– Det er lett å se alt dette i etterpåklokskap

– Jeg reagerer på at utvalgsleder Camilla Hille (V) i praksis legger all skyld på Høyre når det gjelder manglende vedlikehold av skolebyggene i Oppegård. Jeg er uenig med henne om dette, sier Høyre-politiker Helge Marstrander fra Greverud.

– Hvorfor mener du at Oppegård Høyre, som har vært i posisjon i Oppegård kommune i 51 år, ikke kan beskyldes for det?

– Fordi alle partier i Oppegård har vært enige om tiltaksplan for alle skoler og øvrige kommunale bygg (red. anm.: Her mener Marstrander kommunens egen tiltaksplan for skolene, ikke det som er beskrevet i tilstandsrapportene fra Reinertsen AS i 2015). Venstre, som er Hilles parti, har også stemt for tiltaksplanen for skolene. Ingen partier har fremmet noe alternativ til tiltak eller vedlikehold. Jeg er enig i at situasjonen på enkelte av skolene i Oppegård ikke er bra og at mer kunne ha vært gjort på disse skolene tidligere, men det er lett å se alt dette i etterpåklokskap, sier Marstrander.

Han påpeker at Camilla Hille ikke kan legge utelukkende skyld på Høyre når det dreier seg om enstemmige vedtak.

Her kan du lese Camilla Hilles tilsvar: – Reinspikka løgn!

Les også: Fikk store overraskelser på skolene i Oppegård

Behov for tiltak i 2015-2019: over 63 millioner kroner

Over 63 millioner kroner burde settes av til strakstiltak på seks skoler i kommunen, ifølge tilstandsrapportene fra Reinertsen AS fra høsten 2015, som ble utført på bestilling fra Oppegård kommune.

Rapportene avdekket mange alvorlige feil og mangler på skolene, og dokumenterte at tilstanden på tre av de seks barneskolene (Sofiemyr, Greverud og Kolbotn) samt to av de tre ungdomsskolene (Hellerasten og Fløysbonn) i kommunen var mest kritisk.

Flere av skolene i Oppegård måtte rives og totalrehabiliteres innen 2019 som følge av det enorme behovet for tiltakene, men på grunn av forskriftskrav og/eller fare for liv og helse ble det anbefalt å sette i gang med straks- og midlertidige tiltak, som var kostnadsberegnet til over 63 millioner kroner.

Dårlig inneklima, problemer med fuktighet, trekk og ventilasjon, samt brann- og bygningsmessige avvik var noe av det som måtte rettes straks, innen ett år (innen 2016).

Rapporten beskrev også midlertidige og langsiktige tiltak. Midlertidige tiltak handlet om tiltak som burde ha vært utbedret av kommunen om to til fem år etter at rapporten ble utført, det vil si innen 2017-2020. 

Les også: Sjekk hva som måtte gjøres på din skole i perioden 2015-2019

Lagde egen tiltaksplan og bevilget kun 11,6 millioner

Til tross for skrikende behov for disse tiltakene, valgte kommunen å lage sin egen tiltaksplan for de aktuelle skolene.

I 2015 vedtok kommunestyret i Oppegård å avsette kun 11,6 millioner kroner til drifts-, vedlikeholds- og oppgraderingstiltak på de fem skolene, basert på kommunens egen tiltaksplan, inkludert noen av de tiltakene fra rapporten til Reinertsen.

Daværende kommunalsjef Espen Dag Rydland sa at det var forsvarlig å fortsette driften på alle skolene i Oppegård i fire år til, forutsatt at fire av de fem skolene med størst behov for tiltak skulle få nye eller totalrehabiliterte bygg innen 2019.

Tilstanden på de enkelte skolene i Oppegård har blitt kritisk de siste årene. En ansatt ved Sofiemyr skole varslet kommunen i mars i fjor om vond lukt i paviljong fire, og utfordringer i forhold til helse og inneklima. Senere ble det påvist muggsopp i alle kontrollerte rom på skolen.

