Stemmen fra England

At stemmen er Alsakers viktigste redskap får vi en pekepinn på allerede når bestillingen på O´Learys lyder «isvann og grønn te». Og det er ikke så rart. I snart 30 år har Alsaker levd godt av kombinasjonen fotballkunnskap og formidlingsevne.

Alle som gløder for engelsk fotball har et forhold til den karakteristiske stemmen. Den som gikk fra kjent til legendarisk av å skrike «Aguero, Aguero, Aguero», 13. mai 2012.

24 år i Oppegård

Det er derimot langt fra alle som vet at Alsaker i en årrekke har vært bosatt i gamle Oppegård. Der har basen vært, selv om han i perioder nesten har vært like mye på Anfield, Old Trafford og Emirates.

Som mange andre kom han hit ved en tilfeldighet.

– Kort fortalt var det Alf Henning Fredstad som hentet meg til Canal + i sin tid. Rett etterpå forsvant han fordi han ville at kanalen skulle satse ordentlig på engelsk fotball. Det var visst ikke sjefene så interessert i. Han rakk i hvert fall å hente meg til Østlandet, og han rakk å vise meg Oppegård. Han kjørte meg rundt og jeg havnet tilfeldigvis på Sofiemyr. Det er 24 år siden, mimrer Alsaker.

I dag bor han og familien på fem på Myrvoll og trives med det.

– Jeg liker meg her. Flott natur og et bra sted å bo. Så er det jo ikke slik at jeg alltid drømte om Oppegård før jeg flyttet hit, men sånn ble det og det er jeg glad for. Jeg har oppdratt to voksne barn her og nå er jeg i full gang med kull to, med en på 11 og tvillinger på fem. Kanskje har jeg en slags rekord i antall år med levering i barnehage i Oppegård, ler han.

Vemodig

Når sesongen i England sparkes i gang i august, er det uten TV2 som rettighetshaver, og dermed uten lyden av Alsaker.

Han innrømmer at det er i noe i nærheten av vemodig.

– Ja det kan du vel si. Det er i alle fall litt rart. Vi som har jobbet med fotball i 30 år har også levd med rettighetsproblematikk like lenge. Horisonten er gjerne tre år, så det er egentlig et under at vi har fått holde på så lenge, sier han.

Det er og blir engelsk fotball som ligger Alsakers hjerte nærmest. Han har heller aldri prøvd å skjule at det er Liverpool som er favorittlaget. Det synes han er helt uproblematisk, selv om noen fotballtilhengere til tider henger seg opp i hvor høyt, lavt eller lidenskapelig han kommenterer når visse lag er i aksjon.

– Hvis du skal jobbe med engelsk fotball og ha troverdighet, så har du et lag. Jeg holder med Liverpool, men når jeg jobber, så jobber jeg. Er det problematisk? Nei. Jeg sitter ikke i boksen og depper når lag scorer mot Liverpool. Jeg registrerer at det kommer en kommentar eller ti på Twitter når United og Liverpool møtes, men det er jo ingenting. Det lever jeg fint med, smiler han.

Dette vil han ikke savne

Alsaker er alltid ute etter å formidle det som skjer på banen, og stemningen i stadion, på best mulig måte.

– Hvordan man kommenterer avhenger av det som skjer på banen. Er det hjemmelaget eller bortelaget som scorer? Er det en «tap in» eller et skudd fra 30 meter? Hva slags angrep er det, er det et selvmål, eller en perle? Jeg pleier å si at smarte folk skjønner dette, sier han.

Selv om han har elsket mange av øyeblikkene i England er det spesielt én ting han ikke vil savne med de mange reisene dit.

– Det må bli Manchester Airport. Den flyplassen er faktisk fascinerende lite funksjonell. Et slags symbol på menneskets tilkortkommenhet. En studie i rot og inkompetanse. Det har tatt knekken på folk som har reist over mye mindre enn meg, flirer han.

Gode minner

Neste sesong tar TV2 igjen over rettighetene for norsk fotball. Det ligger i kortene at Alsaker får en viktig rolle i den dekningen. Det blir jo en viss forskjell i å bytte ut Liverpool og London med Skien og Sarpsborg.

– Det blir i hvert fall annerledes. Jeg har derimot gjort det før og vet hva jeg går til. Vi får se. Jeg gleder meg til å se hva TV2 kan få til med norsk fotball. Sist gang ble det veldig bra, i alle fall, sier Alsaker.

