Fellesskapet trenger din stemme

Tidlig i tenårene hadde ikke jeg heller planer om å engasjere meg politisk. Men så skjedde det noe.

Under en fisketur med en kompis i 9. klasse kom samtalen inn på hvilket yrke vi skulle velge. Han hadde bestemt seg og skulle bli veterinær. Jeg hadde ikke peiling. Fisketuren ble en milepæl i livet mitt fordi det plutselig gikk opp for meg at sanden i timeglasset holdt på å renne ut. At jeg faktisk ganske raskt måtte bestemme meg for hva jeg skulle bli.

Utdanningsløpet er organisert slik at du bør vite sånn ca hva du har tenkt å jobbe med allerede fra du går ut av ungdomsskolen. Dette er utfordrende for svært mange ungdommer, meg selv inkludert i den fasen. På den andre siden får du anledning til å velge en studieretning som passer dine interesser og kvalifikasjoner. Da er du og skolen i ferd med å stake ut kursen for kompetansefeltet du skal befinne deg i resten av livet. Vi har heldigvis muligheten til å gå tilbake og starte et nytt studieløp, men det kan ta tid og belaste studielånet mer enn ønskelig.

Min venn, veterinæren, kunne legge opp utdanningsløpet i tråd med sitt ønske. Jeg var mer usikker og måtte legge meg på en mer “veien blir til mens vi går” linje. Sommer- og deltidsjobbene jeg hadde hatt var praktiske jobber på gård, verksted og bensinstasjon men jeg var samtidig glad i teoretiske fag på skolen og likte å lese, inkludert aviser.

Jeg skjønte ikke at hvor samfunnsengasjert jeg egentlig var før en lærer på videregående pekte på sammenhengene mellom politikk, forvaltning og media. Som en del av undervisningen i samfunnskunnskap analyserte vi Dagsrevyen, hvorfor politikere fra henholdsvis posisjon og opposisjon ordla seg slik de gjorde. Og hvilken rolle andre interessenter hadde i beslutningsprosessen omtalt i saken. Ved å analysere Dagsrevyen klarte læreren min å forklare teori i praksis. Så enkelt men likevel så genialt!

Min politiske oppvåkning startet nok før dette men underveis i videregående skjønte jeg at jeg var samfunnsengasjert. At jeg ville studere ulike samfunnsfag og at jeg ville melde meg inn i AUF. Dessverre var det ikke noe AUF-lag i lokalmiljøet på Eid videregående, men jeg var klar til å melde meg inn så snart jeg kom til Universitetet i Bergen. På studentsenteret hang det en postkasse for dem som ville melde seg inn i AUFs studentlag. Jeg la en lapp i postkassa der jeg sa at jeg ville melde meg inn og ble ganske kjapt oppringt av lederen og inkludert i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon.

Lenge etterpå fikk jeg vite at det bare lå en innmelding i studentlagets postkasse det året. Min. Jeg har reflektert en del over dette men saken er den at svært få av oss engasjerer seg politisk. En liten andel av befolkningen er medlem i et politisk parti og enda færre stiller til valg. Valgdeltakelsen er synkende og i mange kommuner sliter partiene med å fylle valglistene.

Dette står i kontrast til engasjementet i sosiale medier. Her er det full rulle døgnet rundt med meningsutveksling rundt alt fra blomster utenfor rådhuset til krigen i Palestina. Folk har like sterke meninger i dag som for tyve år siden. Så hvor er egentlig den demokratiske utfordringen?

Jeg er bekymret for at netthets og kritikken mange politikere blir utsatt for i sosiale medier bidrar til politikerforakt og at mange derfor vegrer seg for å engasjere seg og stille til valg. Nå får min politikerkollega Lan Marie Berg gjennomgå igjen. Oslo-byråden blir hetset både på grunn av hudfarge og kjønn. Jeg blir trist når jeg leser slikt og det er vanskelig å begripe hvordan folk kan få seg til å komme med hatefulle ytringer mot politikere som gjennom sitt engasjement forsøker å gjøre hverdagen bedre for oss alle. Det er lov å være uenig med politiske motstandere men det er ikke akseptabelt å hetse og true. Vi kan ikke la nettrollene skremme oss til taushet, sammen må vi slå ring om demokratiet.

Det handler om å ta ansvar for fellesskapet vårt. Det er positivt at folk engasjerer seg i sosiale medier men det er i de åpne og demokratiske prosessene det reelle ansvaret ligger. Det er her du kan påvirke, det er her beslutningene tas. Derfor vil jeg oppfordre alle som er engasjerte i store og små saker til å bruke stemmeretten sin ved valg og gjerne melde seg inn i et politisk parti. Velg et parti som passer for deg, som deler dine verdier og har et politisk program du tror på.

Til høsten kan du være med på å bestemme hvem som skal styre landet og allerede neste år starter partiene jobben med å lage listeforslag til neste kommunevalg. Kanskje er det nettopp ditt navn som står på en valgliste til kommune- og fylkestingsvalget i 2023. Jeg håper det, fordi samfunnet trenger din deltagelse og innsats i lokaldemokratiet. Fellesskapet trenger din stemme!