– Vi vil ha en trygg skole 

– Hellerasten råtner på rot, sa FAU-leder på Tårnåsen skole forrige gang det ble bestemt å utsette planer om å rehabilitere Fløysbonn ungdomsskole. I februar /mars skal skjebnen til Hellerasten og Fløysbonn ungdomsskoler på nytt avgjøres i kommunestyret. 

For kort tid siden avslørte Oppegård Avis at kommunen jobber med planer om å bygge ny ungdomsskole på tomta hvor Sofiemyr skole står i dag, og at denne skolen skal stå klar i 2028. Her skal etter planen alle elevene fra Fløysbonn, Østli og Tårnåsen skoler begynne. Hvis politikerne blir enige og pengene finnes. 

– Vegg ramlet ned

På Hellerasten ungdomsskole er ikke alt som det skal. Elevrådet forteller at de rett og slett opplever skolebygget som utrygt. Og oppgraderingen som ble gjort for å bedre inneklimaet har heller ikke båret frukter. 

Vi møter Eva Marie Vogt (15), Udda Isabella Costa Berntsen (14), Ingvild Mathisen Moldegår (13) og Kevin Patrick Colli-Jahr som sitter i elevrådet på Hellerasten skole mandag.

– Det er dårlig inneklima, det er varmt i klasserommene, eller for kaldt, og lufta er dårlig, sier de til Oppegård Avis. 

Kommunen har de siste årene brukt 8,2 millioner kroner på nytt ventilasjonsanlegg på skolen, men elevene opplever ikke store forskjellen. 

– Nei, det virker jo ikke helt som det skal. Lufta er fortsatt dårlig og det har skapt andre problemer. Det er kun i enkelte tilfeller hvor det har vært en forbedring, sier Ingvild Mathisen Moldegår, som er elevrådsleder på Hellerasten ungdomsskole. 

De forteller videre at de hele tiden opplever at ting blir ødelagt, og at mangel på penger fører til ting ikke blir fikset. 

– En vegg ramlet ned en gang. Den hendelsen var direkte farlig, men det er jo hele tiden småting som ikke blir fikset. Dørhåndtak, dørkarmer og små skader som hull i tak og vegger skjer hele tiden, sier Udda Isabella Costa Berntsen.

– Det oppleves nærmest som truende at en vegg bare kan ramle ned. Man vet jo ikke når det kan skje igjen. Det skal jo ikke være sånn at elever skal være redde for at skolen skal rase, følger Eva Maria Vogt opp med. 

Vinduer ble tettet

Et stadig tilbakevendende problem er beslutningen om at skolen skal rives og legges ned. 

– Argumentet for å ikke gjøre noe er alltid at skolen skal legges ned og da er det ikke noe vits å gjøre noe her. Denne skolen er nå 57 år og ble opprinnelig bygd som en midlertidig barneskole. Nå er det ikke barneskole og ikke noe med 57 år som er midlertidig, sier Kevin Patrick Colli-Jahr. Han er nestleder i elevrådet. 

Eva Marie fortsetter nestlederen sitt resonnement. 

– Av den grunnen tror jeg egentlig skolen aldri har blitt særlig godt tatt vare på. Fordi det alltid har vært en tankegang om at skolen skal være midlertidig, har man alltid valgt å utsette problemene, sier hun. 

I forbindelse med installeringen av ventilasjonsanlegget ble også mange vinduer i klasserommene tettet. Tidligere hadde disse klasserommene to vinduer å åpne, nå har de bare ett. Og erfaringen er at vindu virker best. 

– I mange klasserom har vi bare et vindu vi kan åpne. Det er for lite. I mange klasserom er det så dårlig luft at mange sliter med konsentrasjonen, man får vondt i hodet og det er bare utrivelig, sier Ingvild.

Liten skole

Hellerasten ungdomsskole får kun elever fra Tårnåsen skole.

– Dette er en liten skole og vi opplever at det er trangt her. Kantina får kanskje plass til 50 elever, men det er 200 elever på skolen. Klasserommene er små og grupperom er det veldig lite av. Vi går jo med de samme elevene vi har gått på skole med siden barneskolen og selv om det er fint, er det også synd at vi ikke får gått med andre elever fra andre skoler. Det blir et sjokk for mange å begynne på videregående, forteller de til Oppegård Avis. 

Elevene ser på en ungdomsskolefremtid på Fløysbonn som positivt. 

– Alle vil ha en ny skole. Om det blir på Fløysbonn er det en liten pris å betale for å kunne være i et nytt og fint skolebygg. Da tror jeg vi snakker for samtlige elever på skolen, sier Kevin. 

Elevrådslederen har mer på hjertet og får derfor det siste ordet.

– Vi vil ha en trygg skole hvor vi slipper å være redd for at ting skal rase ned, vi vil ha et bedre inneklima og vi vil ha større fellesarealer og flere grupperom, avslutter hun med.