Dugnad over landegrensene

I august kom en delagasjon fra EAPN Latvia (Står for The European Anti Poverty Network) til internasjonalt kvinnenettverk i Nordre Follo Arbeiderparti. Besøket ble tatt imot på kommunens innholdsrike bibliotek på Kolben kulturhus, og det ble et hjertelig og informativt møte for å forstå hverandre og knytte kontakter.

Det forteller primus motor, Eva Rogneflåten, som er styremedlem og kvinnekontakt i Nordre Follo Arbeiderparti. Her forteller hun om inntrykkene fra besøket.

EAPN Latvia er en paraplyorganisasjon for mange organisasjoner som jobber mot fattigdom, og damene hadde fått støtte til studieturen gjennom EUs Erasmus-program. Det var Honoratte Mundi Muhanzi, som er visepresident i EAPN og president i Bibi Amka, som tok kontakt og fikk møtet i stand.

De fire kvinnene representerte to av EAPN sine medlemsorganisasjoner - Natalja Novikova, med sin assistent Irina Fesenko, jobber for barn med nedsatt funksjonsevne. Raja Eriksone og Gundega Meldere representerte aktive seniorer (Riga Active Seniors Alliance). 

Selv om ikke latvierne har selve ordet «dugnad», så er det klart at de baserer mye av sine tjenester til innbyggerne på frivillighet og pårørende. Spesielt dro de fram at mødre til barn med nedsatt funksjonsevne bare må «stå i det». Det i sterk kontrast til vårt velferdssamfunn. Men noe de har, som ikke vi har her er «Call for a Granny» ("Vecmāmiņu kontaktbirža"), en slags besøksvenn bestående av «bestemødre» som lånes ut til trengende barn.

EAPN-damene var interesserte i å møte organisasjoner og høre hvordan vi jobber. Internasjonalt kvinnenettverk er en uformell gruppe som møtes omtrent en gang i måneden, såkalt kvinnekaffe. Vi drar på turer og har f.eks. vært på Utøya, Kvinnemuseet i Kongsvinger og på Holocaustsenteret. Vi har tatt initiativ til og gjennomført kvinnemesse, fakkelmarkering mot regimet i Iran, møte om kvinnehelse og gitt høringssvar til Kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5 Den store forskjellen). Nettverket arrangerer jevnlig klesbyttedag. Vi har mange engasjerte og kompetente kvinner i vårt nettverk og dette skal vi bruke i det videre arbeidet med våre nyervervede søstre i Latvia.

Damene satte ekstra pris på at ordfører Hanne Opdan dukket opp og kunne fortelle om kommunale tjenester, så som Frivilligsentralen, Frisklivssentralen og BPA-ordningen, som er mer enn bare et hjelpeverktøy; det er et symbol på respekt for menneskets autonomi og verdighet. Opdan har også, etter innspill fra pårørende, tatt initiativ til å jobbe med å få til et kveldstilbud for demenspasienter, slik at pårørende kan få egentid.

Kommunen har skoler, egne avdelinger og ressurssentre for barn med spesielle behov, f.eks. Follo barne- og ungdomsskole og avdeling Toppen på Vevelstadåsen skole.

Under pandemien utarbeida kommunens flinke og dedikerte ansatte nyvinningen «Hjerteknappen», en kort vei for unger til trygge voksne med rom for å snakke om det som er vanskelig. På skolene trykker elevene et hjerte-ikon på skjermene sine, mens barnehagebarn har et fysisk symbol. Da får ungene snakke direkte med trygge voksne med spesialkompetanse på psykisk helse. Dette var veldig viktig under pandemien, men tilbudet var så vellykka at det har blitt permanent.

Norge er et gjennomorganisert samfunn, ja enhver nordmann er faktisk i snitt medlem i elleve organisasjoner! Så uansett hva du er interessert i, eller har behov for, så finnes der garantert en organisasjon for det. Så vi fremmet brukerorganisasjonene i Norge for våre latviske søstre, så som Løvemammaene, Atlas-alliansen, FFO– Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Pensjonistforbundet.

Internasjonalt kvinnenettverk takker våre nye latviske kontakter. Vi kommer til å jobbe for oppfølgingsmøter og nye turer som vi gleder oss til. Ja, kanskje til og med starte med jobbing for en studietur til Latvia?