– Nei, det dreier seg ikke om gammeldags seksualundervisning

I dagens «Slik har vi det nå» skal det handle om blomster og bier. Nei, det dreier ikke om gammeldags seksualundervisning, men hvordan vi alle kan bidra til at våre venner med vinger og seks ben får et miljø å trives i slik at bestanden består.

NB: Dette er et debattinnlegg og gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har nettopp kommet tilbake fra ferie. Før vi dro var syrin og frukttrær i ferd med å avblomstre, men i løpet av en uke har all annen blomstringen i hagen eksplodert. Til glede for oss og ikke minst alle insektene. Det summer rundt oss. Lubne humler har lagt sin elsk på mispel, rododendron og storkenebb. Fullastede bier elsker klatrehortensia i full blomst. Fluene liker visst alt?

– Vi hadde en plan

Dere har så fin hage, sier naboene. Det får stå for deres regning. Men vi hadde en plan. Vi ville ha en lettstelt hage. Løkblomster som sto klare når døsige humler og neslesommerfugler våknet om våren. Så sant ikke rådyrene våknet før dem da. Syriner, roser og rododendron. Og et par frukttrær. Bed med stauder som kommer igjen år etter år. Gammeldagse hageblomster som liljer, blåklokker, akeleier og peoner. Blomster som både vi og insektene satte pris på. Planter som i tur og orden ga blomster fra vår til høst.

Joda, vi har også plen. «Monokulturen» som nevøen vår kaller den. Han synes vi klipper den altfor ofte. Selvsagt liker vi at den ser grønn og nyklipt ut. Men når kløver og soleier blomstrer, er det unntakstilstand i enkelte områder. Vi har ikke hjerte til å tømme matfatet med nektar rett foran følehornene på alle de små som koser seg.

Vedstabel ble Air BeeNBee 

Vi har en gammel stabel med ved. Den skulle egentlig bare stå en sommer og tørke, men er i stedet blitt Air BeeNBee for alle små som har lyst på et lite krypinn. I et hjørne og av hagen har vi latt naturen selv bestemme og skapt en liten blomstereng med et mangfold av ville blomster. Her er det alltid et yrende liv.

For alle disse bevingede superheltene rundt oss har en vesentlig betydning for natur og mennesker. Fra blomst til blomst sørger de for bestøvning slik at planter og trær formerer seg. De gir oss mat på bordet. Nesten 30% av maten vi spiser, kan vi takke biene for. Bær, frukt og grønnsaker. Derfor er det alarmerende at bestanden har gått drastisk ned. Norge står kanskje ikke på verstinglista på verdensbasis, men vi har en jobb å gjøre. En av tre biearter her i landet står på rødlista!

– Mangfoldet av blomsterarter som en gang hadde sol og lys, forsvinner.

Hvem har så skylda? Omlegging av landbruket får nok ta mesteparten av støyten. Intensiv dyrking for å fylle store, hvite traktoregg, har for lengst tatt over. De fargerike blomsterengene jeg husker fra barndommens Trysil, er borte. Borte er også mesteparten av beitedyrene. Dermed gror naturen igjen av busker og kratt. 

Mangfoldet av blomsterarter som en gang hadde sol og lys, forsvinner.

Men hageblomster og grønne områder i og rundt byer og tettsteder er også viktig for humler og bier. Utviklingen av Oppegård er viktig for dem. At vi har en balanse mellom villaområder med hager og ny tett bebyggelse. At vi prioriterer grønne lunger og sørger for at disse har rikelig med godsaker til insektene våre. At vi tar vare på den fine naturen rundt oss og ikke lar den gro igjen med busker og kratt. Kanskje får vi også se utbyggingsplaner med plass for insektshotell mellom blokkene og bugnende takhager med bikuber? Til glede for de som skal styre budsjettene: Det behøver ikke være ryddig overalt. Det setter bare innsektene pris på. Og til alle oss som er så heldige å ha en hage, en terrasse eller en balkong. Sørg for et mangfold av blomster som innsektene liker og la humla suse.

God sommer!