Høyre og Frp sier nei til like rettigheter – tør vi si ja til dem?

NB: Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet står for innsenders regning.

I Norge er vi stolte av å være et land som setter menneskerettigheter høyt. Vi har inkorporert både Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven. Det betyr at når norsk lov og disse konvensjonene kolliderer, er det menneskerettighetene som gjelder.

Men én konvensjon mangler: CRPD – FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Den er ratifisert av Norge, men står utenfor menneskerettsloven. Resultatet er at mennesker med funksjonsnedsettelser i dag ikke har samme rettsvern som barn eller kvinner.

CRPD handler om mer enn rettsvern

Ofte fremstilles dette som en juridisk teknikalitet. Men CRPD er mye mer enn det. Den handler om hvordan vi bygger samfunnet:

Den fastslår retten til inkluderende utdanning for barn.

Den forplikter oss til universell utforming, slik at alle kan delta på lik linje.

Den sikrer retten til helsetjenester av samme kvalitet som alle andre.

Den gir voksne med funksjonsnedsettelser rett til arbeid og deltakelse i samfunnslivet.

Den beskytter eldre med demens mot å miste selvbestemmelse og verdighet.

Kort sagt: CRPD handler om likeverd, frihet og deltakelse for alle – i praksis, ikke bare i festtaler.

Høyre og Frp sier nei

Arbeiderpartiet, SV, MDG og Rødt har vært tydelige på at CRPD må inn i menneskerettsloven. Høyre og Fremskrittspartiet sier nei. De mener at rettighetene allerede er ivaretatt i norsk lov, og at inkorporering ikke er nødvendig.

Men vi som lever tett på, vet at det ikke stemmer. Vi ser hvordan rettigheter uthules når kommunene kutter. Vi ser hvordan barn med spesielle behov får redusert skoletilbud fordi økonomien veier tyngre enn retten til inkludering. Vi ser hvordan voksne med funksjonsnedsettelser presses inn i løsninger som passer systemet, ikke individet. Vi ser hvordan eldre med demens mister muligheten til å bestemme over eget liv når helse- og omsorgstjenestene er presset.

Uten CRPD i menneskerettsloven blir dette ikke bare enkelthistorier – det blir systematisk. Rettigheter blir skjønnsmessige, ikke universelle.

Et skrekkscenario – men realistisk

La oss være ærlige: hvis Høyre og Frp får bestemme, er det stor fare for at CRPD forblir utenfor menneskerettsloven. Da får vi et samfunn der:

Barn med utviklingshemming kan bli flyttet fra klassen sin fordi kommunen ikke «har råd» til tilrettelegging.

Voksne med funksjonsnedsettelser må kjempe i årevis i klageinstanser, fordi lovverket ikke gir dem samme vern som andre.

Eldre med demens kan flyttes på institusjon mot sin vilje uten at familien kan bruke CRPD som rettsvern.

Pårørende blir stående alene, fordi rettigheter defineres som «tjenester så langt økonomien rekker».

Dette er ikke skremselspropaganda. Det er virkeligheten mange allerede opplever i dag – og som forsterkes når vi ikke gir CRPD den samme statusen som andre konvensjoner.

Valget handler om mer enn partifarger

Når vi går til valg, må vi huske at stemmeseddelen ikke bare handler om økonomi eller skatt. Den handler også om menneskerettigheter.

En stemme til partier som sier nei til CRPD, er en stemme for færre rettigheter, mindre selvbestemmelse og svakere vern – for barn, voksne og eldre med funksjonsnedsettelser, og for alle deres pårørende.

Norge kan ikke lenger kalle seg et foregangsland på menneskerettigheter så lenge vi bevisst velger å holde én gruppe mennesker utenfor. Frihet og likeverd må gjelde alle – ikke bare noen.

Shahram Ariafar, pappa til et barn med spesielle behov og samfunnsengasjert innbygger i Nordre Follo

NB: Shahram Ariafar har inntil nylig vært kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet.