Ta dem vel i mot

Våren og forsommeren er her for fullt, og med det noe av årstidenes vakreste eventyr, med dyre- og fugleunger rundt oss på alle kanter, i særdeleshet for de av oss som er så heldige å bo i eller i umiddelbar nærhet til naturen, selv om dyrene er rundt oss også i de mest urbane strøk.

Yrende liv i vannkanten

På Kolbotnvannet har gjessene fått frem sine unger, og flere familier med et varierende antall dununger patruljerer vannet og søker seg stadig til land der ungene kan finne livsnødvendig føde og hvile. Dette er deres økosystem og leveområde, men i forsøk på livsopprettholdelse for seg og sine små, støter de dessverre stadig på menneskeskapte hindringer.

Stengsler i kantsonen

For noen år siden skrev kommunen brev til alle grunneierne ved vannet om å fjerne lave gjerder/stengsler langs vannkanten som hindret gjess og ender med ikke-flyvedyktige unger fra å komme på land. Dette nettopp fordi kantsonen skal være funksjonell for de artene som hører hjemme her, og det innbefatter selvsagt også det å komme på land for livsnødvendig fødesøk og hvile.

Det er både uvisst og tvilsomt om kommunen har fulgt opp dette pålegget med tilsyn i etterkant.

I tillegg er det åpenbart at gjessene enkelte steder skremmes med ulike metoder fra å komme på land. Dette er observert ved selvsyn, og gjessene er også uvanlig sky og svømmer vekk der de før gjerne kom i mot en for å se om det vanket en ekstra matbit. De er åpenbart nå habituert på å bli skremt vekk.

Biologisk analfabetisme

Den svenske biologen og forfatteren Fredrik Sjöberg, advarte allerede for 20 år siden om det han kalte den biologiske analfabetismen, om at artskunnskapen er som et språk, og hvis du mangler dette språket, så blir sammenhengene i naturen vanskelige å forstå samt at naturfølelsen blir svekket eller borte. Min venn Henning Torp Bie skrev om det samme i sin artikkel, “Biologisk analfabetisme”, publisert i Klassekampen i april i fjor, begge med et spesielt henblikk på skolen og læreplanens manglende vekt på arts- og økologikunnskap, og i forlengelsen av dette, frakoblede generasjoner uten biologisk språkforståelse og naturfølelse, fordi dette henger tett sammen.

Det hjelper altså ikke hvor mye kulturell kapital man besitter, eller tenker at man har, så lenge man mangler en helt grunnleggende evne til å lese og forstå artene man omgir seg med eller sammenhengene de, og en selv, inngår i.

Alt liv har egenverdi

Hvis man i tillegg glemmer å stikke fingeren i den moralske ryggraden, så bereder man grunnen for vedbæring til den menneskelige imperialismen overfor andre arter, naturkrisen og pulveriseringen av ens eget livsgrunnlag, sånn til sist nevnt hvis man kun kjenner empati for det.

Og alt dette henger selvsagt sammen med gjessene på Kolbotnvannet, og hvordan vi, som også bor her, møter dem i deres eksistens og bestrebelser på livsopprettholdelse for seg og sine små.

I Arne Næss sin dypøkologi har alt liv egenverdi, og artene og det biologiske mangfoldet en rett til livsutfoldelse helt uavhengig av det menneskeskapte og hva som er til snever nytte for oss.

Det peker mot en moralsk standard og en tilnærming til de andre som vi definitivt kunne trenge å revitalisere i vår tid.

Moral og lovverk

Men, der moralen svikter er i hvert fall loven temmelig klar.

I naturmangfoldloven §15 heter det at:

 “Ved enver aktivitet skal unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås. Likeledes skal unødig jaging av viltlevende dyr unngås.”

 God sommer, i respektfull sameksistens.