VI MÅ TILPASSE OSS: Professor og leseforsker Annen Mangen mener papir er viktig for vår leseevne. På nett må vi fortsatt lese også lengre tekster for å bevare leseevnen, sier hun.

Øvelse gjør mester!

Hva er det egentlig som skjer med leseevnen når vi leser stadig mer på nett? Ganske mye faktisk, og ikke alt er bra, ifølge professor og leseforsker Anne Mangen.

Publisert

Professor Anne Mangen hører til ved Lesesenteret i Universitet i Stavanger, altså langt unna vår lille lokalavis i gamle Oppegård, men det hun har å fortelle om våre lesevaner gjelder oss alle.

Stadig flere aviser går vekk fra papir

– Er det en ulempe at stadig flere aviser går vekk fra papir og over til nyheter på nett?

– Jeg vil si at det beste man gjør hvis man ønsker å beholde ens konsentrasjon og fokus, ikke minst evnen til å dvele ved tekst, så leser man på papir, sier professor Mangen og utdyper:

– Lesing på papir gir bedre trening i å kunne holde oppmerksomhet, også på skjerm. Hvis man dyrker mulighetene i teknologien til å fange oppmerksomheten vår på skjerm, så trener vi ikke evnen vår til å holde fokus på en tekst, forklarer professoren.

Det er viktige nyheter for oss som går bort fra papirutgaven vår. Så hva gjør vi da? Hvordan fortsetter vi å levere godt og aktuelt stoff som leserne våre faktisk vil lese? Dette har leseforskeren svar på.

Må trenes opp

– Det må være en anledning til å trene på oppmerksom lesing i det digitale formatet. Man må i journalistikken motstå fristelsen til å prøve å tilpasse all tekst til et kortere oppmerksomhetsspenn. Det er ikke tvil om at vi har fått dårligere evne til å ta til oss mer kompleks informasjon og til å lese lengre tekster, sier professoren.

Hun poengterer at det vanlige har blitt at vi scroller mye, leser hurtig og ikke ferdig. Dette går ut over vår evne til dybdelesing av mer komplekse tekster.

– Flere og flere sliter med langlesing, og mer og mer av lesingen vår er noe vi gjør innimellom mye annet. Denne utviklingen går fort, og kommer antakeligvis til å føre til en større avstand mellom de som fortsetter å lese lengre saker og stoff, og dem som ikke gjør det, advarer hun.

Til refleksjon fra professoren:

  • Verdier og egenskaper som kritisk tenkning, evnen til å reflektere, analysere, gå i dybden og dvele ved en sak, vil forvitre dersom vi ikke også leser lengre og mer komplekse tekster.
  • Vi må spørre oss selv om lesing kun handler om å tilegne seg lett fordøyelig informasjon? Lesing handler også om å lese mellom linjer, sammenstille, ta del i et fellesskap med en historie.
  • Dette er vanskelig målbare sider ved det som har gjort oss til den sivilisasjonen og det demokratiet vi er i dag.

Vi vil ha lett fordøyelig stimuli

– Hvorfor blir det stadig vanskeligere å holde konsentrasjonen når man leser saker på nett?

– Den mest opplagte forklaringen er at vi har så mange andre muligheter enn å lese, og vi er sårbare for å ville holde oss opptatt med audiovisuelle stimuli (lyd og bilde) som er lettere fordøyelig, oppklarer hun.

Leseforskeren forklarer at det koster oss mer å legge bort en skjerm enn en bok, og skjermbruken tapper oss for kognitiv kapasitet. Hun sier også at leseforståelsen går ned, særlig hvis teksten er lengre og vi må scrolle på en skjerm.

– Mens forskning viser at vi kan huske eller fornemme hvor på en side man så noe i en papiravis. Dette forsvinner når du leser på skjerm. Papiret gir en kognitiv avlastning, avslutter hun.

Powered by Labrador CMS