– Det er som å pisse i buksa for å holde seg varm

Stangåsen vannbehandlingsanlegg (SVBA) forsyner over 40 000 innbyggere med vann i Oppegård-delen av Nordre Follo kommune og Ås kommune. Råvann pumpes opp fra drikkevannskilden Gjersjøen. SVBA behandler deretter råvannet med kjemikalier, filtrering, desinfeksjon og PH-justering før det blir til drikkevann som sendes ut på vannledningene.

Vannledningene i tidligere Oppegård kommune lekker så mye som 53 prosent før vannet når vannkranene til innbyggerne. I tidligere Ski kommune er lekkasjen på 21 prosent, i Ås 22 prosent og landsgjennomsnittet ligger på 30 prosent. Tidligere Oppegård kommune står faktisk på listen over de ti norske kommunene som lekker mest. Tallene er hentet fra Kommunal Rapport i 2019. Saken ble dekket av Oppegård Avis 3. juli 2019.

Les saken her: Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå

Tidligere Oppegård kommune, som i over 50 år har vært i politisk ledelse av Oppegård Høyre, er en av de ti kommunene i Norge som har forsømt vedlikeholdet av vannledningene mest. Fylles et badekar med vann i tidl. Oppegård kommune, fylles det egentlig to badekar med vann. Dette gjelder også for næringsvirksomheter som badeanlegget «The Well».

Stangåsen vannbehandlingsanlegg renser altså langt mer vann enn det som faktisk brukes, hvilket også betyr en overproduksjon av slam og kjemikalier fra renseprosessen ved SVBA. I dag sendes slammet og kjemikaliene gjennom fordrøyningstunell og avløpsnett til Nordre Follo rensestasjon, der det renses sammen med avløpsvann. Nordre Follo rensestasjon har utfordringer med å ta imot så store mengder slam.

Kommunen ved SVBA søker derfor Statsforvalteren om å bygge et slambehandlingsanlegg i tur- og friluftsområdet i sørenden av Kolbotnvannet (Nedre Ekornrud) med utslipp av «dekantvann» til Kolbotnvannet. Da vil «renseanlegget kunne utsette eventuelle kapasitetsutvidelser» står det i søknaden.

Les også: – Uheldig at saken ikke har vært til politisk behandling ennå

Nordre Follo renseanlegg, som renser avløpsvannet fra Nordre Follo og til dels Ås kommune før det slippes ut i Bunnefjorden, er over 50 år gammelt og har ikke per i dag en kapasitet som står i forhold til befolkningsveksten i de to kommunene.

Oppgaven og løsningen ligger ikke i å bygge, overvåke og drifte et slambehandlingsanlegg med utslipp av 356 000 m3/tonn "dekantvann" til Kolbotnvannet i året, som vil konsentrere fast aluminium, løst aluminium, fast jern, løst jern, nitrogen, fosfor og "suspendert stoff" i Kolbotnvannet de neste 10, 20 og 50 årene, og som PURA i sitt høringsinnspill argumenterer for "vil kunne tilføre innsjøen økt forurensning".

Les også: Kolbotnvannet under kommunalt angrep – igjen

Oppgaven og løsningen ligger i å: 1) Oppgradere vannledningene og 2) Utvide kapasiteten ved Nordre Follo renseanlegg (det planlegges allerede en utvidelse av renseanlegget). Da slipper vi å risikere at Kolbotnvannet forurenses ytterligere og at en av Kolbotns mest verdifulle tur-, rekreasjons- og friluftsområder på sommer og vinter ødelegges av anlegg, asfalt og tungtransport.

Et slambehandlingsanlegg med utslipp til Kolbotnvannet, er som å pisse i buksa for å holde seg varm. Det vi trenger er en langsiktig løsning, som kommer den økte befolkningen og deres behov for rent drikkevann, badevann og kortreist friluftsliv i møte.

Les også: – Potensielt forurensende for Kolbotnvannet