Han mimrer om da Rosenborg vant i 2006, etter å ha vunnet 3-2 på Brann stadion, med tidligere Kolbotn-trener Knut Tørum som sjef. Og året etter da Brann vant serien for første gang på over 40 år. Han husker scenene i Bergen med Mjelde, Helstad og co. Det samme gjelder med året etter, da Stabæk-laget med Gunnarson, Nannskog og Alanzinho herjet.

– Det var kok og kaos det også. Joda, kvaliteten i Skien er dårligere enn på Anfield, men du får brassespark, skudd i krysset og kontroverser her hjemme også. Jeg griper det stort sett an på samme måte uansett hva jeg kommenterer, sier han.

Følger med

Han forteller at han bruker mindre og mindre stats. De viktigste forberedelsene er egentlig å følge med.

– Jeg trenger ikke å sitte og mase om det, for folk som ser på har tilgang til tall selv. Da lever jeg meg heller inn i kampen, for du vet aldri når avgjørelsen kommer. Jeg må være der når det skjer. Hvis du hører meg melde en masse forberedte greier, så er det et tegn på at kampen er kjedelig. Det er det heldigvis sjelden, forteller han.

Topplisten

Selv om engelsk fotball foreløpig er historie på TV2, har Alsaker en rekke høydepunkter å se frem til.

– Du kan godt si at vi gjerne skulle hatt Premier League videre, men da hadde vi kanskje måtte ofret Eliteserien, Champions League, landslaget, og EM og VM, sier han med forventning i stemmen.

Skal du lage en liste med Alsakers største fotballopplevelser, kommer du selvsagt ikke utenom Aguero i 2012 og Liverpools 4-0-maltraktering av Barcelona i Champions League. De store mesterskapene har også en svært sentral plass hos kommentatoren.

– Sør Afrika i 2010 var magisk. Jeg ble bergtatt av det landet. Samme med Brasil i 2014. Et sted jeg aldri hadde vært før. En ufattelig stor opplevelse, og så dramatisk da de ble knust av Tyskland, begynner han.

Reiser til Qatar

I desember skal han til pers igjen. Da som formidler av historiens mest omstridte fotballmesterskap, i Qatar. Alsaker blir en del av en stor TV2-delegasjon som skal dekke begivenhetene på ulike måter. Han skjønner at det både er kontroversielt og betent.

– Det skal selvsagt dekkes både sportslig og politisk. Jeg er pålest om situasjonen og historien, men jeg er der først og fremst for å formidle fotballen. Vi i TV2 skal selvsagt sørge for å dekke også det kontroversielle på en god måte. Jeg har respekt for at enkelte ikke en gang vil forholde seg til dette mesterskapet som TV-seer, eller at journalister ikke ønsker å dekke det. For min del har jeg tatt et valg om å dra, selv om jeg er godt informert om forholdene i landet, sier han.

Ikke veldig optimistisk

Det er et minefelt å snakke om fotball-VM i Qatar. Derfor svarer han også klokt når da Oppegård Avis spør om det er lov å håpe på at et slikt mesterskap også kan føre med seg positive endringer.

– Vel, det er kanskje lov å håpe, for det er ingen tvil om at qatarske myndigheter er under press fra fotballverden. Nå har det engelske fotballforbundet tatt kontakt med andre forbund for å bli enige om en måte å kaste lys over forholdene for arbeiderne i Qatar. Amnesty vil kompensere arbeiderne og deres familier med et beløp tilsvarende premiepengene i VM. Landet har innført en rekke endringer for å bedre arbeidsforholdene, men mange selskaper unnlater å implementere disse endringene, og det mangler sanksjoner mot dem som svikter, mener han.

Nøkkelen til endring ligger hos FIFA, mener Alsaker.

– FIFA sitter jo også med et stort ansvar her. Tildelingen var tvilsom, flyttingen av VM til november-desember demonstrerer at valget av Qatar var merkelig. Mitt håp er at fokuset som er rettet mot FIFA og arrangørlandet denne gangen skal føre til at tildelingsprosessen og kravene som stilles til fremtidige arrangører blir nøye ettergått, og at det kommer på plass bedre retningslinjer, sier Alsaker til Oppegård Avis.