SENDTE MELDING: – Kall det gjerne en bekymringsmelding. Grunnen til at vi gjør dette er at det var så vanskelig å være pårørende her, sier søsknene Kari og Halvdan Gyllander. Det siste halvannet året av livet bodde moren deres på Høyås på Tårnåsen.
SENDTE MELDING: – Kall det gjerne en bekymringsmelding. Grunnen til at vi gjør dette er at det var så vanskelig å være pårørende her, sier søsknene Kari og Halvdan Gyllander. Det siste halvannet året av livet bodde moren deres på Høyås på Tårnåsen.

"Etter to timer kom en særdeles ubehagelig opplevelse

Søsknene Kari og Halvdan Gyllander har sendt omfattende bekymringsmelding om rutinene ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter.

Publisert

Forholdene ved institusjonen på Tårnåsen har vært omtalt av Oppegård Avis i flere tidligere reportasjer. Like før påske mottok lokalavisen kopi av et brev søsknene Kari (61) og Halvdan Gyllander (58) hadde sendt til en rekke instanser, blant andre ledelsen ved Høyås, lokalpolitikere, stortingspolitiker Tuva Moflag (Ap) og Pasientombudet i Oslo og Viken.

Deres mor Ingrid Gyllander døde 27. desember 2019. Hun ble 97 år gammel.

En rekke observasjoner

I brevet skriver søskene: «Nå er det i overkant av ett år siden vår mor døde og ble begravet, og denne tilbakemeldingen hadde vi tenkt å sende tidligere, men så kom koronaen og alt dreide seg om den, deretter var det smitteutbrudd og nedstengning av Nordre Follo på grunn av muterte virus, slik at dette stod i fokus.»

Flere ganger satt jeg og gråt da jeg skrev. Ingen skal måtte oppleve det mor gjorde.

Kari Gyllander

Søsknene forteller at de har lenge ønsket å dele sine erfaringer med andre. Sammen med brevet har de sendt med et 24 sider langt vedlegg hvor søsknene i detaljer går inn på en rekke observasjoner de gjorde mens moren bodde på Høyås.

– Kall det gjerne en bekymringsmelding. Grunnen til at vi gjør dette er at det var så vanskelig å være pårørende her. Å skrive denne meldingen var vondt, men jeg tenkte at jeg bare måtte fullføre det. Først og fremst for de andre som bor her. Flere ganger satt jeg og gråt da jeg skrev. Ingen skal måtte oppleve det mor gjorde, forteller Kari Gyllander.

Løpende dialog

Søsknene har notert ned hendelser og notater fra den løpende dialogen med institusjonen på Tårnåsen. Kari Gyllander forteller at hun hadde mye kontakt med avdelings- og sykehjemsledelsen, men hun frykter informasjonen aldri har nådd videre oppover i systemet.

– Det er godt mulig også dette kommer til å drukne i utfordringer kommunen har med korona, men nå har jeg i hvert fall gjort mitt, sier Kari Gyllander.

I de 1,5 årene moren bodde på Høyås hadde søsknene jevnlig mailkontakt med Høyås, og det er denne dialogen som gjengis i bekymringsmeldingen.

Oppegård Avis har lest bekymringsmeldingen. En av de første observasjonene som trekkes frem er fra 27. desember 2019.

Tilbudt kjølelageret

Dette er dagen moren dør. Søsknene føler de blir kastet ut av morens rom etter at døden hadde inntruffet. De skriver: «De fleste av personalet var omsorgsfulle, hensynsfulle og trøstende. Vi ble fortalt at vi kunne ta den tiden vi trengte etter at hun hadde trukket sitt siste åndedrag. Dette førte til at vi ble sittende i cirka to timer. Etter to timer kom en særdeles ubehagelig opplevelse. Da var det en sykepleier som kom inn og var ganske brysk mot oss, sa at nå hadde vi sittet den tiden vi skulle – og vi følte at vi ble bryskt «kastet ut». Samtidig med henne kom en ung sykepleier sammen med legen som skulle skrive ut dødsattest. Den unge sykepleieren forsøkte å dempe språkbruken til sin kollega, og sa at vi hadde litt mer tid om vi ønsket. Og vi var takknemlige for at hun mildnet følelsen av å bli kastet ut av rommet. Etterpå har vi fått vite at den unge sykepleieren var blitt kraftig irettesatt av sin kollega for å ha sagt imot kollegaen. Dette føler vi var særdeles urettferdig overfor en ung medfølende sykepleier.»

– Jeg ville gjerne komme tilbake dagen etter for å se mor stelt og med tente lys. Jeg hadde behov for å sove og spurte om jeg kunne komme etter klokken ni. Da fikk jeg til svar at det var ikke mulig. Da kunne jeg komme på kjølelageret og se henne der. Det var ikke greit, forteller Kari Gyllander.

Vi tar kritikk på største alvor, og det mener vi å ha gjort også i dette tilfellet.

Kristine Lund, virksomhetsleder ved Høyås bo- og rehabiliteringssenter

I bekymringsmeldingen trekkes det frem en rekke observasjoner, blant annet lang responstid, manglende journalføring, manglende eller lang ventetid på smertelindring, samt dårlig påfyll av doruller.

Beboere fikk grytelokk

Gyllander-søsknene trekker også frem en hendelse fra 17.-18. november 2018. Ifølge bekymringsmeldingen var pasientvarslingsanlegget på Høyås ute av drift en hel helg.

