Nye prøvesvar etter algeuro: Dette fant de i vannet
Flere innbyggere har spurt om algene i Gjersjøen kan ende i springen. Nå foreligger analysesvarene.
Oppegård Avis skrev tidligere i september at den kraftige algeoppblomstringen i Gjersjøen ikke utgjør noen risiko for drikkevannet, ifølge Nordre Follo kommune.
Likevel har flere innbyggere vært bekymret.
I dokumenter Oppegård Avis har fått innsyn i, kommer det fram at kommunen har fått konkrete spørsmål om giftige cyanobakterier og om giftstoffer fra disse kan slippe gjennom vannverkets rensing.
– Kan dere undersøke om noen av disse giftige cyano-bakteriene slipper i gjennom vannverkets rensing, og ut i springen til oss forbrukere, skriver en av innbyggerne.
En annen viser til kommunens beskjed om at vannet er trygt, men ønsker å vite mer om hva vurderingen bygger på.
– Jeg ønsker imidlertid å forstå hvilke målinger og sikkerhetsmarginer som ligger bak denne vurderingen, skriver innbyggeren.
Vedkommende opplyser også at han vurderer å installere et RO-anlegg hjemme som en ekstra rensebarriere. RO står for omvendt osmose, en metode der vann presses gjennom en svært fin membran som holder tilbake en rekke oppløste stoffer og urenheter.
– Før jeg eventuelt investerer i dette ønsker jeg derfor å forstå den faktiske situasjonen og hvilke sikkerhetsmarginer som allerede finnes i vannforsyningen, skriver innbyggeren.
Testet både råvann og drikkevann
Kommunen har fått analysert både råvannet fra Gjersjøen og det ferdig behandlede drikkevannet. Prøvene ble tatt 17. august og analysert av Eurofins.
Begge ble analysert for flere cyanotoksiner, blant annet ulike mikrocystiner og nodularin.
Resultatet var det samme i begge prøvene: Alle de undersøkte cyanotoksinene lå under laboratoriets kvantifiseringsgrense på 0,1 mikrogram per liter.
– Alle analyserte cyanotoksiner var under laboratoriets kvantifiseringsgrense på 0,1 µg/l, både i råvannet og drikkevannet. Det ble dermed ikke påvist kvantifiserbare nivåer av de analyserte cyanotoksinene, skriver avdelingsleder Shima Bagherian i Vann og avløp i svaret som Oppegård Avis har fått innsyn i.
Det betyr at det heller ikke ble funnet målbare mengder av de undersøkte giftstoffene i råvannet før det gikk gjennom vannverkets behandling.
36 meter under overflaten
Kommunen har tidligere forklart til Oppegård Avis at vanninntaket ligger så dypt at algeoppblomstringen på overflaten ikke utgjør noen risiko for drikkevannet.
Dokumentene gir nå et konkret tall: Hovedinntaket ligger rundt 36 meter under overflaten.
– Den synlige algeforekomsten i overflaten er ikke nødvendigvis representativ for vannet ved hovedinntaket. Cyanobakterier forekommer vanligvis i størst mengde i de øvre vannlagene, hvor det er mer lys og høyere temperatur, skriver Bagherian.
Hun skriver videre at plasseringen av hovedinntaket gir betydelig avstand til en oppblomstring som hovedsakelig befinner seg i overflaten.
Ekstra overvåking
Vannverket følger både kvaliteten på råvannet som tas inn til anlegget og det ferdig behandlede drikkevannet.
I sommer- og høstperioden gjennomføres det i tillegg særskilt overvåking av cyanobakterier og cyanotoksiner.
Dersom overvåkingen viser økende forekomst av cyanobakterier ved råvannsinntaket, vil vannverket vurdere hyppigere prøvetaking og eventuelle driftsmessige tiltak.
Kommunen har også en ekstra sikkerhet dersom situasjonen skulle endre seg.
– Som en ekstra beredskap ved en uforutsett situasjon, er Stangåsen vannverk også tilknyttet vannforsyningen fra Oslo. Ved behov kan denne forbindelsen benyttes som alternativ vannforsyning, skriver Bagherian.
