Denne lille djevelen herjer i lokale skoger
Den kryper i håret, gjemmer seg under klærne og et bitt kan klø i månedsvis. Nå er hjortelusflua på sitt mest plagsomme.
For oss som liker å ferdes i skogen, er høsten høysesong. Sopp, bær, jakt og fine turer i marka lokker.
Så lander den første.
En liten, brun og usedvanlig innpåsliten blodsugende djevel som kryper inn i håret, ned i nakken og gjerne videre under klærne for å finne seg et skjulested i kroppens kriker og kroker.
Med flat kropp og kraftige klør på beina klamrer den seg godt fast i hår og hud, og den er vrien å få av seg. Kryper den inn under klærne eller gjemmer seg i håret, kan den bli sittende i timesvis før du oppdager den.
Og der det er en, er det ofte flere.
Skogens lille plageånd
«Fun» facts om hjortelusflua
Kaster vingene:
Når flua har funnet det den tror er riktig vert, slipper vingene. De vokser ikke ut igjen.
Feil mann:
Hjortelusflua foretrekker elg, rådyr og hjort. Mennesket er feil vert.
Langvarig kløe:
Et bitt på mennesker kan gi kløe i månedsvis.
Relativt ny i Norge:
Første dokumenterte norske funn var i 1983.
5300 år gammel plage:
Det ble funnet hjortelusfluer i klærne til ismannen Ötzi.
Åtte rett i fleisen
På sopptur i en lokal skog i helgen kunne Oppegård Avis' journalist telle minst åtte hjortelus-landinger i ansiktet, og enda flere på kroppen.
For det kan virke som det er ekstra mye av den plagsomme krabaten i år. Det bekreftes av Christer Wiik-Nielsen, som er leder i Oppegård Jeger- og Fiskerforening, og tilbringer mye tid i skogen.
– Det er mye, og den er plagsom. Jeg har inntrykk av at det er mer her på Østlandet i år, sier han til Oppegård Avis.
Nettopp for jegere er den lille blodsugeren en velkjent plage. Det samme gjelder sopp- og bærplukkere og helt vanlige turgåere.
Men når det innpåslitne krypet setter kursen mot hodet ditt, skyldes det egentlig en gedigen misforståelse.
Slipper vingene
Forklaringen på denne misforståelsen trenger lederen i Oppegård Jeger- og Fiskerforening ikke å gå langt for å finne.
Christer Wiik-Nielsen er nemlig gift med Jannicke Wiik-Nielsen, forsker ved Veterinærinstituttet og ekspert på småkryp.
Sammen med biolog Dag O. Hessen har hun skrevet boka «Tett på insekter og småkryp», der hjortelusflua har fått plass under den lite flatterende overskriften «Elgens verste fiende».
For det er egentlig elg og hjortedyr den lille blodsugeren er ute etter. Ikke oss.
Mennesket er rett og slett en feilparkering.
– Den tror håret vårt er pels og slipper vingene. Det er egentlig det rene selvmordet, forklarer Jannicke Wiik-Nielsen.
Når hjortelusflua har landet på det den tror er riktig vert, slipper den nemlig vingene, og deretter er planen å bli værende.
Har den valgt hodet ditt i stedet for en elg, er det game over. Men ikke med en gang. Den kan kravle rundt en god stund før den sulter i hjel av mangel på riktig blod.
Kan klø i månedsvis
Årsaken er at menneskeblod ikke står på menyen. Likevel kan hjortelusflua av og til prøvebite, og det kan du merke lenge. I «Tett på insekter og småkryp» skriver Wiik-Nielsen og Hessen at bittet kan klø i månedsvis.
Og som om ikke det var nok, er det lite man kan gjøre for å beskytte seg mot den innpåslitne blodsugeren.
Seniorforsker Bjørn Arne Rukke ved Folkehelseinstituttet sier til NRK at lyse klær kan hjelpe noe. En finsk studie viste at mørke og røde klær utløste flere angrep.
Men heller ikke hvitt er noen garanti.
– Jeg har jo gått i skogen med hvit genser og allikevel blitt angrepet, sier Rukke til NRK.
