150 MILLIONER KRONER HVERT ÅR: «En forsiktig modell basert på boligtyper og snittpris per kvadratmeter, med et bunnfradrag på 2 millioner og en trinnvis økning av skatten fra 1 til 4 promille per år, kunne gi kommunen anslagsvis 150 millioner friske kroner inn i budsjettet hvert år», skriver MDG-politikerne Jon-Finngard Moe og Maja S. K. Ratkje. Foto: iStock
150 MILLIONER KRONER HVERT ÅR: «En forsiktig modell basert på boligtyper og snittpris per kvadratmeter, med et bunnfradrag på 2 millioner og en trinnvis økning av skatten fra 1 til 4 promille per år, kunne gi kommunen anslagsvis 150 millioner friske kroner inn i budsjettet hvert år», skriver MDG-politikerne Jon-Finngard Moe og Maja S. K. Ratkje. Foto: iStock

Trenger vi eiendomsskatt i Nordre Follo kommune?

«Er økonomien i Nordre Follo så god at vi kan forsvare å være én av 37 kommuner i Norge som ikke har eiendomsskatt?» skriver lokalpolitikerne Jon-Finngard Moe og Maja S. K. Ratkje fra Nordre Follo MDG i et debattinnlegg.

Publisert

Dette innlegget representerer kun oss selv, og ikke holdningen til samarbeidspartiene i Nordre Follo.

Vi var med på å vedta budsjettet for Nordre Follo kommune onsdag 17. desember 2020 og er glade for gjennomslag for flertallspartienes forslag. Eiendomsskatten ble ikke et tema på dette møtet, da de fleste partiene gikk til valg på å ikke innføre denne.

Både i forkant og etterkant av budsjettvedtaket er det mange grupper som er misfornøyde. Kutt i omsorgstjenester og sykehjemsplasser engasjerer mange. De som leser budsjettet nøyere, vil se at vi kutter i nær alle virksomhetsområder i de kommende årene.

For å unngå ytterligere kutt, og samtidig ha økonomiske muskler til fremtidige investeringer, trenger kommunen større faste inntekter.

Kommuneøkonomien tilsier at vi har behov for eiendomsskatt. Vi takker for samarbeidet i flertallspartiene som har prioritert godt, og reversert en del kutt som ville gått hardt utover viktige tjenester i kommunen om de fikk stå.

Baksiden av medaljen er ytterligere bruk av oppsparte midler. Samtidig har vi ikke handlingsrom til noen nye satsinger, investeringer eller andre gode tiltak. Fokuset nå er kun skadebegrensning og å unngå de vondeste kuttene.

Ås og Frogn er eksempler på Follokommuner som tidligere ikke har hatt eiendomsskatt på bolig, som ser seg nødt til å se på dette nå.

Alternativet for Ås og Frogn er fortsatt kutt i tjenester, investeringer på vent og uforutsigbar økonomi. Samtidig må Nordre Follo kutte mye større beløp i tjenestene enn våre nabokommuner.

Er det usosialt å innføre eiendomsskatt i en kommune som topper Norges gjennomsnittsinntekt?

Nordre Follo er på inntektstoppen i Norge (i 2019 kom Oppegård på førsteplass i medianinntekt og Ski på åttende – totalt på andreplass, bak Bærum) og innbyggerne i kommunen har overordnet sett god økonomi.

Likevel er det her, som andre steder, flere som på kort sikt kan slite ved økte utgifter, for eksempel et økende antall eldre med lav inntekt og høy verdi på bolig.

Dette kan løses ved å utsette betaling av skatten til salg av bolig, eller utbetaling av noe av verdistigningen på boligen i form av seniorlån.

Sosial tilpasning av bunnfradrag for de som tjener minst er også et virkemiddel som har hatt god fordelende effekt i andre kommuner.

Alternativet til eiendomsskatt er mye mer usosialt, og det ser vi resultatet av nå: Enorme kutt i omsorgstjenester, barnehagene, skoler som råtner og ikke handlingsrom til annet enn midlertidige løsninger.

• Vil befolkningsvekst og økt folketall bidra til bedre kommuneøkonomi?

Dette er ingen naturlov, og det kommer an på flere faktorer. Mest avgjørende er hvilke nye innbyggere kommunen får, og hva slags tjenester disse har behov for fra kommunen.

Det mest lønnsomme for kommunen vil være å tiltrekke seg barnefamilier og unge voksne i yrkesaktiv alder.

