Solkollen og Magasinparken: Ulike steder, ulike forutsetninger
Anette Staurland er bekymret over argumentene som brukes i sak om ny barnehage.
NB: Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet representerer innsender meninger.
Jeg har bitt meg merke i at Høyre flere ganger viser til Magasinparken barnehage i forbindelse med planene om en stor barnehage på Solkollen.
Høyres representant Knut Oppegaard uttalte i kommunestyret 16. september at han selv er nærmeste nabo til Magasinparken, «en barnehage av akkurat samme størrelse» som den planlagte på Solkollen, og at det var «overraskende hvor lite man merker til trafikken og til barna».
Hege Blix Mortensen viste senere i Oppegård Avis til at Magasinparken barnehage, er omtrent samme størrelse, og at området fungerer godt, også når det gjelder trafikk og støy.
Denne sammenligningen bekymrer meg.
At en stor barnehage fungerer godt ett sted, betyr ikke at samme løsning fungerer et annet sted. Det avhenger av om flertallet av barna bor i gangavstand, til barnehagen, veisystemet, fremkommeligheten, trafikksikkerheten og hvilke transportmuligheter familiene har.
Både naboer og alle andre innbyggere i kommunen bør bli bekymret når plassering vedtas før sentrale forutsetninger, som veisystem og trafikksituasjon, er utredet.
En utredning der forutsetning for konklusjonen er lagt. Er ikke dette bakvendt? Utredningene bør danne grunnlaget for beslutningen, ikke komme først etter at løsningen er valgt.
Kjenne oss ikke igjen
Særlig bekymringsfullt er det å lese i konseptvalgutredningen, som ligger til grunn for den politiske beslutningen, at Solkollen «har god tilknytning til kollektivtilbudet og gir gode rammer for redusering av biltrafikk og gir økt mobilitet». Dette er en beskrivelse vi naboer ikke kjenner oss igjen i.
Siden Høyre stadig viser til hvor bra det har gått ved Magasinparken, er det verdt å se på forskjellene.
Magasinparken barnehage er planlagt og prosjektert etter nærbarnehageprinsippet.
Kommunens KS2-rapport beskriver dette som at «alle skal sykle, leie eller gå til og fra barnehagen». Barnehagen ligger sentralt på Finstad, nær Ski sentrum, ved et nytt boligområde fra tidlig 2020-tallet, med mange lave blokker i umiddelbar nærhet. Barnehagen har fortau langs Magasinveien, gang- og sykkelvei ved tomten og egen trafikkløsning for av- og påstigning. Tomten var dessuten allerede regulert til barnehageformål.
Solkollen har helt andre forutsetninger. Det er et eneboligområde fra tidlig 80-tallet, og arealet politikerne vil bygge på er regulert til grønt- og friområde. For å komme til og fra Solkollen må trafikken gjennom den lange og smale Kapellveien og videre inn i Solkollen, en blindvei uten fortau.
Flere steder er veien så trang at biler må bruke veikanten for å passere. Uten omfattende endringer i infrastrukturen vil trafikken til barnehagen samles på én adkomstvei. Det gjør adkomsten sårbar. Jeg har selv blitt innestengt i flere timer da skolebussen satte seg fast i snøkanten etter å ha forsøkt å snu i Solkollen. Ved en ulykke, en bil som setter seg fast i svingen eller biler parkert langs veien kan fremkommeligheten raskt bli vanskelig, særlig for utrykningskjøretøy som ambulanse og brannbil.
Større behov andre steder
En barnehage med 150 barn i Solkollen, helt på kommunegrensen, vil etter dagens behovstall bli nærbarnehage for svært få barn. Behov for barnehageplass kommer primært fra grunnkretsene Nedre Ormerud, Trollåsen og Vestre Ingieråsen. Det tar over 30 minutter å gå fra flere av disse områdene, før man legger til barnevogn, små barn i leie, og videre reise til jobb. Kollektivtransport vil heller ikke forkorte turen for småbarnsforeldre. Nærmeste kollektivknutepunkt er Kolbotn Torg.
Tenk på en forelder på Nedre Ormerud som jobber i Oslo. Kommer vedkommende til å gå minst en halvtime med et barnehagebarn, levere, og deretter gå videre til tog eller buss 15 minutter unna, for så å gjøre det samme motsatt vei om ettermiddagen? Eller blir bilen det praktiske valget?
Jeg må ærlig innrømme at jeg hadde valgt siste alternativ, fordi hverdagskabalen er vanskelig å få til å gå opp. Jeg tror dessverre neppe jeg er alene.
Kommunestyret har vedtatt at kommunedirektøren i reguleringsprosessen skal utrede hvordan trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter kan forbedres.
Det er bra.
Vurderingen må imidlertid også omfatte biltrafikk og utrykningskjøretøy: tilstrekkelig veibredde, møteplasser, parkering og snumuligheter. Hvis tiltakene på Solkollen baseres på hva som fungerer ved Magasinparken, eller på en forutsetning om redusert bilbruk, risikerer kommunen å planlegge ut fra feil premisser. Tiltakene må stå i forhold til forholdene som faktisk finnes på Solkollen og at foreldrene kommer til å levere og hente med bil.
Skal vi finne den beste løsningen for barna og lokalmiljøet, må vi planlegge ut fra virkeligheten på Solkollen og ikke ut fra erfaringene fra Magasinparken.
Anette Staurland
