En 450 millioner kroners realitetsorientering
I 2027 ligger Nordre Follo an til å ha 450 millioner kroner mindre å rutte med til drift sammenlignet med i år. Dette er den tøffe konklusjonen i sakspapirene som ble behandlet i kommunestyret onsdag.
450 millioner utgjør nesten 10 % av kommunens totale budsjett. Det kan regnes om til for eksempel ca. 600 årsverk, 450 sykehjemsplasser eller 60 % av skolebudsjettet. Det er mulig å bevare og skape gode lokalsamfunn også innenfor slike økonomiske rammer. Men det kommer til å merkes.
Hovedårsaken er at Nordre Follo står foran helt nødvendige investeringer. Dermed vil en gradvis større andel av budsjettet går til renter og avdrag på lån, og da blir det mindre igjen til resten av driften. I tillegg er det en del andre faktorer, deriblant eldrebølgen, som leder alle norske kommuner inn i trangere tider i årene framover.
“Vi må rett og slett bremse volum for ønskede investeringer for å sikre en bærekraftig økonomi i Nordre Follo kommune,” sa daværende rådmann Gro Herheim ved fremleggelsen av den nye kommunens første budsjett i desember 2019. Vi kan med andre ord ikke bygge en masse nye bygg hvis vi ikke har råd til og ta vare på dem, eller til å lønne hodene og hendene som skal fylle husene med pleie, omsorg, undervisning og aktivitet.
De omtalte “ønskede investeringene” vedtatt i de to gamle kommunene inneholdt blant annet to svømmehaller, to ungdomsskoler, tre flerbrukshaller (med til sammen seks hallflater) og halvannen barneskole.
Store grep er tatt og listen over er redusert til det som er absolutt nødvendig og ny barneskole på Sofiemyr, ny ungdomsskole i Ski vest (som også skal dekke behov for flere klasserom til barneskolen) og ny svømmehall på Langhus. Resten er skjøvet på eller funnet alternativer til. Uten disse grepene ville situasjonen vært betydelig verre, men selv med disse tøffe grepene får vi altså driftsbudsjett som er ca. 450 millioner trangere i 2027 enn i 2021.
Er de økonomiske utfordringene kommunesammenslåingens feil? Nei, de ville vært like overhengende om kommunene hadde fortsatt hver for seg. Selve sammenslåingen har riktignok vært ressurskrevende, men nå er mye av den jobben gjort og på noe sikt vil det tross alt gi en del stordriftsfordeler.
Den 450 millioners realitetsorienteringen er uten politisk farge. En del av løsningene kan vi imidlertig regne med det blir spennende og saftige diskusjoner om ved budsjettbehandlingen hver høst, mens andre vil sannsynligvis hele kommunestyret stå samlet bak.
Hvert av de kommende årene fram mot 2027 vil handle om å ta kostnadene ned med nærmere nye 100 millioner hvert år. Alle kommunale virksomheter vil, som i år og i fjor, bli utfordret på hvilke grep de kan bidra med for å få utgiftene ned eller inntektene opp, før kommunedirektøren kommer med sin vurdering og anbefaling til kommunestyret. Så blir det kommunestyrets oppgave å gjøre de prioriteringene vi mener er best, innenfor de økonomiske rammene vi har.
For å løse denne oppgaven best mulig er det avgjørende at innbyggere, ansatte og folkevalgte har en felles forståelse for hvilke utfordringer vi står overfor. Da ligger alt til rette for at vi skal finne gode løsninger sammen.
