Nå bor de midt i sentrum

Langt ut i skogen, nærmere bestemt Eikjolveien 253, bor Sølvi Austad og Trond Rovde, i det som viser seg å være midt i Nordre Follo. Hvem skulle trodd at sentrum av den nye kommunen, var så langt ut på landet man kan komme?

– Det er litt skremmende å høre. Det hadde jeg virkelig ikke sett for meg, jeg liker meg litt sånn i utkanten, ler Sølvi.

Ingen bonderomantikk

Samboeren Trond er på jobben i Ski, mens Sølvi har tatt en fridag fra bankjobben i Oslo for å ordne litt til jul, når vi kommer på besøk. Det er mye som skal ordnes på det lille småbruket, ikke bare rundt juletider, men året rundt. Man får umiddelbart følelsen av å stige rett inn NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», og sånn føles det litt for de som bor her også, men noe romantisk bondeliv er det ikke.

– Man skal like å jobbe, og man må være selvstendig. Hvis en bare går rundt og er romantiker blir det ikke orden på noe, forteller husfrua.

Og orden har de, traktor har de kjøpt, huset er pusset opp, og hadde de ikke hatt fulltidsjobber begge to, skulle de gjerne utvidet med både griser og høns.

– Da hadde vi vel kanskje drevet det litt større her, men man må prøve å begrense det litt når man har andre forpliktelser.

Men kattene er hun glad for å ha. Da de flyttet inn var det mus overalt, men med tre gårdskatter er problemet så og si borte.

– De kattene er så flinke, skryter matmor.

Saken fortsetter under bildet.

Ypperlig jord

Selv om det hadde vært stas, er de ikke helt selvforsynt på småbruket i Eikjolveien, men de dyrker både grønnsaker og frukt.

– Vi dyrker nok poteter til å ha gjennom vinteren, og så har vi gulrøtter, jordskokk og mye frukt og bær. De grønnsakene vi dyrker her er mye bedre enn de man får kjøpt, bedyrer Sølvi.

De har en egen jordkjeller som de oppbevarer grønnsaker og poteter i, og forholdene ligger godt til rette for å dyrke.

– Det er veldig god jord her. Det er sandjord, og det er ypperlig å dyrke grønnsaker i.

Gode naboer

Stort sett holder de seg på småbruket. Kan hende tar de en uke til varmere strøk, men ellers brukes ferier og fritid hjemme.

– Jeg føler at jeg aldri får tid nok her. Stort sett bruker jeg det jeg har av fritid på å holde på med et eller annet her, sier Sølvi.

Og det er ikke bare, bare å reise fra et småbruk som ikke er koblet opp til kommunalt vann og avløp, eller som ligger så avsides at når strømmen går, så kan det være den blir borte en stund.

– Her må man være vaktmester selv. I fjor høst var vi på ferie, og datteren min og kjæresten skulle bo her noen dager for å se til dyrene. Så kom det en forferdelig storm, hvor flere trær blåste ned over veien, og de kom seg ikke ut. Strømmen gikk og var borte ganske lenge, og da hadde de hverken strøm, avløp eller vann, forteller hun.

Da er det fint med gode naboer. De få som holder til her ute, de holder sammen.

– Heldigvis kom naboene med motorsag og ordnet med trærne, og hjalp til med vann fra en brønn vi har. Vi hjelper hverandre så godt vi kan, det må vi bare, men jeg må innrømme at det ikke ble mye avslapping på den ferien, smiler hun.

Hjemlengsel

Det er en livsstil å bo slik til som Sølvi og Trond gjør. De tolv årene som har gått siden de flyttet ut hit har vært fylt av arbeid, men også ro og glede. Det hender de får reaksjoner på hvor de bor, men for Sølvi er dette det beste stedet på jord.

– Det er flere som sier de ikke skjønner at vi tør bo her ute for det er så mørkt her. Det er ikke noen gatelys, og skogen er jo veldig tett på, men jeg synes det er mye skumlere å gå midt i Oslo, sier hun, og legger til:

– Når jeg er i Oslo eller Ski sentrum lengter jeg bare hjem.

Ut i naturen

At hjemmet deres nå er midt i den nye kommunen får Sølvi til å humre, men det gjør henne også betenkt med tanke på utbygging i den nye kommunen. Det er ikke akkurat sentrumsbebyggelse rundt henne, og når hun viser oss inn til islandshesten, Leo, er det jorder og skog som preger landskapet rundt. Slik håper Sølvi det forblir i fremtiden også.

– Grunnen til at vi flyttet hit var jo fordi vi hadde lyst til å flytte litt lenger ut i naturen, hvor det er litt friere og ikke så tettbebodd.

Hun ser ikke på utvikling som noe udelt positivt.

– Det å bygge ned alt av natur, det ser jeg ikke på som positivt. Dette er et LNF-område, så vi får bare satse på at det ikke skjer noen utbygging her.

Men hun har ikke tid til å dvele for lenge ved fremtiden, for akkurat nå er det hester som skal mates, jorder som skal gjødsles og veier som skal måkes. For sånn er livet på et lite småbruk i midten av Nordre Follo.