Til topps på lokal pantepall
Coop Extra på Sofiemyr topper pantestatistikken i gamle Oppegård med nesten 700.000 bokser og flasker.
Til sammen ble det samlet inn 1 661 628 450 bokser og plastflasker med pant i Norge i 2025, en økning på 4,5 prosent fra året før. Det viser tall fra Infinitum, som drifter pantesystemet.
Av disse ble 4 042 342 bokser og plastflasker samlet inn i gamle Oppegård, det vil si nesten en kvart prosent av Norges pant.
Søndagspant
Og øverst på den lokale pantepallen troner Extra på Sofiemyr, med 696 833 bokser og flasker, tett fulgt av REMA 1000 Sofiemyr med 654 819, og Coop Mega Kolbotn på tredjeplass med 620 927 .
Assisterende butikksjef Wafi Ben Moussa smiler bredt når Oppegård Avis forteller om plasseringen øverst på pantepallen. Og han har en klar formening om hva det er som gjør at de er på toppen av lista.
– Det er nok den søndagsåpne butikken, da er det stort trykk på automaten og det pantes mye, forteller han.
I tillegg mener han at tilgjengelighet og god flyt spiller inn.
– Vi har fokus på at maskinen alltid skal virke, og at vi skal unngå driftsstans. Og så tror jeg nok det at vi har så gode og praktiske parkeringsmuligheter spiller inn, sier han.
Pant på alt
Det er i dag pant på over 7600 ulike produkter, inkludert saft, gløgg og en rekke vinflasker i plast. I fjor kom det også pant på Sana-sol-flasker.
– Det er pant på mer enn man tror, så se etter pantemerke, oppfordrer sier Randi Haavik Varberg, kommunikasjonssjef i Infinitum.
Alt tomgods som samles inn, blir resirkulert til nye produkter. Og i Infinitum setter de pris på den innsatsen som gjøres i butikker som Extra på Sofiemyr.
– Innsatsen til både de som jobber i butikkene og kundene deres er avgjørende for at Norge har verdens beste pantesystem. Alt som pantes resirkuleres til nye bokser og flasker, og dette bidrar til at vi får utnyttet ressursene maksimalt, sier Haavik Varberg i Infinitum.
Utfordret av EU-regler
Norges pantesystem er basert på at flasker og bokser klemmes flate i automaten og blir resirkulert. EUs nye emballasjeforordning, som etter planen skal tre i kraft i løpet av året, legger opp til krav om 10 prosent ombruksemballasje innen 2030 og 40 prosent innen 2040. For Norge vil dette i praksis innebære en retur til et system som ble avviklet for mange år siden, da man gikk fra ombruk av flasker til ombruk av materialene.
– Nå håper vi at EU ser at vi allerede har et system som fungerer godt og at norske myndigheter klarer å få til fritak fra de nye reglene. På den måten kan vi beholde verdens mest miljøvennlige løsning, sier Haavik Varberg.
