og kvinnehelse på alvor er verken radikalt eller kontroversielt. Det er ganske enkelt fornuftig. Samfunnet trenger kvinner som kan stå i jobb, bruke kompetansen sin – og slippe å late som om alt er helt fint mens svetten renner og nattesøvnen er borte.

Som ordfører vil jeg at vi skal snakke mer om dette. Med kunnskap, respekt – og gjerne litt humor. For ler vi ikke litt av det, kan det bli tungt. Og overgangsalderen er tung nok i seg selv. Jeg har bedt kommunedirektøren se på at kommunen internt også lager et opplegg for våre kvinnelige ansatte.

Avstemmingen på Stortinget 23. april er en mulighet til å vise at kvinnehelse tas på alvor også i praksis. Ikke bare i festtaler, men i faktiske ordninger som gjør hverdagen bedre for mange.

Hilsen Cecilie Pind - en ordfører i sin beste overgangsalder – med både ansvar, engasjement og en vifte lett tilgjengelig.