Sprek debut som løfter høye kvinner til nye høyder

– Jeg er en introvert nerd som elsker hverdager, elsker å bo i skogen med dyreflokken, familien og hobbyene mine. Jeg maler, hekler, strikker, skyter med luftgevær, skriver og lager nettsider. I tillegg til å være mamma, datter, venninne, tante og kone, er jeg brennende opptatt av informasjonsarkitektur og universell utforming. I tillegg er jeg høy, sier 186 centimeter høye Anne Marie Guldahl Jernquist (37).

37-åringen er fra Telemark, men flyttet til Svartskog for tre år siden og angrer ikke et sekund på dette. Til daglig jobber hun som rådgiver for Oslo bispedømme, men det finnes også noe annet hun er veldig dedikert til.

Guldahl Jernquist er nemlig leder i "Høye Damer i Høye Hæler", en Facebook-gruppe som ble startet av henne for åtte år siden. Alle kvinnene i gruppen, som teller 3125 medlemmer per i dag, er over 180 centimeter, det vil si 13 centimeter over det som er gjennomsnittet for kvinner.

199 cm med høye hæler

– Det hele startet med en fleip. Jeg har alltid elsket sko og våren 2012 kjøpte jeg meg et par røde sko i semsket skinn. Med de høye hælene var jeg 199 centimeter høy! Jeg følte meg så flott og elegant at jeg ville dele opplevelsen med flere. Da jeg la ut et bilde av meg på siden til "De Høyes Klubb" , en klubb for høye kvinner og menn, fikk jeg en kjemperespons og mye ros. Det var mange som syntes det var veldig tøft av meg, sier Guldahl Jernquist.

Dette endte i et møte hvor elleve fremmede kvinner avtalte å møtes på Youngstorget i Oslo 11. august 2012.

– Dette møtet vil ingen av oss glemme. Vi kjente ikke hverandre fra før, men vi hadde så mye vi kunne relatere oss til som følge av fellestrekket vårt, høyden, sier 37-åringen.

Skodilla og lange ben

– Den største hælen jeg har hatt er på 15 centimeter, mens "komforthælen" er på syv centimeter, sier Guldahl Jernquist, som går ofte med et målebånd i vesken.

Sko med høye hæler har stått på skohyllen hennes siden hun fylte 15 år. Siden den gang har interessen for fine sko økt. På det meste har hun hatt 140 par sko hvorav rundt 80 par med høye hæler. Som følge av leddsykdommen var hun nødt til å selge en tredjedel av skoene for noen år siden.

– Som voksen synes jeg at det er helt fantastisk å være høy. Jeg elsker hver eneste centimeter og tar gjerne på meg høye hæler når jeg føler for det, sier Guldahl Jernquist.

Samtidig legger hun ikke skjul på at i barndommen var det tøft å være en høy jente.

Ble mobbet på skolen

– Jeg var redd hele barndommen. Jeg ble mobbet på skolen, jeg ble kalt ting og banket, men jeg vet ikke om det bare var meg eller om det var høyden som ble brukt som våpen mot meg. Jeg har jo alltid gått min vei og var et lett mål for mobberne fordi jeg syntes så godt, sier 37-åringen.

Til tross for at hun ikke har noen problemer ved å være høy, vet hun om mange høye kvinner og jenter som ikke aksepterer høyden sin, og som tror de er alene.

– Er det noen som sier noe om høyden min, svarer jeg bare: "Er ikke jeg heldig?". Flere av kvinnene jeg kjenner er over 195 centimeter i høyde, og jeg er glad for at mange av oss er stolte av dette. Det er helt normalt å være høy, men vi representerer ikke et gjennomsnitt, som er 167 centimeter, sier Guldahl Jernquist.

Hun påpeker at det har noe med bevissthet rundt sin egen kropp å gjøre.