Til tross for så omfattende problematikk med inneklima på Sofiemyr skole, påstod kommunen ved kommunalsjef Ellen Wibe at situasjonen ble håndtert riktig og i henhold til arbeidsmiljølovens og nasjonale krav til innemiljø.

De igansatte tiltakene med blant annet renvask av overflatene to ganger i året og lapping av taket etter taklekkasjene, har ikke stoppet problemet. Etter flere lekkasjer og funn av muggsopp utover høsten, fortsatte driften av skolen.

Les også: – Kravene er oppfylt

Alt skulle ha vært ferdigstilt innen 2019

Like før kommunevalget i 2019 var situasjonen på fire av de fem skolene fortsatt uavklart. De siste fem årene har Oppegård Avis skrevet om flere lekkasjer, funn av muggsopp, brann- og bygningsmessige avvik på disse skolene, men det ble bevilget midler kun til prosjektet "Ny barneskole på Kolbotn". Sistnevnte skulle stå ferdig i 2019, men blir først ferdigstilt i april 2021 hvis alt går etter planen.

På Greverud skole ble det tatt i bruk midlertidige brakker for å øke skolekapasiteten med to klasserom og erstatte deler av SFO-lokalene i påvente av langsiktige tiltak.

I desember 2019, da Høyre mistet posisjonen etter valget, vedtok flertallspartiene i Nordre Follo (Ap, MDG, V, SV, Sp og KrF) å utsette alle prosjektene i tidligere Oppegård med unntak av "Ny Kolbotn skole".

Les også: Foreløpig budsjettsprekk på 88 millioner kroner

– Prosessen må starte nå

Høyre var i posisjon frem til høsten 2019. Innen den tid skulle den nye idrettshallen på Sofiemyr og alle de planlagte skoleprosjektene på Sofiemyr, Greverud og Kolbotn være ferdigstilt.

– Det er svært beklagelig at flertallspartiene i Nordre Follo (Ap, MDG, SV, V, Sp og KrF) utsetter bygging av de planlagte skoleprosjektene i Oppegård. De er allerede på overtid og prosessen må starte nå, sier Marstrander.

– Hvilke prosjekter mener dere bør prioriteres?

– Kolbotn skole må realiseres og ferdigstilles som planlagt. Jeg liker aldri budsjettoverskridelser, men det blir dyrere å utsette dette prosjektet. I tillegg må det settes i gang med bygging av Fram ungdomsskole med idrettshallene og en ny barneskole på Sofiemyr. Frem til den sistnevnte står ferdig, bør det vurderes å settes opp midlertidige brakker for elevene og ansatte. Jeg er ingen byggteknisk ingeniør, men jeg tviler på at det kan gjøres tiltak på Sofiemyr skole som kan forbedre situasjonen vesentlig innen kort tid. Greverud skole bør også utvides og rehabiliteres som planlagt, sier Marstrander.

Les også: – Fuktskader må avdekkes og løses

Foreslo å forsere byggingen av Finstad barneskole med flerbrukshall istedenfor skolene i Oppegård

– Hvorfor har Høyre ikke foreslått å sette i gang med bygging av Sofimyr skole eller Fram ungdomsskole med Crossover ved den siste budsjettbehandlingen i desember, men i en annen sak behandlet samme dag foreslo dere (på vegne av H, FrP, PP og Rødt) å forsere byggingen av Finstad barneskole med flerbrukshall?

– I debatten under budsjettmøtet og i møter i forkant av det var det store diskusjoner relatert til posisjonpartienes forslag om å stoppe alle prosjekter. Vi stemte mot det. Å følge opp videre med å fremme masse forslag som vi vet vi vil tape er ikke konstruktivt, og ville gjort møtene svært mye lenger enn de allerede er. Forslaget om å forsere bygging av Finstad skole ble på mange måter en "prøveklut" for oss når posisjonen ikke engang der ville akseptere å fortsette som planlagt. Der var riving allerede startet og gravemaskiner stod klare, sier Marstrander. 

