STADIG I FARTA: Denne lokale sjarmøren spretter fra tre til tre så bustehalen står.

Lokale hopp og sprett og tjo og hei

Det er lett å få øye på ekorn om dagen. Zoolog Petter Bøckman forklarer hvorfor de har det ekstra travelt nå.

Publisert

Har du lagt merke til uvanlig mange ekorn i det siste?

Det betyr ikke nødvendigvis at det faktisk har blitt flere av dem, men høsten gjør at de ekornene som allerede er der, plutselig blir langt mer synlige.

– Ja, og noe av grunnen er at bladene begynner å falle av trærne, slik at ekornene som er der, er lettere å se, sier zoolog Petter Bøckman ved Naturhistorisk museum til Oppegård Avis når vi spør om det stemmer at vi ser disse små rakkerne med den buskete halen langt oftere om dagen.

Men det er ikke hele forklaringen. For nå har ekornene det også travelt med å sikre maten de skal leve av gjennom vinteren.

SØT GNAGER: Han skal spise fire konglefrø og danse littegrann

Maten må sikres

For ekornene er høsten en travel tid. De må bygge opp et matlager som varer gjennom hele vinteren.

– Ekorn er frøspesialister. De lever av nøtter og kongler, og vi har veldig mye kongler i Norge. Så nå er de travle med å samle forråd til vinteren, forklarer Bøckman.

Og strategien er spesiell. I stedet for ett stort matlager, fordeler ekornene maten på mange forskjellige steder.

– De finner mat og frø og graver det ned på forskjellige steder. Da farer de fram og tilbake fra matkilden og sprer risikoen utover, forteller han.

Men selv om ekornene er gode til å finne igjen maten, er det langt fra alt som ender opp som et vintermåltid.

SNART VINTERKLAR: Først må han bare erte frøken skjære og en gammel kråkemann.

Over halvparten blir liggende

Faktisk blir mer enn halvparten av frøene som graves ned, aldri hentet opp igjen.

– De er fryktelig flinke til å huske hvor de har gjemt ting, men ikke perfekte, naturligvis. Over halvparten av frøene som blir gravd ned, blir ikke gravd opp igjen, sier zoologen.

Men det skyldes ikke bare at ekornene glemmer hvor de har gjemt maten.

– Noen ganger har de nok mat andre steder. De legger opp et overskudd for å være på den sikre siden. Og så er det ekorn som stryker med i løpet av vinteren, slik at hele matlageret aldri blir hentet, forklarer han.

Men det som blir liggende igjen i bakken, er slett ikke bortkastet – det kan få et nytt liv. Frøene kan spire, og slik bidrar ekornets vinterhamstring også til å spre frø.

– Dette er en av måtene frøene blir spredt på, sier Bøckman.

EKSPERT: Petter Bøckman er zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo, og kjent som formidler av natur og dyreliv, blant annet fra NRK.

Ingen vinterdvale

Disse matlagrene er avgjørende, for når kulda kommer er planen slett ikke å sove seg gjennom vinteren.

– Ekorn går ikke i dvale. De er våkne gjennom vinteren, slår Bøckman fast.

Men aktivitetsnivået går ned. Vinteren handler da mest om å holde seg i ro og hente mat fra lagrene når det er nødvendig.

– Om vinteren er det ikke noe poeng for ekorn å fly ut og samle mat. Da ber du nærmest om å bli tatt av hønsehauken, sier han.

I stedet gjelder det å holde seg mest mulig unna både kulde og farer.

– Stort sett sitter ekornet pent i et lite hull et sted og hutrer og fryser, og så er det ute og henter maten når det trenger den, forteller Bøckman.

Det er med andre ord ikke nødvendigvis noen behagelig årstid å være ekorn.

– Det er ikke så greit å være ekorn vinterstid. Det er mange dyr som ikke har det så skrekkelig greit om vinteren, sier han.

Les mer om det lokale dyrelivet:

Powered by Labrador CMS