Dramaet på ØKG

Når en e-post starter med «Dette er kampen jeg aldri glemmer!», så blir man jo litt interessert.

Og nettopp slik var innsalget for kampreferatet av Oppegård Ils oppgjør mot Østerdølene denne uken.

Les, le og nyt. Resten av denne teksten er skrevet av Glen Emil Eriksen.

Oppegård A-Lag hadde to av to seire og seks poeng før møtet med Østerdølene hjemme på ØKG. Oppgjøret ble en opplevelse man sent vil glemme.

Noen øyeblikk glemmer man aldri. Det kan være en nyhetshendelse, en film, en kjærlighetssorg, eller noe som enkelt som en fotballkamp. Og for de 15 personene på tribunen, de 18 spillerne i stallen og tre trenerne på sidelinjen, vil denne kvelden sitte limt fast i våre hjerte og hjerne til evig tid.

Måtte vrake noen

Det var et spent trenerteam som våknet mandag morgen, med hele 23 spillere spekket med ulike kvaliteter klare til kamp. For første gang i år var vi nødt til å velge bort noen for å ta ut en tropp, og det var 18 gira gutter som møtte opp i storstua på Østre Greverud mandag kveld for kamp mot fjorårets vinner av 7. div – Østerdølene.

Blant de 11 utvalgte fra start stod «El capitano» Lund i mål. I forsvar hadde evigunge Eriksen funnet frem kampskoene etter fem års fravær, Simen og Adrian bekledde stopperplassen, og den siste plassen gikk til Morten Malmo, som lenge hadde gledet seg til å vise seg frem for sin storebror på benken.

Sentralt på midten fant vi «el maestro» Erik Tenden, Stephen og Oppegårds egen Hugh Hefner, Heyer. På kantene skulle Benjamin og Helge løpe sokkene av motstanderen, og helt på topp skulle nettsusen komme fra Eirik Pedersen.

Hadde spionert

På forhånd ble vi enige om å gå ut litt lavt fra start, og vi ble gjort spesifikt oppmerksom på en av deres angrepsspillere. Det skulle raskt vise seg at scoutingen fra trenerteamet var «spot on», da deres angrep ble en håndfull for oss innledningsvis.

Vi slet med å etablere spill og ble løpende mye mellom. Østerdølene angrep rommet mellom midtbanen og forsvar konstant, og det ble dessverre en del lemping fremover fra vår side.

I 30 minutter står vi imot det som kommer, men så får Østerdølene en kontring og plutselig er de i overtall i boks. Innlegget ekspederes enkelt bak en sjanseløs Lund. 0-1.

Som så mange ganger i fotball endrer mål kamper. Vi kommer mer med de siste 10 og får produsert noen halvsjanser. Kampen går mot pause, og Morten Malmo må dessverre takke for seg med det som ser ut som en strekk (vi vet alle du skulle rekke hjem og se Drag Me Out, Morten). Inn kommer Eirik H.

Coaching i verdensklasse

Så var det dette med øyeblikk som endrer livet igjen.

Pausepraten denne kvelden, den er i verdensklasse av Mr. Feragen, og det er et helt annet Oppegård som kommer ut i andre omgang. Det gjøres et bytte, Isak har funnet frem hjertestarteren og erstatter Eriksen på back. Og flere bøtter med krutt gjøres klart på sidelinjen.

Det tar ikke lang tid før storebror Malmo skal ut å vise lillebror hvordan det skal gjøre, og etter en litt «shaky» start tar han over hele showet på stadion.

I kjent stil sniker han seg inn på bakre stolpe på en corner fra Tenden. Pang og 1-1.

Stadion eksploderer!

Bølge to og tre kommer inn fra benken. Sean, Anders, Are og Emil settes inn fortløpende, og nå har vi momentum.

Volleyscoring

Benji og Eirik har et par heftig sjanser, men vi må helt til 87. minutt før vi igjen kan slippe fri alt av følelser, glemme bleieskift og dårlig fiskegrateng, og bare nyte øyeblikket. Hva Malmo gjør oppe i motsatt 16 meter vites ikke, men han er nå hvert fall der.

Takk og lov for det.

For plutselig får han ballen og tar den på volley og boooom, så er det 2-1. «Nå har vi den», tenker vi. Nå skal vi stå imot i maks fem min, så er vi der med tre poeng til.

Igjen viser fotball seg som et merkelig spill.

Østerdølene kaster alt i angrep og etter litt klabb og babb, går ballen i bue over Lund, treffer tverrligger, spretter ned og ut. England i 66 fikk den godkjent, England i 2010 fikk den ikke godkjent. Østerdølene 2022 får den dessverre godkjent, og i det 91. minuttet står det altså 2-2.

Kan angre

De tilskuerne som forlot stadion i skuffelse før kampslutt for å rekke lokaltoget til Kolbotn, kan angre nå, for dette dramaet hadde plass til en liten tvist til.

Emil setter fart, runder én, runder to og runder tre. Er det Emil eller er det Messi lurer vi på, i det han meies ned utenfor 16 og får frispark.

Sjelden har vi sett Thomas så målrettet. Nå skulle han for alvor vise lillebror hvordan det gjøres. 24 år siden han sist scoret på 11-er banen i Oppegård-drakt, skulle han få muligheten til å fullbyrde kvelden med et hat trick.

Ett skudd, én mur, én keeper og et bur

Alt det handlet om var ett skudd, én mur, én keeper og et bur.

Tiden står stille.

Thomas skritter opp, det går i sakte kino nå. Han treffer kula og resten er historie.

Jubelbrølene runger over stadion og Oppegård har avgjort kampen i siste sekund. En lagseier som satt langt inne, men som smaker så fantastisk.

Med god stemning, humør, et hat trick og vilje til å legge ned de ekstra meterne for hverandre får vi akkurat det vi fortjener. Tre deilige poeng!

Denne kampen glemmer jeg aldri.