Har ikke penger til å starte opp opprydning av deponiet

SVV, som er en av de to grunneierne, har ingen bevilgninger til å gjennomføre tiltakene, som er grovt anslått til cirka 140 millioner kroner. Dette påvirker når tiltakene kan starte opp.

Det anslås at omtrent 50.100 kubikkmeter alunskifer ligger ved Taraldrudkrysset per i dag. Alunskifermassene, som ble ulovlig dumpet på stedet fra 1978 og antakeligvis fram til 2006, inneholder høye konsentrasjoner av radioaktivt uran og problematiske metaller, som fortsatt forurenser Snipetjernsbekken. Sistnevnte er en del av vassdraget til Gjersjøen, en drikkevannskilde for rundt 40.000 innbyggere i Ås og tidligere Oppegård.

Det anslås at om lag 40 prosent av svartskifermassene befinner seg på arealet eid av Statens vegvesen (SVV) opp mot E6 og rundt av - og påkjøringsrampen fra E6 til Sofiemyr, mens resten av massene ligger på eiendommen til Åsland Næringspark Eiendom (ÅNE) sør for Taraldrudkrysset.

16 år med saksbehandling

Taraldrud-deponiet ble først oppdaget i 2006, men til tross for alvoret i saken er saken fortsatt under behandling hos myndighetene.

Først hadde Fylkesmannen i Oslo og Akershus ansvar for saken, men i 2013 ble den overtatt av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

ÅNE søkte i 2015 om tillatelse til å omplassere alunskiferen internt på eiendommen, under grunnvannstand, dykket i bløt leire. Denne søknaden ble avslått hos både Miljødirektoratet og DSA. Det ble i avslagene bedt om en utdyping av søknaden, med supplerende kartlegging og risikovurdering for spredning av forurensning.

Den supplerende kartleggingen av skifermassene viser at det er pågående forvitrings-prosesser i massene, noe som leder til et forhøyet innhold av tungmetaller og lav pH i sigevannet i noen av de undersøkte sjaktene. Disse forvitringsprosessene er tydeligst og har kommet lengst nord i området, som sammenfaller med eiendommen til SVV.

Miljødirektoratet, som har hatt tett samarbeid om saken med DSA siden 2015, sendte varsel om pålegg til begge grunneierne i 2018, året etter at det ble kjent (etter supplerende undersøkelser) at det også var potensielt syredannende bergarter (reaktiv svartskifer) på eiendommen til SVV.

Mangler avklaring på arealbruken

ÅNE har siden 2014 jobbet med å få regulert eiendommen til døgnhvileplass. Fylkesmannen i Oslo og Akershus ga i 2015 tillatelse til oppstart av planarbeid etter markaloven.

Plan- og byggesaksutvalget i tidligere Ski kommune vedtok i 2016 å ikke ta stilling til reguleringsplanen før godkjent tiltaksplan foreligger. Miljødirektoratet har ved flere anledninger bedt kommunen om å få en avklaring på arealbruken etter opprydning av deponiet.

I brev av 27. februar 2018 skriver Miljødirektoratet til kommunen at «hvor strenge opprydningskravene vil bli, vil blant annet avhenge av framtidig arealbruk på området. Usikkerheten omkring reguleringsstatus for området og om dette vil bli en døgnhvileplass for tungtransport, er derfor uheldig for vår saksbehandling etterforurensningsloven».

– Komplisert, krevende og svært kostnadskrevende

Det har vært et lite fremskritt i saken siden den gang. DSA og Miljødirektoratet ga i januar 2022 likelydende pålegg til SVV og ÅNE om å utarbeide en revidert tiltaksplan for opprydding i forurenset grunn på Taraldrud innen 1. juni 2022.

– Tidligere undersøkelser viser at det er komplisert og krevende å vurdere hvilke tiltak som er best egnet for å redusere sur avrenning og utlekking av tungmetaller inkludert uran fra området på Taraldrud til et akseptabelt nivå. Det vil også være svært kostnadskrevende å gjennomføre tiltak, forklarer saksbehandler Tanya Helena Hevroy i DSA.

Samtidig presiserer hun at det har vært viktig for myndighetene at det tiltaket som velges er trygt og vil hindre utslipp så langt det lar seg gjøre i et langt tidsperspektiv.

Ba om mer informasjon

DSA og Miljødirektoratet ba i januar 2022 grunneierne om supplerende opplysninger om alternative disponeringsløsninger for alunskiferen, avbøtende tiltak under gjennomføring og vurdering av miljøpåvirkning.

