Julius (97) festet med sine tidligere elever 

Hvert år samles de for å gjenoppleve og dele historier fra deres felles skoletid. Nå har de tidligere klassekameratene rukket å bli 85 år, og læreren deres på 97 år er selvfølgelig med. 

Klassen ble kalt «Åsgårdsreia».

Julius Wivestad var nyutdannet lærer da han begynte ved Greverud skole som 24-åring i 1951. Han ante ikke hva som ventet ham. Lærerne i klassen han overtok ble ofte byttet ut, noen bare etter et par måneder. Elevene så derimot en likesinnet i Julius. En som var ung og nyskapende, og det likte de. 

– Klassen vår ble kalt «Åsgårdsreia», et navn som står for spetakkel og kaos, forteller Erik Egge. 

– To klasser ble slått sammen, noe som resulterte i en stor klasse på 30 elever. Og det var definitivt ikke de roligste elevene man kunne få, ler han.

Da Julius begynte som lærer på Greverud skole, var han del av en ung garde som kom inn blant etablerte og eldre kolleger.

– Jeg var bare en unggutt, smiler Julius. – Jeg var absolutt blant de yngste i lærerstaben. Det var en opplevelse, deler han. 

– Og å gå rett inn i en sånn klasse da, ler de andre rundt bordet.

Møtes hvert år

Men Julius har klart seg godt og har sammen med sine tidligere elever feiret mange jubileumsår. De siste ti årene har de møttes årlig, og rundt bordet er det aldri stille. Marion Kristensen har påtatt seg rollen som «sekretær» i gruppen. Hun har holdt de andre medlemmene oppdatert om hverandres liv i mange år. 

– Jeg pleide å ringe til alle før treffene. På et tidspunkt var vi faktisk 32 i gruppen. Men mange har dessverre gått bort underveis, forteller Marion.

Et livslangt vennskap: – Vi sladret aldri på hverandre

Det er tydelig de har noe helt spesielt. Historier fra skoledagene deles seg imellom og får nye vinklinger og innspill etter hvert som enkelte tar ordet. 

– De gamle historiene blir som nye hvert år, sier Jan Erik Hokholt. 

– Vi minner hverandre om ting, og plutselig husker noen noe som hadde blitt glemt av de andre.

Marion forteller at det alltid har vært et sterkt samhold mellom dem, noe som har vedvart gjennom årene. 

– Med en så stor klasse, og med kallenavnet 'Åsgårdsreia', kan du forestille deg at vi var alt annet enn stille og rolige, smiler hun. 

– Men grunnen til at vi har beholdt et slikt samhold er at vi aldri utleverte hverandre; vi sladret aldri på hverandre, sier Kristensen. 

Gjengen har funnet frem fotoalbumet og blar gjennom fotografiene fra skoledagene. 

– Jeg er så glad for at det har gått bra for de fleste, sier Julius. 

– Ja, det kan du si. Noen av oss ble til og med lærere, smiler de andre.