Tillit - ordet som bokstavelig talt går begge veier

Helt fra jeg var barn av, og opp gjennom ungdomstiden, og videre i voksen-livet, er det et ord som har fulgt meg - tillit. Dette ordet som kan skrives begge veier og som rommer så mye.

Jeg husker i ungdomstiden da jeg fikk innetider som selvfølgelig ikke alltid ble overholdt, men med påfølgende samtale med min mamma om hvor viktig det var å vise respekt og tillit når man hadde en avtale.

Dette ordet har betydd mye for meg videre i livet. Tillit betyr jo at man kan stole på noen, være seg innad i familien, men også overfor venner, i jobbsammenheng og i samfunnet for øvrig. Hvis man har opparbeidet en tillitsfull relasjon vil samarbeidet bli bedre, det er åpenhet og man vil kunne løse problemstillinger i fellesskap. Det blir en vinn vinn situasjon for alle parter.

Her deles tillit gjerne opp i personlig tillit og sosial tillit.

Det kan være så elementært som å holde avtaler, tider og innfri forventninger som er gitt i visse rammer. Hvis disse blir brutt, vil man bli urolig fordi det stemmer ikke med den personen man kjenner og man undres om det har skjedd noe, for det er ikke vanlig at den personen bryter reglene og avtaler som man har inngått.

Det kan ta tid å bygge tillit, spesielt hvis den er blitt satt på prøve i en familierelasjon, vennegjeng eller på jobb. Og i dagens samfunn ser vi tillitsbrudd blant våre folkevalgte politikere daglig. Dette er ikke bare trist, men viser et signal i tiden at det å stole på enkeltmenneske viser seg å være en illusjon gang på gang.

Det å bygge tillit tar tid - man må åpen og være tydelig på at det er et felles ansvar. Det kan ikke være en enveiskommunikasjon. Har man først bygget et tillitsforhold må man verne om det. For det skal ikke så mye til før det får rifter og hele fundamentet rives ned.

Vi lever i en tid hvor man blir overøst av informasjon, og mye av det vi leser og får informasjon om er faktisk «fake news», så her må man trå varsomt i en jungel som kan påvirke vår dømmekraft - og vår evne til å stole på noen eller vise tillit.

Jeg er så heldig å få arbeide masse med den oppvoksende generasjonen og ser hvor sårbare de er i mange sammenhenger, og jeg opplever hvor viktig det er for dem å kunne stole på både venner og den voksenverden de omgir seg i.

Hvis løfter og ord bare blir visket bort i sand gang på gang, mister de selvfølgelig troen på de rundt seg, og forventninger om at ting kan forandres. Tillitsbrudd vil føre til stor skade, og det blir vanskeligere for den det gjelder å bygge opp nær emosjonell kontakt igjen med andre når man har denne erfaringen med seg.

Mange unge sliter på skolen, ja det har gått så langt at flere lider av skole-vegring, de nekter å gå på skolen. Her må man jo finne årsak, og vi leser i media at mobbing kan være en årsak. Dette er et stort og komplisert bilde, men her tenker jeg at hvis denne eleven virkelig kunne stole på en eller flere av sine medelever, så kunne det vært en start til en forandring. Det viktigste er vel at man føler at man ikke står alene i en slik prosess, men at de som sliter også er en del av et felleskap som de kan stole på.

Et felleskap som føles trygt, hvor man kan vise sin sårbarhet, og hvor det er hundre prosent tillit rundt den personen som har det vanskelig. Dette å kunne føle seg sett og åpne opp i et trygt rom har med tillit å gjøre.

Dette ordet har alltid vært viktig for meg - og det vil det fortsette å være i forholdet til familie, venner og arbeid.

Alt det er vanskelig å bygge tillitsfulle relasjoner har vel kanskje også med at vi lever i en tid hvor ingen egentlig har tid til det lille ekstra, den lille, men utrolig viktige klemmen, eller samtalen en til en hvor det er rom for tillit og trygghet, og at at man stoler på hverandre. At ord ikke senere blir brukt imot en. Det er trist å se at egeninteressen «what’s in it for me» er pådriveren for de aller fleste.

Her kommer jo sosiale medier inn også med all sin skittkasting og mobbing. Det er lett å kaste dritt når man kan være anonym og ikke behøver å stå til regnskap for det man har sagt. Det er et viktig å huske på handling og konsekvens når det gjelder tillitsbrudd, og hvilke følger eller konsekvenser det får for den enkelte, men også i større sosial sammenheng.

Dette preger hele samfunnet vårt og vi ser dette hver eneste dag. Og tillitsbrudd vil prege vårt tankemønster og vurderinger i ettertid.

Jeg tror at dette med tillit - det å stole på hverandre må fokuseres på fra barnsben av. Det å kunne stole på hverandre er helt avgjørende for trygghet i seg selv, men også når man bygger relasjoner videre i livet.

Klem fra Marianne