Har elever fra land i krig: – Skolen skal være et fristed

På velkomstskolen ved Kolbotn skole møter lærere og ledelse elever fra rundt 15 ulike nasjoner.

Mange av dem har med seg erfaringer fra krig, flukt og uro.

– Vi merker ikke så mye til det i selve klasseromssituasjonen, men hos enkelte elever kan vi se at det påvirker dem, sier lærer Ane Osmunddalen.

Hun er en av lærerne som underviser barn som nylig har kommet til Norge, og som er elever på velkomstskolen, hvor de får språkundervisning før de skal ut i klasser på vanlige skoler.

– Denne elevgruppen har ofte med seg mye bagasje. Det kan være litt opp- og nedturer, fordi de har opplevd mye, forteller Trude Møller Krystad, som er avdelingsleder ved skolen, til Oppegård Avis.

Skolen som fristed

Og nettopp derfor er det viktig for skolens tilnærming til å snakke om krigen at man trår forsiktig.

– Vi snakker om slike ting ut fra barnas behov og på barnas premisser, forklarer Osmunddalen.

– Samtidig har vi vært opptatt av at skolen også skal være et fristed, legger hun til.

Det betyr at lærerne ikke nødvendigvis tar opp konflikter og krig i klasserommet hvis elevene ikke selv gjør det.

– Hvis barna tar det opp, så snakker vi om det. Men vi prøver å møte det på en åpen og undrende måte, forklarer hun.

Det er også mange hensyn å ta når barn fra så mange nasjoner samles under ett skoletak. 

– Vi har barn fra familier med forskjellig ståsted, med historier fra begge sider av konflikter. Derfor er det viktig for oss at vi er både trygge og nøytrale, forteller Krystad.

Osmunddalen og Krystad forteller at de også må være litt forsiktige med hva barna presenteres for på skolen.

– Vi kan for eksempel ikke se «Supernytt» uten at vi har sett gjennom det først, for det kan være ganske sterke bilder, i verste fall kan det være bilder fra barnas hjemsteder, forteller de.

Jobber tett med fagpersoner

Fordi mange elever bærer med seg vanskelige erfaringer, jobber skolen tett med andre tjenester.

– Vi har et sterkt tverrfaglig team rundt oss. Der er blant annet flyktningtjenesten, flyktninghelsetjenesten med psykolog og helsesykepleier, PPT og pedagogisk rådgiver fra kommunen, sier Krystad.

Flyktninghelsetjenesten har blant annet gjennomført stressmestringsgrupper for ungdom.

– De har hatt flere grupper på ulike språk her i skoletiden, gjerne med bruk av tolk, forteller hun.

Skolen har også tatt i bruk et undervisningsopplegg som heter «Trygg læring», utviklet for elever som har opplevd krig eller flukt.

– Det handler om å kjenne igjen følelser og lære hva man kan gjøre når man blir stresset og redd, sier Osmunddalen.

Programmet er traumesensitivt og skal hjelpe elever til å forstå sine egne reaksjoner, og håndtere stress.

– Tidligere har det vært brukt for barn i krigsutsatte områder, men nå brukes det bredere og i skoler over hele verden, forklarer hun.

En krevende overgang

For mange elever er det ikke bare krigserfaringer som gjør hverdagen vanskelig. Også møtet med norsk skole kan være utfordrende.

– Det kan være en stor kneik å komme inn i en norsk klasse før du har lært særlig norsk, påpeker Krystad.

Hun forteller at det kan være spesielt vanskelig for de eldre elevene, mens det er litt lettere for de yngre.

– Mindre barn kommer ofte raskt inn i lek og får kontakt på den måten. Men for ungdom kan det være mye vanskeligere å komme inn i et nytt miljø.

Derfor mener hun at løsningen med velkomstskolen, der elevene blir værende til de har tilegnet seg språk og annen nødvendig kunnskap, fungerer bedre enn den tidligere ordningen. Da var elevene noen dager i velkomstklasser og noen dager i ordinære, norskspråklige klasser.

– Nå blir de nok betydelig bedre rustet til å møte norsk skole senere, sier hun.