– Samtidig stortrives jeg med å hjelpe andre mennesker til å akseptere seg selv. Målet er at de skal være trygge og stolte av hvem de er, samt at de bruker det å være høydeprivilegert til noe positivt, sier forfatteren.

Samlet historier i to år

Siden 2012 da Guldahl Jernquist startet "Høye Damer i Høye Hæler", har hun fått de samme spørsmålene om og om igjen: Hvem er disse damene? Hva gjør de på treff? Må de gå i høye hæler? Hva synes hun om hormonbehandling? Hva er bra med å være høy? Hvordan er det å være høy kvinne og hvordan eier man seg selv?

– Jeg får også til stadighet spørsmål fra foreldre til høye barn om hvordan bygge selvtilliten til barnet, hvorfor ikke stoppe veksten eller hvor får vi klær som er lange nok? sier Svartskog-kvinnen.

Hun sier at hver gang gruppen hennes har blitt omtalt i media har hun sett en bølge av behovet for tilhørighet, spesielt fra dem som «er den eneste høye» i bygda si.

– Alle de vakre historiene har inspirert meg til å lage en bok. I 2018 begynte jeg med en spørreundersøkelse blant medlemmene i gruppen. Jeg begynte å samle historier og informasjon, og brukte to år på dette bokprosjektet, sier den nybakte bokforfatteren.

Hun sier det er vanskelig å definere bestemt hvem denne boken har som målgruppen, men den primære målgruppen er alle høye mennesker og deres venner og familie.

– Samtidig er målet å nå ut til alle som føler seg annerledes, sier Guldahl Jernquist.

– Livet før og etter

Torill Veitun (67) er en av de høye kvinnene som har fått et nytt liv etter at hun ble med i "Høye Damer i Høye Hæler" i 2013.

– Jeg regner mitt liv før og etter dette, sier 67-åringen, som jobber til daglig i virksomheten Psykisk helsetjeneste i Nordre Follo.

Da Torill var i femte klasse på barneskolen, var hun 180 centimeter høy. Hun var til og med høyere enn læreren sin.

– Det å være høy var ingen god opplevelse for meg. Tvert imot. I alle årene frem til 2013 prøvde jeg å "gjemme" alle centimeterne jeg kunne, sier Veitun.

Da hun var 60 år gammel, ble hun tipset om klubben for høye kvinner og ble fort begeistret. Dette var starten på et nytt liv.

– For å være på mitt første treff med medlemmene i klubben, kjøpte jeg på nett en elegant svart kjole og røde sko med hæler på tolv centimeter. Jeg var så stolt og så kry da jeg hadde alt dette på meg, det var helt ubeskrivelig, sier 67-åringen.

Hun legger til at det er mye samhold og fellesskap i klubben.

– Det arrangeres også opp til fem ulike arrangementer hvert år, alt fra middagstreff, mor-og-datter-treff, klestreff og skotreff, sier Veitun.

15 kvinner over 180 cm

Boken til Guldahl Jernquist hadde en digital boklansering søndag 10. mai, gir et unikt innblikk i hvordan det er å være høy kvinne i dag.

– Boken handler blant annet om identitet, samhold, høye kvinner og lave menn, om møte med samfunnet når man ufrivillig skiller seg ut og hormonbehandlingen som ble gjennomført på mange unge jenter.

Gjennomsnittskvinnen er 167 centimeter høy. Forfatteren sier at selv om alle de 15 kvinnene i denne boken er 180 centimeter på strømpelesten eller mer, kan de fleste, uavhengig av kjønn og høyde, relatere seg til mye i boken.

Hun sier boken er full av humor og dypt alvor, med et skråblikk på alle de underlige situasjonene man kommer opp i når samfunnet ikke alltid er forberedt på at man ikke er gjennomsnittlig.

– Her får du høre litt om hormonbehandlingen som ble gjennomført på mange unge jenter. Selv om boken er ærlig og ekte, og til tider smertelig usminket, kan jeg nesten garantere at du vil trekke på smilebåndet et par ganger eller ti.