COFFIN STORM: Ole Jørgen Moe (venstre), Olav Knutsen (midten/bak), Gylve Fenriz Nagell (høyre/foran) Bildet er tatt i Gjersjøskogen, på vei til den såkalte Alban-bukta.

Lokale legender med nytt band

Bak bandet Coffin Storm står det lokale navn med internasjonal legendestatus. Les og lytt her.

Publisert Sist oppdatert

Er det én ting Kolbotn er kjent for utenfor landegrensene, så er det knallhard musikk. 1410 har nemlig fostret noen av de aller største metalprofilene som finnes, og en rekke lokale band har stjernestatus langt utenfor Norge.

En av de desiderte største, mest anerkjente og myteomspunnede er Gylve «Fenriz» Nagell, oppvokst på Kolbotn og hjerte og hjerne i bandet Darkthrone, hvor han er både trommeslager, gitarist og vokalist.

Han er også kjent for å holde en svært lav offentlig profil, noe som blant annet resulterer i at han kategorisk avslår å spille konserter. 

Å snakke med en lokalavis for Oppegård, selv om han tidligere har innrømmet å ha et slags kjærlighetsforhold til Oppegård Avis, er helt uaktuelt. Med andre ord er det bare å glemme et intervju med den sky artisten.

Startet på Hølet

Heldigvis består Coffin Storm også av to andre meget profilerte metal-skapere, henholdsvis Ole Jørgen Moe og Olav Knutsen.

Moe er tidligere kjent fra bandene Aura Noir, Dødheimsgard og Cadaver, samt som gjesteartist for Darkthrone, og har tidligere spilte live for blant andre Gorgoroth og Immortal.

Olav Knutsen, også han fra Kolbotn, er kjent fra en rekke andre norske band i metal-sjangerne, som for eksempel Infernö, Lamented Souls og Nekromantheon.

Klarte å overtale

Ole Jørgen Moe er i motsetning til Darkthrone-Nagell ikke ubekvem med presseprat. Han tar oss raskt gjennom oppstarten av det nye bandprosjektet.

– Den lange versjonen er at Olav og jeg har spilt sammen siden vi drev og gikk på Hølet på Tårnåsen rundt 1990. Det bandet vi har gjort mest med, Lamented Souls, inneholder derimot mange opptatte mennesker, og siden vi savnet å spille sammen, så ble det slik for oss to. Det startet med en gang i uka, og etter stund så tenkte vi at det hadde vært moro å spørre Gylve om å bli med, forteller Moe til Oppegård Avis.

Han er ingen enkel kar å overtale til noe han ikke vil, men Moe og Knutsen klarte etter hvert å få lokket ham med, ved å overbevise ham om at dette skulle være et rent Kolbotn-produkt og prosjekt. Det var musikk i ørene til Kølabånn-patriot Nagell.

– Det var jo aldri ment som et kjempeseriøst prosjekt i utgangspunktet, men det har kanskje sklidd litt i den retningen. Og med Gylve på laget, så er det også lettere å få gitt det ut, så vi hadde vel omtrent platekontrakt før låt nummer tre var ferdig. Sånn sett er det blitt litt mer seriøst, forteller Moe.

METAL-BALL: Det er musikk gutta ble kjent for, men de er slett ikke helt ueffne med lærkula heller. Her fra en trening i 2015.

Slipp i Oslo

Slippdatoen er ikke tilfeldig valgt. Selvsagt er det på langfredag, som er midt i det aller helligste - altså Infernofestivalen i Oslo. De som vet vet. 

– Det blir slipp på Kniven, hvor jeg og Olav spiller gjennom plata og er DJ-er i etterkant. Da blir det feiring, forteller Moe, som bokstavelig talt pusher 50 akkurat den dagen.

– Kan man gjøre det greit økonomisk på et sånt slipp, eller er det å tro på julenissen?, spør Oppegård Avis.

– Det er vanskelig å si, men sjansen øker med at Gylve er involvert. Han er svær, sier Moe, som altså ikke er noen nobody i metalmiljøet selv.

Han har for øvrig en siste fun fact om prosjektet - som tross alt ble solgt inn som et rent Kolbotn-prosjekt.

– Det er jo Kolbotn-trommisene Christian Holm fra Nekromantheon og Kristian Valbo fra  Obliteration, som henholdsvis har tatt promobildene til bandet og laget coveret på skiva, så det er tvers gjennom 100 prosent Kolbotn dette, forteller han entusiastisk.

(Saken fortsetter under bildet)

PLATECOVER: Selv om det ikke gå all verdens med plater lenger, er cover-kunsten virkelig til å sette pris på fortsatt.

En slags epilog

PS 1: Navnet Alban-bukta ved Gjersjøen - i nærheten av det legendariske Slengtauet - skal etter sigende ha fått navnet navnet sitt på grunn av at den kjente svenske artisten Dr. Alban ble spilt på hissig repeat på boom blasteren der nede, mens gutta koste seg. I tillegg sies det at nåværende ansvarlig redaktør i Oppegård Avis, Thomas N. Witsø-Bjølmer, skal ha vært hovedarkitekten bak byggingen av noen flytebrygger der nede. Det sistnevnte er i dag bortimot uforståelig at skal være sant... 

PS 2: I motsetning til hva som er vanlig innen journalistikk, lar vi disse opplysningene stå uten å sjekke verken troverdighet og legitimitet, for det er rett og slett for gode historier til å la eventuell fakta ødelegge. Ikke er det skadelig for noen om det skulle være pølsevev heller.

Har du lyst å fylle øregangene dine med deilig, lokale metal? Vel bekomme:

Powered by Labrador CMS