Lokale vaktbikkjer slipper ny kalender
De har gått fra å være et hår i suppa til en respektert stemme i lokalmiljøet. I år har de minst 40 grunner til å feire.
I fire tiår har de samlet historier som ellers kunne gått tapt. Nå feirer historielaget jubileum og slipper enda et kapittel av Oppegårds historie.
Det er blitt en fast novembertradisjon. Når julen nærmer seg, dukker Oppegård historielags kalenderårbok opp i butikkhyllene. I år er det 36. gangen, og denne gangen har historielaget ekstra god grunn til å feire.
For samtidig som årets kalender er klar for salg, markerer laget sitt 40-årsjubileum.
En historie alle har et forhold til
Årets kalenderårbok har fått tittelen «Vår skolehistorie», og tar for seg skoleutviklingen i tidligere Oppegård kommune, fra omgangsskolenes tid og helt fram til dagens skoler.
Boken spenner over flere hundre år med lokal oppvekst og undervisning.
– Vi har jo skrevet om skoler enkeltvis gjennom årene, men dette er første gang vi skriver om bare skoler, forteller Ole Endresen, som sammen med Severin Breivik har ledet arbeidet med kalenderen.
Tolv skoler har fått hver sin måned, mens den gule trebygningen i Kapellveien har fått plass på kalenderens siste side.
Breivik mener historielaget har truffet et tema som angår de aller fleste.
– Det er ganske viktig at vi velger et tema som kan engasjere folk. Alle har jo gått på skole. De fleste voksne har i hvert fall barn som har gått på skole eller går på skole, sier han.
Gjennom årene har utgivelsene samlet hundrevis av sider med artikler og gamle fotografier fra hele bygda.
– Hvis du ser på disse kalenderne, blir de på en måte et kapittel i Oppegårds historie, påpeker Endresen.
For Severin Breivik handler arbeidet også om å sikre at lokalhistorisk kunnskap ikke forsvinner med dem som sitter på den.
– Her har vi med mye nytt stoff som ikke ville blitt tatt vare på hvis ikke vi samlet det, sier han.
Årets julegave?
Selve kalenderen er resultatet av et omfattende dugnadsarbeid, med bidrag fra en rekke lokalhistorisk interesserte, blant dem flere tidligere lærere i kommunen.
Ingen får lønn eller honorar for arbeidet, og overskuddet fra salget går til historielagets drift. Trofaste annonsører og sponsorer bidrar til å holde trykkekostnadene nede.
Prisen er satt til 130 kroner, og kalenderen selges blant annet hos Norli, på biblioteket og i flere lokale butikker. Flere av utsalgsstedene har selvbetjening med Vipps.
– Fremfor alt synes jeg at ethvert hjem som har barn på skolen, bør ha den. Det bør være den beste selgeren i år. Den hører hjemme i ethvert hjem, sier Endresen.
Og han er ikke i tvil om at den også egner seg under juletreet.
– Det er i høyeste grad årets julegave. 130 kroner er en lav pris i forhold til det viktige innholdet. Du får tre liter drivstoff for det nå, sier Endresen.
Fra juleselskap til historielag
Historien om historielaget begynte faktisk også i førjulstiden.
I 1983 var Terje Fredriksen 31 år gammel og engasjert i lokalpolitikken. Under et juleselskap hos daværende leder av kulturutvalget møtte han blant andre Else Slaatten, som jobbet ved kommunens kulturkontor.
De to kom i prat om noe de mente manglet i Oppegård.
– Vi kunne ikke leve med at Oppegård var den eneste kommunen uten historielag. Dagen etter begynte vi å ringe rundt til personer vi mente kunne være interessert i å delta i en arbeidsgruppe, forteller Fredriksen.
Dermed gikk det ikke lenge før historielaget ble stiftet, og Fredriksen gikk inn i sin første periode som formann. Nå er han inne i sin tredje periode, 40 år etter stiftelsen.
Siden den gang har historielaget samlet, dokumentert og formidlet historier om alt fra gamle veifar og kulturminner til stedsnavn, bygninger og menneskene som har bodd her.
Fra bølle til bestevenn
Men fire tiår med lokalhistorisk arbeid har ikke bare vært en dans på roser.
Da Terje Fredriksen skulle holde et foredrag om historielagets utvikling i Rotary, fant han en passende overskrift fra NRKs program om hundedressur, med tittelen «Fra bølle til bestevenn».
For historielaget har gjennom fire tiår vært en vaktbikkje for lokale kulturminner i møte med utbygging og forandringer.
– Det synes vi passer godt på den 40-årige historikken vi har. Det har vært en periode hvor vi på en måte ble sett på som sand i maskineriet, som bare lagde trøbbel og prøvde å blande oss inn i politiske spørsmål, forteller Fredriksen.
Etter hvert har historielaget opparbeidet seg en annen posisjon, og er i dag en høringsinstans i saker som berører kulturminner.
Foreningen blir jevnlig invitert til å gi innspill i lokale areal- og byggeplaner.
– Etter hvert har det blitt mer og mer forståelse for at kulturminner er noe man må ta vare på for å bevare sin lokale identitet og ta vare på kulturen sin, forteller Breivik.
Ikke bare mimring
De tre ildsjelene forteller at ambisjonene helt fra starten var å skape et historielag som skulle være mer enn en møteplass for nostalgikere.
– Vi hadde ikke tenkt å bli en slik gubbeforsamling som sitter og bare mimrer om fordums tid og barndommen vår. Vi ville prøve å jobbe mer systematisk med kulturminner og dokumentere verneverdige forhold i kommunen, forklarer Fredriksen.
Et av de viktigste arbeidsområdene har vært å bevare gamle ferdselsårer, og Fredriksen beskriver Oppegård som et samferdselshistorisk museum i naturen, hvor oldtidsveier, kongevei og nyere veier forteller om utviklingen gjennom århundrene.
– Vår del er å fortelle folk at nærområdene våre er verdifulle. Det er masse severdigheter og mange ting man kan berike seg med når man går tur med bikkja, løper en joggetur eller tar en søndagstur med barna, sier han.
Feirer seg selv
40-årsjubileet markeres med en festaften for medlemmer og inviterte gjester, der også ordføreren står på gjestelisten.
Det blir taler, underholdning, mat og drikke, men også anledning til å oppsummere hva historielaget har oppnådd gjennom fire tiår. Og selv med 36 kalenderårbøker bak seg er det ingen grunn til å tro at historielaget snart går tom for stoff.
– Det er viktig å få dokumentert disse tingene, fordi det gir tilhørighet og forståelse for den virkeligheten man bor og lever i, sier historielagsleder Fredriksen.