– Vi fikk forståelse av at dette ikke var første gang. Selv om dette skjedde, ble vi fortalt at det var ikke behov for ekstra bemanning. De gikk litt ekstra runder, og noen sa til meg at de hørte jo dersom folk datt. Jeg vet ikke hva jeg skal tro om det, sier Halvdan Gyllander – før søsteren følger opp (saken fortsetter under bildet):

BURSDAG I BAKGÅRDEN: Søsknene sammen med moren Ingrid Gyllander i forbindelse med hennes 96-årsdag 28. juli 2018. Et hyggelig minne fra bakgården på Høyås.
BURSDAG I BAKGÅRDEN: Søsknene sammen med moren Ingrid Gyllander i forbindelse med hennes 96-årsdag 28. juli 2018. Et hyggelig minne fra bakgården på Høyås.

– De hadde utstyrt folk med grytelokk som de kunne slå på dersom de trengte hjelp. Andre fikk lapp med telefonnummer til avdelingen.

– Kan et sykehjem være bekjent med at varslingsanlegget er ute av drift en hel helg? Har ikke sykehjemmet råd til å tilkalle reparatør? Det er jo livskritisk at alarmene virker, sier Kari Gyllander.

Håper på bedring

Moren var plaget med forstoppelse, men fikk god hjelp av en spesiell mageregulerende medisin.

– Sykehjemmet gikk tom for denne, men ville prøve en annen. Den fungerte dårlig. Det viste seg vanskelig å få tak i den andre ettersom apoteket det var avtale med ikke hadde mer av denne medisinen. Vi forstår denne innkjøpsordningen.

– Da spurte vi om vi kunne få resept av sykehjemslegen og kjøpe medisinen selv. Sykehjemslegen skrev ut resepten, men den kom aldri oss i hende.

Kari Gyllander forteller at hun har brukt mye tid på meldingen.

– Jeg ønsker å oppnå at andre ikke får oppleve det samme som det vi gjorde. Jeg håper forholdene skal bli bedre, at noen tar tak. De ansatte gjør helt sikkert så godt de kan. Rutinebeskrivelsene er på plass, men de etterleves ikke.

– Hva slags svar forventer dere å få?

– Jeg tror ikke vi vil få noe svar. Jeg har gjort mitt. Nå håper jeg andre oppover i systemet i kommunen kan ta tak i det, sier Kari Gyllander.

– Tar kritikk på største alvor

Virksomhetsleder Kristine Lund ved Høyås sier de kjenner godt til den konkrete saken tilknyttet Gyllander-familien:

– Vi hadde tett og løpende kontakt med pårørende i løpet av den tiden deres mor bodde her. Det gjør naturligvis inntrykk på oss alle å få kritikk for jobben vi gjør. Spesielt fordi vi opplever å ha et godt arbeidssted med dyktige ansatte og fornøyde beboere og pårørende.

– Det er ikke dermed sagt at vi er ufeilbarlige. Vi jobber systematisk med kvalitetsforbedring og tar opp innspill fortløpende. Vi tar kritikk på største alvor, og det mener vi å ha gjort også i dette tilfellet.

– Uheldig håndtert

– Søsknene forteller blant annet om at de ble «kastet ut» av morens rom cirka to timer etter at moren deres hadde trukket sitt siste åndedrag. Er dette vanlig praksis?

– Denne situasjonen er svært uheldig håndtert, slik skal man ikke oppleve å bli behandlet i en så sårbar situasjon, og det beklager vi sterkt. Saken ble umiddelbart håndtert internt hos oss.

– Søsknene beskriver at moren måtte vente to timer på smertelindrende medisiner. Hva er vanlig responstid på Høyås når pasienter «ringer på»?

– Her må vi skille mellom responstid på pasientsignalanlegget og tid fra man har bedt om smertestillende medisiner til medisiner er gitt. Når det gjelder den konkrete saken om smertelindring, kan vi si at dette var en faglig vurdering, da pasienten i gitte tidsrom ikke gav uttrykk for behov for smertelindring. På generell basis kan vi si at vi selvsagt etterstreber kort responstid og vil anslå at den i gjennomsnitt er på få minutter.

Om kjeler og lokk

– Det beskrives også en situasjon fra 9. juni 2019 hvor Høyås ikke fikk kontakt med legevakt? Hvilke rutiner finnes på dette? Er det ikke uforsvarlig at sykehjemmet ikke får tak i lege i helgene?

– Dette var uheldig og skyldtes en feil med telefonanlegget, men sykehjemmet brukte 113 for bistand. Feilen ble rettet i perioden som nevnes.

– 17.-18. november 2018 beskrives en hendelse hvor alarmanlegget på Høyås er ute av drift. Pasienter som var klare ble utstyrt med kjeler og lokk for å tilkalle oppmerksomhet. Er dette godt nok? Hvilke rutiner finnes for å kontakte elektrikervakt i en slik situasjon? Er ikke alarmsystemet av avgjørende betydning på et sted som Høyås? Er det godt nok at systemet er ute av drift en hel helg?

– Dersom alarmanlegget er ute av drift, kontaktes vakthavende fra eiendomsavdelingen. De tilkaller eventuelt nødvendig servicepersonell.– I en situasjon der signalanlegget er nede over tid, vil det bli leid inn ekstra personell som går runder i avdelingene for å sikre at pasienter blir ivaretatt.– Vi kjenner ikke personlig til situasjonen hvor det ble bedt om å bruke alternativt utstyr i 2018, men dette var nok et kreativt forsøk på å ha en ekstra sikkerhet i en unntakstilstand. Vi er også kjent med at det ble leid inn ekstra personell i perioden det refereres til, sier Kristine Lund.