Fotballen er død, lenge leve fotballen
Vår Norway Cup-reporter sitter igjen med sterke inntrykk og gode minner, etter en uke i breddefotballens vakre verden.
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider.
Samtidig som det pågår en innbitt maktkamp i den internasjonale fotballen viste den seg fra sin beste side på Ekebergsletta.
Norway Cup ble ferdig forrige uke, og jeg hadde privilegiet av å dekke den for Oppegård Avis. Turneringen viser gang på gang hva som er vakkert i fotballen. Barn og ungdom slengte både dritt og kyss til medspillere, motspillere, dommere, tilskuere og alle andre som tar del av sirkuset.
De har klemmet, de har bannet, og én ting er sikkert: de har gjort sitt beste.
Det har fått meg til å reflektere over hvordan verdens største sport nok en gang klarer å bergta og imponere selv når dens øverste ledere prøver å ødelegge «det vakre spillet». For mens Kolbotn Elite løftet sitt tredje Norway Cup-trofé på rad, så pågikk det hektisk møteaktivitet på bakrommene til UEFA, FIFA og andre forbund.
Denne kampen mellom verdens mektigste i fotballverdenen, der alle virker til å ha mistet fotfeste, den bare fortsetter. Om det er en kamp om moralen eller pengene, strides de lærde om. Makt er det ingen tvil om at er en klar motivasjon. Én ting er sikkert: dette blir stygt.
Infantino mot Ceferin, Trump mot EU, prinsen av Jordan og emiren av Qatar. Til de som mener at politikk skal ut av idretten, de har en kamp foran seg. Retningen elitefotballen skal ta, er like omstridt som boligutbygging på Svartskog.
Kjærligheten
Så hvor ble det av fotballen i alt dette myldret? Hva er det som er vakkert i «det vakre spillet»? Hvorfor skal man gidde å ofre tid som spiller, trener, foreldre, supporter, frivillig und so weiter på å ta del av denne sporten?
Som Tom Nordlie sa: – Hvor er gløden?
Svaret finner man som vanlig i kjærligheten. Som en ekte fotballromantiker varmer det hjertet at år etter år finner tusenvis av folk veien til sletta for å ta del av fotballens verden. Her finner man glede og vrede, side ved side i skjønn harmoni. Det er finter, dueller, mål og selvmål. Men mest av alt er det idrettsglede. Det virker for meg at høydepunktet til spillere, trenere og andre er deltagelsen og samholdet.
Som ei jente fra Oppegård IL sa så fint: – Det handler ikke om hvor vi er, men hvem vi er med.
Sayo nara
For min del får den øverste elitefotballen med dens skitne penger, korrupsjon, utnyttelse, død, fordervelse og verst av alt VAR, seile sin egen sjø. VM kan ta seg en bolle, selv med roinga så når den ikke Norway Cup til knærne i vakre idrettsøyeblikk.
Jeg vil rette en takk til alle spillere som stilte opp til intervju, selv etter tunge tap, trenere, foreldre, frivillige og andre som gjør ikke bare Norway Cup, men selve gleden i livet mitt et eventyr å få ta del av. Takk til alle lesere og bidragsytere til avisa, håper vi sees igjen gjennom høsten når Kolbotns herrer jager opprykk. Jeg forlater dere med dette sitatet av tidligere proff Carl-Erik Torp, som er ekspertkommentator for NRK:
– Selv om jeg opplevde store ting i karrieren, så er det dette som er essensen av fotball.
