Tone mestrer et håndverk få andre kan
Det er ikke mange igjen som kan det Tone driver med. Men interessen for det gamle håndverket er langt fra borte.
Rett ved Solbråtan stasjon holder Tone Goborg til i et verksted som skiller seg fra de fleste andre arbeidsplasser på Kolbotn. Her er det verken skjermer eller tastatur som gjør hovedjobben. Det er hendene.
Og det hun bruker dem til, er det ikke mange som kan.
Goborg er bokbinder og kalligraf. Hun reparerer gamle bøker, lager nye fra bunnen av og skriver bokstaver for hånd med penn og blekk.
Håndbokbinderfaget er ett av 43 håndverksfag i Norge som har offisiell status som verneverdige, og ifølge Goborg finnes det bare rundt 20 bokbindere i landet.
Selv om det meste kan gjøres digitalt i dag, er det fortsatt folk som vil ha det på gamlemåten.
Skulle egentlig bli kalligraf
I 1996 dro Goborg til London for å utdanne seg til kalligraf. Det første året måtte alle studentene lære både kalligrafi og bokbinding, og det fikk henne til å endre planene.
– Jeg kom egentlig for å bli kalligraf, men jeg ble så glad i å binde bøker også. Derfor valgte jeg en kombinert utdannelse, forteller hun.
Kalligrafi handler om å skrive vakre bokstaver for hånd. Det kan være alt fra bordkort og diplomer til logoer og monogrammer.
Bokbinding er noe ganske annet. Her skal løse ark bli til en bok, eller en gammel bok få nytt liv.
En god bok
Når folk flest snakker om en god bok, handler det gjerne om historien mellom permene. For en bokbinder betyr det noe helt annet.
Goborg finner frem en bok med skinninnbinding, gulltrykk, dekorert forsatspapir og håndsydde kapitélbånd.
– Det er skinnet, gulltrykket, forsatspapiret og alt som er håndsydd. Jeg synes også det er veldig gøy å jobbe med ulike materialer og se strukturene, forteller Goborg.
For henne kan en bok være et lite kunstverk i seg selv.
600 år mellom hendene
Gjennom årene har hun også fått arbeide med bøker som er flere hundre år gamle. Den eldste var fra 1400-tallet, og den fikk hun mellom hendene under et opphold hos en bokkonservator i London.
Boken hadde vært utsatt for bokorm, som til tross for navnet ikke er ormer, men små billelarver som spiser seg gjennom papiret. De hadde etterlatt seg små ganger gjennom de gamle sidene.
Det er ikke hver dag man får holde 600 år gammel historie mellom hendene. Selv for en erfaren bokbinder er det forbundet med en viss ærefrykt.
– Det er rart å tenke på at det er så gammelt, sier Goborg.
Nylig hadde hun også en bok fra 1735 inne til reparasjon. Kunden hadde en samling løse ark som skulle bindes sammen.
Når bøkene er så gamle, er det viktig å vite hva man driver med. Feil lim eller materialer kan gjøre mer skade enn nytte.
– Det er viktig at alt man bruker er syrefritt, både materialer og lim. Man må ha kunnskap om hva boka trenger. Noen ganger er den så skjør at man faktisk kan ødelegge den ved å binde den inn på tradisjonelt vis, forklarer Goborg.
Inviterer inn
Goborg startet sitt eget foretak i 2003, men har hele tiden kombinert bokbindingen med andre jobber. I dag arbeider hun også som bibliotekar i Enebakk.
På verkstedet lager hun blant annet hyttebøker og oppskriftsbøker, der folk kan samle minner og familieoppskrifter. Hun tar også imot bestillinger på personlige bøker, enten det er en minnebok, diktbok eller en spesiell gave.
Lørdag 28. november åpner hun dørene for alle som er nysgjerrige på håndverket. Da inviterer hun til julemarked og åpent verksted fra klokken 12 til 16.
Besøkende kan lage egne julekort eller trykke gavepapir, og det blir mulig å kjøpe blant annet fotoalbum, hyttebøker og oppskriftsbøker. Pepperkaker og gløgg blir det også.
For dem som får lyst til å lære mer, holder Goborg kurs i bokbinding 23. og 24. januar. Da kan deltakerne lære å lage sin egen bok med skinnomslag.