Dagens befolkningsprognoser viser et økende behov for omsorgstjenester fra kommunen. I 2035 vil vi ha flere personer over 80 år enn barn under fem år.

I de siste 20 årene har befolkningen økt med ca. 5000 innbyggere i Oppegård, og i Ski enda mer. Dersom befolkningsvekst skulle sikre god økonomi, burde situasjonen være svært god.

Realiteten er motsatt. Gjeldsgraden per innbygger er høy og økende, samtidig som vedlikeholdsetterslepet er synlig i alle kommunale sektorer som veier/infrastruktur, barnehager, skoler osv.

• Kan vi legge til rette for vekst, gjeldssanering og investeringer ved salg av kommunal eiendom?

Det kan virke som en lur idé å tenke at vi kan selge enda mer kommunal eiendom og dermed få romsligere økonomi, slik Høyre jevnlig foreslår.

Dette er problematisk på mange måter. For det første har eiendom i form av natur en egenverdi inn i evigheten. Både for arter, klima og menneskers fysiske og psykiske helse. Det er, og må være, et kommunalt ansvar å ta vare på denne verdien, både for nåtid og fremtid.

Samtidig er eiendom en ikke-fornybar ressurs. DnB spår i dag en økning i boligprisene på 8 prosent for 2021. Dette betyr i store trekk at kommunen som eiendomsbesitter tar del i denne verdiøkningen. Ved å selge nå, må vi i fremtiden være forberedt på tilbakekjøp til langt høyere priser.

Enda et argument for å holde tilbake salg av eiendom er dagens mangel på sosial infrastruktur, i hovedsak barnehage- og skolekapasitet.

I kommunestyrets behandling av prioriterte områder for utbygging kommer dette tydelig frem. I sentrumsområder må planlagte boligutviklingsprosjekter settes på vent.

Per nå, og i overskuelig fremtid, har kommunen heller ikke mulighet til å løse skolekapasitetsproblemene på en god måte uten å øke inntektene.

Siden gjeldsgraden allerede er over anbefalt bærekraftig nivå, mener vi at det er uforsvarlig å låne mer til bygging av skoler, idrettsanlegg og omsorgsbygg i dag.

Slik vil også potensielle utbyggere og kjøpere av kommunal eiendom oppleve usikkerhet: Hvorfor betale høy pris for en eiendom det vil være usikkert når og om du kan bygge på?

Dette vil redusere betalingsviljen, og Nordre Follo kommune oppnår ikke maksimal gevinst på salgene. I tillegg tar salg av eiendom lang tid og er avhengig av reguleringsprosesser. Så det er en lite forutsigbar metode å bli kvitt gjeld på.

• Hvem skal betale eiendomsskatt og hvorfor?

Vi ser allerede konturene av et klasseskille hvor noen har mulighet til å benytte supplerende tjenester fra private aktører. Det er viktig at innføring av eiendomsskatt skjer på en mest mulig utjevnende og sosialt innrettet måte.

De med de sterkeste skuldrene, skal ta den største børa. Husholdninger med lav inntekt må vernes.

  • En forsiktig modell basert på boligtyper og snittpris per kvadratmeter, med et bunnfradrag på 2 millioner og en trinnvis økning av skatten fra 1 til 4 promille per år kan gi en situasjon som denne:
  • Små leiligheter vil nesten ikke betale eiendomsskatt, mens boliger med verdi på 5 millioner kroner vil gi en skatt på 350 kroner per måned.
  • Har du en bolig med verdi på 10 millioner kroner, vil derimot skatten bli på 1500 kroner per måned etter fire år med skatt.
  • Dette vil basert på egne beregninger kunne gi kommunen anslagsvis 150 millioner friske kroner inn i budsjettet hvert år.

Sett i lys av de hundrevis av millioner som vi må omstille mot 2024, kan eiendomsskatt gi oss et nødvendig pusterom til å tenke litt mer langsiktig og prioritere bedre for gode tjenester i Nordre Follo kommune, istedenfor økonomisk brannslukking og økt press om salg av eiendom.

Vi mener at økonomien i Nordre Follo er så anstrengt og fastlåst at vi ikke lenger kan forsvare at vi skal være en av landets få kommuner uten eiendomsskatt.

Les også: Ja eller nei til eiendomsskatt i Nordre Follo?

Powered by Labrador CMS