Det var satt som et vilkår i påleggene både fra Miljødirektoratet og fra DSA at de ville pålegge tiltak etter dagens regulering av området, hvor arealformålet er definert til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Bygge- og anleggstiltak er forbudt i Marka, men etter paragraf syv i Markaloven er det imidlertid tillatt med visse tiltak, herunder døgnhvileplass.

Med bakgrunn i kravene fra direktoratene har grunneierne utarbeidet en koordinert tiltaksplan for eiendommene. Grunnet sakens omfang og geoteknisk kompleksitet fikk de godkjent utsatt svarfrist fra 1. juni til 15. juni.

139,5 millioner kroner kun for delområde nord

Grunneierne har skissert fire tiltaksalternativer i tiltaksplanen. Av disse fire, viser risikovurderingen at en kombinasjon av alternativ to (fjerning av skifer på delområdet i nord av deponiet, hvor den mest forvitrede skiferen ligger, og etablering av avskjærende grøft langs E6 for oppsamling/avskjæring av overvann fra veien) og alternativ fire (vedlikehold og jevnlig kalking av fellingsdammer mellom fyllingsfot og Snipetjernsbekken) gir best effekt.

Miljørisikovurderingen slår fast at det ikke er nødvendig å fjerne skifermassene fra delområde sør, forutsatt at dammene vedlikeholdes og kalkes. Samtidig presiseres det at det er viktig å holde pH (måleenhet for surhetsgrad i vannløsninger) i fellingsdammene nær eller over pH7, for å oppnå ønsket renseeffekt.

De anbefalte tiltakene med kombinasjon av tiltaksalternativene to og fire er svært omfattende i areal og omfang, og det er store volumer som skal flyttes på som følge av disse tiltakene. Ramper med asfalt, drenering og vegutstyr som viltgjerde og belysning skal fjernes for så etableres på nytt. SVV, som eier cirka 36 prosent av volumet av skiferen på deponiet, har utarbeidet et kostnadsestimat i størrelsesorden på 139,5 millioner kroner, som kun dekker tiltak to.

Kostnader for tiltak fire er estimert i samråd med ÅNE, og er basert på de driftsutgiftene de har i dag til slamdeponering og kalking (cirka 750.000 kroner per år). Det er forutsatt enkle tiltak for å få fast dekke i fellingsdammene. Utover dette vil det påløpe kostnader for å holde skog nede og unngå rotutvikling i toppmassene.

I forrige utgave av tiltaksplanen var det beregnet en kostnad for fjerning av all skifer fra området, som ville gi en forventet 100 prosent reduksjon av alle utslipp. Denne løsningen er ikke med i den siste tiltaksplanen, siden det planlagte tiltaket innebærer at skiferen på søndre delområde i henhold til miljørisikovurderingen kan ligge igjen mot vedlikehold og kalking av fellingsdammer.

Usikkerhet rundt oppstart

– SVV har i dag ikke bevilgninger til å gjennomføre tiltaket, som er grovt anslått til cirka 140 millioner kroner, og dette påvirker når tiltakene kan starte opp. Fra finansiering er på plass er det anslått at utarbeidelse av byggeplan og konkurransegrunnlag, samt gjennomføring av arbeidene, vil ta cirka to til tre år, forklarer Tanya Helene Hevroy i DSA.

Før DSA og Miljødirektoratet vurderer hvilket tiltak de skal pålegge SVV og ÅNE å gjennomføre på Taraldrud, ber de om innspill fra kommunen, innbyggerne og alle interesserte på revidert tiltaksplan for opprydning i forurenset grunn på Taraldrud. Den sistnevnte tiltaksplanen ligger på Miljødirektoratets nettside. Høringsuttalelser gis via høringstjenesten på nettsiden til Miljødirektoratet.

Frist for å komme med innspill er 1. september.

Ett år med anleggsarbeidet

Totalt er anleggsarbeidet estimert til å ta ett år, ifølge den innsendte tiltaksplanen. Forberedende arbeider før svartskifer tas bort estimeres til tre måneder, men kan ta lengre tid.

Det antas at det vil ta omtrent 100 dager å fjerne skifermassene. I denne perioden vil det være fare for økt spredning av radionuklider grunnet risiko for spredning av partikler.

Etter at skifermassene er fjernet, bør spredningen av radionuklider være på nivå med etter-tilstand. Tiden på anleggsarbeidet vil også kunne påvirkes av muligheter for mellomlagring av masser og begrensninger som kommer av at Politiets nasjonale beredskapssenter bruker rampesystemet.