Ingen store strakstiltak på skolene våre i år
Over 56 millioner kroner bør settes av til strakstiltak i skolene våre, ifølge fjorårets tilstandsrapport, men pengene kommer ikke. Sjekk behovet ved din skole, hva som skal gjøres, og hva som ikke skal gjøres av kommunen i skolene våre fremover.
Oppegård Avis har tidligere skrevet at flere av kommunens skolebygg bærer preg av manglende vedlikehold. Rapporten til Reinertsen AS, som kartla i fjor høst tilstand til fem skoler, har avdekket mange alvorlige feil og mangler på skolene.
Klikk her for å lese hva som skal gjøres og ikke gjøres på din skole!
Behov for 56 millioner kroner til strakstiltak
Tilstandsrapporten til Reinertsen AS viser behov for strakstiltak på skolene til over 56 millioner kroner, og som bør gjennomføres relativt raskt på grunn av forskriftskrav og/eller fare for liv og helse. Dårlig inneklima, problemer med fuktighet, trekk og ventilasjon, samt brann- og bygningsmessige avvik er noe av det som måtte rettes straks.
Bare på Greverud skole bør kommunen bruke 22,9 millioner til strakstiltak.
Rundt halvparten til denne summen er knyttet til byggningsmessige tiltak, 8,9 milloner kroner er anbefalt å bruke på strakstiltak innen varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk, og 2,8 millioner kroner på oppgradering av el-anlegg.
Ifølge rapporten til Reinertsen AS antyder de priser for det de mener er nødvendige tiltak for at elever og ansatte skal få et godt innemiljø og sikkerhet i forhold til brann og rømming.
Kommunen vet at Greverud skole har omfattende behov, men de avventer kommunereformen. Det ble satt inn kortsiktige tiltak på Greverud frem til spørsmålet rundt kommunereformen er løst. Fra januar 2016 ble det tatt i bruk et modulbygg, Selja, for å øke skolekapasiteten med to klasserom og erstatte deler av SFO-lokalene.
Avsatt kun 11,6 millioner kroner, men ikke til strakstiltak
Ifølge eiendomssjef Liv Karin Sørli er det i år ikke øremerket midler til strakstiltak knyttet til Reinertsens rapport.
Hun sier det er avsatt 11,6 millioner kroner til planlagte drifts-, vedlikeholds- og oppgraderingstiltak på skolene, basert på kommunens egen tiltaksplan, inkludert noen av de tiltakene fra rapporten til Reinertsen.
Vi følger med på innemiljøet kontinuerlig.
Liv Karin Sørli, eiendomssjef i Oppegård kommune
– Noen av tiltakene i Reinertsens rapport er vurdert å ikke gjennomføres på grunn av kommende rehabilitering og rivning av skolene. Noen av tiltakene er allerede gjennomført og noen er planlagt delvis gjennomført, sier hun.
Sørli sier at ut ifra et samlet budsjett for drift og vedlikehold på alle kommunens formålsbygg og boliger, prioriterer kommunen tiltak både i tiltaksplan for kommunale bygg for 2016, men også ved å løpende vurdere bruk av reserver i planen.
– Om det skulle være tiltak som er påkrevet av sikkerhetsmessige eller helsemessige årsaker, har jeg anledning til å omprioritere midler fra andre tiltak på andre bygg til bruk på for eksempel skoler, sier hun.
Eiendomssjefen presiserer at i forhold til branntiltak er personsikkerhet i alle skolebyggene ivaretatt.
– Vi følger med på innemiljø på skolene kontinuerlig, særlig i forhold til luftkvalitet, sier Sørli.
Manglende strakstiltak
– Kommunen ble opplyst om omfattende behov for strakstiltak på flere skoler i oktober i fjor. Er det forsvarlig å fortsette driften på de aktuelle skolene som krever omfattende strakstiltak før disse tiltakene er på plass?
Det er forsvarlig å fortsette driften på alle skolene i Oppegård.
Espen Dag Rydland, kommunalsjef i Oppegård kommune
– Ja. Eiendom prioriterer løpende hvilke midlertidige tiltak som må iverksettes for å sikre sikkerhet og helse for brukere, sier kommunalsjef Espen Dag Rydland.
Han legger til at kommunen prioriterer løpende hvilke midlertidige tiltak som må iverksettes for å sikre sikkerhet og helse for brukere.
