SOPPINVASJON: Gunnar Hoel fra Solbråtan har etterlyst hjelp og råd fra soppekspertene. Brått var hagen hans full av sopp og Gunnar vet ikke hva dette kan skyldes.

Her er svaret på soppmysteriet

Brått var hagen til Gunnar Hoel fra Solbråtan full av sopp uten at han skjønte hva det kunne skyldes. Oppegård Avis tok kontakt med soppsakkyndig i Follo sopp- og nyttevekstforening.

Publisert Sist oppdatert

Gunn Helen Verwaal Vistad fra Ski var rask ute med et svar da Oppegård Avis publiserte bildene på vår Facebookside og etterlyste hjelp fra lokale soppeksperter.

"Det er ikke et optimalt lys for å se fargene skikkelig, men det er er nok en av Svovelsoppene. De lever av å bryte ned døde trær. Kanskje det er røtter av noe nedkappet som ligger under gresset her?" skrev hun i kommentarfeltet.

Ifølge Gunnar Hoel, som ikke vet hva soppinvasjonen i hagen hans skyldes, ble et kirsebærtre tatt ned tidligere i sommer, men det er ingen sopp på det aktuelle stedet.

Både han og en annen leser, Sean Paul Jones, lurer også på hvordan man kan hindre at sopp kommer gjennom plenen, om om det finnes noe behandling av plenen man kan gjøre før soppen kommer.

SLIK SER SOPPENE UT: Gunnar Hoel fra Solbråtan har sendt oss et nærbilde av soppene som dukket opp i hagen hans.

Oppegård Avis har kontaktet soppsakkyndige i Follo sopp- og nyttevekstforening for å få svar på disse spørsmålene.

Svovelsoppene

– Soppene på bildet ser ut til å være en av svovelsoppene, sier Kristian Seres, som er leder i Follo sopp- og nyttevekstforening.

Han sier sopp kategoriseres etter blant annet deres levesett.

FORKLARER: Leder Kristian Seres i Follo sopp- og nyttevekstforening

– Noen danner det som kalles sopprot, eller mykorrhiza, som er et samarbeid med planter og trær. Andre er nedbrytere av organsik materiale, og den siste gruppen er parasitter, forklarer Seres.

Han sier en hage kan bestå av flere ulike elementer i tillegg til plen (med ulike arter), som trær, busker, kompost, barkdekke og gjødslet kjøkkenhage.

Her er det mange muligheter for sopp som har sine nisjer:

Besk svovelsopp:

  • Er en giftig sopp.
  • Har sitrongul til blek oransjebrun hatt som er halvkuleformet til utflatet og 2-6 cm bred. De tette skivene er først grønngule, senere svartfiolette. Stilken er svovelgul, 3-10 cm høy og 0,5-1 cm tykk.
  • Kan forveksles med Vanlig svovelsopp (matsopp).
  • Finnes i de sørlige delene av Norge og vokser fra forsommer til høst. Den vokser i klynger på stubber og røtter, helst på løvtrær.
  • Forgiftninger med den gir ubehag fra mage- og tarm. Symptomene kommer oftest fra ca. 30 minutter til 3 timer etter inntak. Vanlige reaksjoner er kvalme, magesmerter, oppkast og diaré. Små inntak gir vanligvis spontan bedring innen 24 til 48 timer etter at inntaket. Ved større måltider kan symptomene bli kraftige og kreve legeoppfølging.
  • Ta kontakt med Giftinformasjonen (22 59 13 00) eller ring 113 hvis du tror du har spist besk svovelsopp.
  • Kilde: helsenorge.no
  • Er det gamle trær som furu og bjørk, kan det vokse mange ulike arter der som Seig kusopp eller Furumatriske som er spiselige.
  • I eller rundt komposten kan det vokse Blå ridderhatt som også er en matsopp.
  • I plenen kan det vokse matblekksopp som er en lett gjenkjennelig matsopp, men også giftige små sopper i slekten Trevlesopper.
  • Du kan også finne ulike sjampinjonger som vokser på strø fra trær og i gress tilsatt husdyrgjødsel.
  • Det finnes også en annen fin matsopp på stubber, nemlig Stubbeskjellsopp, men den har en forvekslingsart som heter Flatklokkehatt som for eksempel liker seg i barkdekker i hagen. Denne soppen er særdeles giftig og inneholder en gruppe giftstoffer som heter amatoksiner (samme type gift som i Hvit og Grønn fluesopp).

To arter av svovelsopp: Spiselig og giftig

– På stubber og råtnende ved finner du flere sopparter, og det er her vi finner den aktuelle soppen, sier soppsakkyndig Kristian Seres.

Han forklarer at sopp som vokser på stubber er nedbrytere som bryter ned restene av det døde treet.

– Nedbryterne er renovasjonsvesenet i alle økosystemer, og uten dem ville vi vasset i løv, kvist og barnåler. Det er to aktuelle arter av svovelsopp, Vanlig svovelsopp (spiselig) og Besk svovelsopp (giftig), sier han.

Fraråder kjemisk bekjempelse

– I en hage kan det altså finnes mye forskjellige sopp, men de har en funksjon og de gjør en oppgave i hagen, sier Seres.

– Hvordan kan man hindre at sopp kommer gjennom plenen?

– Det finnes noen midler man kan sprøyte på slik det muligens gjøres på golfbaner, men det å tilføre slike giftstoffer i naturen er sterkt frarådet, sier Seres.

Vanskelig å artsbestemme giftige sopper

GIFTIG: På bildet kan du se besk svovelsopp. Illustrasjon: Per Marstad/Helsenorge.no

– Er svovelsoppen i hagen til Gunnar Hoel giftig?

– Å artsbestemme Svovelsopper kan være vanskelig ut ifra bilde. Den som heter Besk svovelsopp (Hypholoma fasciculare) er klassifisert som "giftig" i en soppkontroll. Denne soppen gir ubehagelige symptomer fra mage og tarm, sier Seres.

Det er mange sopper som er "ikke matsopp", og oftest handler det som vond eller sterk smak, hard og treen sopp som er vanskelig å tygge eller annen ekkel konsistens eller lukt.

  • Det finnes også Honningsopp i hager. Denne soppen er både en parasitt og en nedbryter, men mest nedbryter på røtter og stubber slik som Svovelsoppene. Honningsoppene er også angitt som "ikke matsopp" og "giftig", og kan gi matallergiske reaksjoner.
  • Det finnes også Pluggsopp i hager. Denne soppen er også giftig, og en høyst vanlig nedbryter både i skog og hage.

Inviterer til årets siste soppkontroll på søndag

Har du sopp i plenen din? Da kan Kristian Seres og Gunn Helen Verwaal Vistad og flere lokale soppeksperter i Follo sopp- og nyttevekstforening hjelpe deg med råd.

– Dere er hjertelig velkomne på Bysetermåsan mellom 14:00 og 16:00 førstkommende søndag, for årets siste fysiske soppkontroll fra Follo sopp- og nyttevekstforening, sier de.

Powered by Labrador CMS