Tøffe toget og hjulene på bussen

Da vi var små, sang mange av oss «Tøffe, tøffe toget, gjennom berg og dal, tuter i tunellen, tut-tut-tut». Kanskje lærer barna den ennå, selv om det er mer enn femti år siden det siste damplokomotivet i Norge ble satt på stallen? Ikke vet jeg. Men jeg er ganske sikker på at mange barn i dag lærer sangen «Hjulene på bussen, de går rundt, rundt, rundt». Buss vet de godt hva er.

Vi har vært igjennom en periode lokalt der togene enten har tøffet langsomt eller ikke i det hele tatt. Og vi er ennå i en sesong der hjulene på bussen går rundt og rundt, ofte uten at den kommer seg av flekken på glattisen. Likevel skal ikke dette være enda en tekst med klage over at tog og buss ikke er til å stole på. Den skal tvert imot handle om hvor bra det står til med kollektivtrafikken.

I februar vedtok kommunestyret en Plan for mobilitet i Nordre Follo for det kommende tiåret. «Mobilitet» handler om alt fra å gå og sykle til å kjøre bil og ta buss og tog. Der er det mye nyttig å lese. Både om situasjonen i dag og om behovene fremover. Planen dokumenterer blant annet at store deler av kommunen har et svært godt kollektivtilbud, og at det store flertallet av innbyggerne har kort vei å gå (maks 10 minutter) og sykle til sentrale handle- eller aktivitetsområder. Vi har allerede et kollektivtilbud som mange ellers i landet bare kan drømme om.

For noen måneder siden startet jeg et eksperiment: å satse på kollektiv transport. Gjøre meg mer kjent med hva som fins. Og så langt som mulig bruke det både lokalt og ut av kommunen. Rett og slett å late som jeg ikke har bil. (Enn så lenge har vi det, men p.t. bortlånt til noen med mer bruk for den.) Det har gått overraskende greit. Til tross for en del farting har det vært få ganger jeg virkelig har trengt den. Og de aller fleste gangene har det med litt kreativitet og planlegging vist seg å finnes gode alternative løsninger. Det har i seg selv vært lærerikt å utforske dette.

Å reise kollektivt lokalt har fungert bra. Bare for å gi noen eksempler: Bussen fra Greverud til Sofiemyr, Tårnåsen og Langhus er lettvint å ta. Å komme seg fra Kolbotn i nord til Kråkstad i sør går raskt, og med enkel overgang mellom tog og buss. Det har også vært til god hjelp å få de mest aktuelle rutetidene inn i hodet. Og innimellom var det nødvendig å ta beina fatt for å komme helt fram, men det er jo bare sunt. Men jeg har også erfart at noen steder fortjener et klart bedre tilbud. Særlig de tre S-ene: Siggerud, Skotbu og Svartskog.

Å reise over lengre strekninger har også gått fint. Som turer til Skjetten, Drammen, Modum og Nord-Gudbrandsdal, for å nevne noen av reisemålene mine de siste månedene. Turen kan ta litt mer tid enn med bil, men du så mye bedre på andre måter. Å slippe å sitte helkonsentrert med hendene på rattet og fokus på veien, og å kunne lese, lukke øynene, se seg rundt og bare tenke på andre ting.

Nå skal det sies at vi ikke lenger har barn som trenger skyss hit og dit. For mange er bilen et helt nødvendig hjelpemiddel for å få dagene til å gå opp. Og mange trenger den på grunn av helsa eller fordi de bor på steder der det knapt finnes andre alternativer. Det er ikke det det handler om her, men om de mange mulighetene de fleste av oss tross alt har til å bruke kollektiv transport. Og de mange fordelene med det.

Men også om hvor viktig det er at vi velger kollektivt. Og gjør det stadig mer. Ikke bare av hensyn til klimaet og naturen, men også fordi det «doble systemet» med bil og kollektivtransport ikke er bærekraftig over tid. Vi sløser med ressursene våre når flertallet av biler oftest frakter bare én person, og busser og tog utenom rushet har mange ledige seter å tilby. Vi kan ikke få i både pose og sekk. Her må vi som enkeltmennesker og som felleskap gjøre bevisste valg.

Men så er det billettprisene da. Ja, kollektivt kunne vært billigere. Men det er slett ikke så ille. Det fins mange gode ordninger. Små barn reiser gratis med voksne. Ungdommer har store rabatter. Pensjonister likeså. Og Akershus fylke har nylig innført det fleksible systemet Reis, der man kan få opptil 40 % rabatt. Så det skjer allerede mye med saken, og vi må bruke mulighetene.

Og for å sammenlikne: Kollektivt er atskillig rimeligere enn om man kjører selv. Bil er dyrt i kjøp, bruk og vedlikehold – gjennomsnittlige utgifter for nyere biler ligger på 90000–130000 årlig. Det er mye tog, buss og annet som en husstand kan unne seg for et slikt beløp.

Vet du at buss er god latin? Ordet kommer opprinnelig av omnibus, der omni- betyr «all» og -bus er en flertallsendelse i dativ som kan oversettes «for». På norsk ble ordet etter hvert forkortet til bare «buss». Buss betyr dermed egentlig «for alle».

Buss er bra. Tog er tøft. Kollektivt er kult.

Reidar Aasgaard