Rydland sier kommunen har foretatt en gjennomgang av hvilke tiltak som er nødvendige for å ivareta sikkerhet og helse i byggets gjenstående levetid. Han påpeker at de tiltakene tilstandsrapportene fra Reinertsen definerer som strakstiltak baserer seg på at byggene skal brukes til skoleformål i mange år framover.
– Det er naturlig at hovedandelen av de anbefalte strakstiltakene ikke gjennomføres da disse relaterer seg til oppgradering av bygningsmassen og ventilasjonsanlegg. Det vil ikke bli gjennomført større tiltak på bygg som skal rives eller rehabiliteres, sier han.
– Hvordan ser du på situasjonen med manglende strakstiltak på skolene?
– Det er forutsatt at fire av skolene med størst behov for tiltak skal få nye eller totalrehabiliterte bygg i løpet av en fire års periode. Da er det riktig bare å iverksette midlertidige tiltak knyttet til sikkerhet eller helse og i stedet bruke pengene på nye bygg, sier Espen Dag Rydland.
Skolekabalen
Kommunalsjefen sier Kolbotn skole får et nybygg og den gamle bygningen fra 1922 skal totalrehabiliteres.
Politikerne har vedtatt at Hellerasten skole skal rives. Oppegård Avis har tidligere skrevet at kommunen skal selge flere kommunale eiendommer for å øke egenkapital til nye investeringer. Hellerasten skole, Sofiemyrtoppen skole og Sofiemyrhallen, med en samlet verdi på rundt 50 millioner kroner, er blant eiendommene som vurderes for salg på lang sikt.
Ifølge kommunestyrets vedtaket skal kommunen frem til 2030 gå over til en struktur med seks barneskoler og tre ungdomsskoler, der hver ungdomsskole rekrutterer fra to barneskoler.
Det innebærer at Hellerasten og Fløysbonn ungdomsskoler skal samlokaliseres i en ny ungdomsskole på Sofiemyr.
Vedtaket innebærer også at Sofiemyrtoppen skole, avdeling Sofiemyr skal legges ned om noen år, men det skal ikke skje før om tre til fire år.
Elevene ved Sofiemyr barneskole skal overføres til et rehabilitert og tilpasset Fløysbonnbygg (dagens ungdomsskole på Sofiemyr). Ifølge kommunalsjefen vil det settes i gang med rehabiliteringen av bygget etter at den nye ungdomsskolen står ferdig om tre år.
– Målet er at begge skolene er ferdigstilt i 2019. Når ungdomsskolen på Sofiemyr er på plass, kan vi begynne å rehabilitere Fløysbonnbygget, slik at elevene fra barneskolen kan flytte dit, sier Rydland.
Han sier at det ikke er avklart hvor nøyaktig på Sofiemyr skal den nye ungdomsskolen bygges, men at den skal bygges i gangavstand fra den nye idrettshallen, som også skal ferdigstilles i 2019 etter planen.
– For å sikre en forsvarlig drift frem til de nye skolebyggene er innflytningsklare, har tiltak knyttet til brann og inneklima høy prioritet, sier Rydland.
Klikk her for å lese hva som skal gjøres og ikke gjøres på din skole!
PS: Hva mener du om kommunens håndtering av saken? Skriv en kommentar i kommentarfeltet her eller send oss et debattinnlegg på e-post. Du kan skrive inntil 3000 tegn, og fullt navn kreves. Send til debatt@oavis.no
Fakta om strakstiltakene på skolene
- Reinertsen AS karlta i oktober 2015 tilstanden til Kolbotn, Sofiemyr, Greverud, Tårnåsen, Hellerasten og Fløysbonn skoler.
- Rapportene beskriver generell tilstand til bygget, med feil og mangler, samt gir konklusjoner og foreslår midlertidige tiltak.
- Strakstiltak (bør utbedres relativt raskt på grunn av forskriftskrav og/eller fare for liv og helse) + Midlertidige tiltak (om to til fem år):
- Kolbotn skole: 17.960.000,- + 870.000,-
- Sofiemyr skole: 3.800.000,- + 820.000,-
- Fløysbonn skole: 2.100.000,- + 4.400.000,-
- Greverud skole: 22.900.000,- (kun strakstiltak)
- Hellerasten skole: 9.620.000,- + 300.000,-
- Tårnåsen skole: 75.000,- (kun strakstiltak)
- Sum: 62.845.000,- (56.455.000,- + 6.390.000,-)