Les også: Bekymret for inneklima på barneskolen

– Jeg ville være bekymret

– Kunne du akseptere å ha en arbeidsplass i minst fem år i en bygning med dårlig inneklima, muggsopp i alle kontrollerte rom og dårlig ventilasjon?

– Jeg ville ha vært bekymret, sier Marstrander.

– Hvorfor har dette blitt akseptert på skolene?

– Ifølge rådmannen var det ikke helseskadelig å ha disse skolene i drift, sier han.

– I svarene dine legger du mye skyld på administrasjonen som har vurdert situasjonen som forsvarlig. Mener du at administrasjonen har villedet dere og kommet med feilaktige vurderingene av skolenes tilstand gjennom sine egne tiltaksplanene siden 2015?

– Det har ikke jeg grunnlag for å si, sier Marstrander.

Les også: Rystet over behovet på skolene

Legger skyld på administrasjonen

– Hva synes du om at Oppegård Høyre, som var i posisjon i alle disse årene, ikke har foreslått å bevilge det anbefalte beløpet på 63 millioner kroner til nødvendige tiltak på skolene i 2016-2019, eller sørget for midlertidige brakker slik at elever og ansatte skulle få et godt innemiljø og sikkerhet i forhold til brann og rømming?

– Vi har fulgt opp de faglige vurderingene i kommunens egen tiltaksplan og anbefalingene fra rådmannen, sier Marstrander, som satt i FAU på Hellerasten og Tårnåsen skoler i til sammen 14 år.

– Mener du at dere ikke visste om den reelle situasjonen på disse skolene?

– Det lå ingen annen informasjon enn den jeg har nevnt tidligere, som tydet på at situasjonen på disse skolene ikke var forsvarlig, sier Marstrander.

Han har vært lokalpolitiker for Høyre siden november 2018 da han ble valgt inn som varamedlem i UMP Oppegård (utvalget for miljø og plan). Etter kommunevalget i fjor høst er Marstrander representert i både formannskapet og kommunestyret i Nordre Follo.

– Har du vært på befaring på de skolene med størst behov for tiltak?

– Nei, jeg har dessverre ikke hatt mulighet til å reise på befaring på grunn av jobbsituasjonen, men det kan Camilla Hille (V) gjøre. Som utvalgsleder får hun 40 prosent av ordførerlønn til frikjøpt tid, sier Marstrander.

Les også: SFO-bygget på Sofiemyrtoppen er stengt

Skoler og barnehager lavest prioritert

For fire år siden skrev Oppegård Avis at av alle tjenesteområdene var det grunnskolen og barnehagen som var lavest prioritert i Oppegård. På disse to områdene ble det brukt mye mindre penger enn en gjennomsnittlig kommune brukte, mens det ble investert mest i pleie og omsorg, også mye mer enn det en normal norsk kommune gjorde. Oppegård var på nestsiste plass i hele landet når det gjelder bruk av driftsmidler for barn. Bare Sørum kommune bruker litt mer penger per elev enn Oppegård.

– Hvorfor valgte dere å investere mest i eldre istedenfor barn og unge?

– Det blir feil å fremstille det som om vi velger det ene fremfor det andre. Kommunen må forholde seg til de økonomiske rammer vi har. Store investeringer til utvidelse av sykehjem og nye omsorgsboliger er gjennomført. Vedtatte nye investeringer i skoler og idrettshaller ville gitt et riktig og viktig løft for barn og unge, men er dessverre blitt stoppet av posisjonspartiene. Når det gjelder drift og vedlikehold av skoler, har vi fulgt opp anbefalingene fra administrasjonen. Forklaringen fra rådmannen vedrørende bruk av driftsmidler for barn, var at det var vesentlig enklere og billigere å drifte skoler i en så liten kommune som Oppegård enn i de store, geografisk spredte kommunene, sier Marstrander.

– Mener du at det ble investert nok for å dekke behovet på skolene?

– Jeg skulle gjerne ønske å investere mer, men vi måtte forholde oss til de økonomiske rammene, sier Høyre-politiker.

Les også: – Hvor går grensen for hva som er forsvarlig?