BØLERÅSEN SKOLE: Ifølge utvalgsleder Camilla Hille (V) har Bøleråsen skole i Ski
BØLERÅSEN SKOLE: Ifølge utvalgsleder Camilla Hille (V) har Bøleråsen skole i Ski "omtrent Norges beste og mest varierte kjøkkenhage og verdens beste SFO-kokk". Bildet er fra hennes tidligere besøk av skolen, sammen med Abid Raja (V), som siden januar 2020 har vært kultur- og likestillingsminister i Norge. Foto: Camilla Hille.

Skolehager fra skolens driftsbudsjetter

Flertallspartiene ønsker at det skal etableres skolehager ved alle skolene i Nordre Follo, men at tiltaket skal finansieres av skolene selv.

Publisert Sist oppdatert

I desember 2019 fattet kommunestyret følgende verbalvedtak: «Rådmannen bes komme tilbake med en sak i løpet av 2020 som ser på mulighetene for at det kan etableres skolehager/parseller i tilknytning til alle kommunens barneskoler som brukes som ledd i undervisningen».

I november 2020 ble det behandlet en orienteringssak som redegjorde for arbeidet. Arbeidet med etablering av skolehager i Nordre Follo er iverksatt. Vedtaket fra desember 2019 omhandlet kommunens barneskoler, men kommuneadministrasjonen skriver at også ungdomsskoler er i gang med dette arbeidet.

Prosjektet utarbeides av skoleadministrasjonen, i tett samarbeid med de enkelte barneskolene, blant annet Kolbotn skole.

I kveld blir utvalget for oppvekst, idrett og kultur orientert om dette arbeidet, i morgen skal saken behandles i formannskapet og det endelige vedtaket skal fattes i kommunestyret om en uke, onsdag 5. mai.

Fra skolens egne driftsbudsjetter

Kommunedirektør Øyvind Henriksen skriver i sin vurdering at skolene ikke kan «gå i takt» når det kommer til å etablere eller videreutvikle skolehager.

– Skolene er ulike når det kommer til kompetanse, samtidig som skolens uteområder er forskjellige. Videreutvikling eller etablering av skolehager må planlegges innenfor de rammene behovsplanene og LDIP til enhver tid legger, skriver han.

Kommunedirektøren påpeker at sentrale forutsetninger for å lykkes er også kapasitet i form av kompetanse og økonomi. Han foreslår at skolene etablerer skolehagene ut ifra skolens egne driftsbudsjetter.

– Midlene må i utgangspunktet avsettes og prioriteres innenfor skolenes samlede budsjettramme, skriver Henriksen, men innrømmer at det kan være aktuelt å avsette ekstra midler til disse prosjektene hvis det viser seg å være nødvendig for å komme videre i arbeidet.

For seks år siden da MDG i tidligere Oppegård foreslo å gi kommunalt tilskudd på 10.000 kroner til hver skole i kommunen i forbindelse med etablering av skolehager, fikk de støtte kun fra to av partiene (SV og Ap), så forslaget falt.

Skaper forskjeller mellom skolene

Oppegård Avis har nylig skrevet om at kommunens skoler med store driftsutfordringer, blant annet barneskolene på Greverud og Sofiemyr, har i tillegg til store driftsutfordringer et dårligere undervisningstilbud i praktiske og estetiske fag enn elever på de nyere skolene.

Det viser seg at midler til faget Mat og helse er ikke øremerket til dette faget og hentes derfor fra det totale driftsbudsjettet til hver enkel skole.

Det fører til at skoler med store driftsutfordringer har meget begrensede økonomiske rammer til innkjøp av matvarer til mat og helse, og er noe som fører til store forskjeller i undervisningstilbudet på barneskolene i kommunen.

Les også: Brenner for mat og helse på skolen

Fire av fem skolehager i tidligere Ski

Kun tre av de totalt 21 skoler i Nordre Follo har etablert skolehager per i dag ( Bøleråsen skole, Haugjordet ungdomsskole og Follo barne- og ungdomsskole), men alle disse ligger i tidligere Ski kommune.

Etter å ha kartlagt arbeidet med skolehager på alle skolene i Nordre Follo, skriver administrasjonen at ytterligere to skoler har konkrete planer om å realisere skolehager. Disse er Kolbotn skole og Hebekk skole i Ski. For nye Kolbotn skole er det satt av et eget område til skolehage når skolen og skolens uteområdet nå rehabiliteres.

Til sammen vil det være snakk om skolehager på fire skoler i tidligere Ski og en skole i tidligere Oppegård.

Ressurser og nødvendig utstyr

Administrasjonen skriver at enkelte andre skoler har vurdert å etablere skolehager, men at per i dag har de ikke noen konkrete planer om dette, og vurderer at de har behov for bistand og kompetanseheving for å komme i gang med arbeidet.

Skoler som ikke har konkrete planer om å etablere trekker også fram at det er viktig å få avsatt hensiktsmessig område til skolehager, samtidig som det er viktig med dedikerte kyndige ansatte og kompetanseheving for å etablere og utvikle hagene.

Det påpekes også at ressurser og nødvendig utstyr vil være viktige forutsetninger. Det vil også være viktig å utarbeide nødvendige rutiner, samt skape interesse og engasjement hos elever, lærere og foreldre. Skolehager spirer og gror gjennom sommeren så det er viktig med et samarbeid med elever og foreldre om å passe på skolehagene ukene skolene er stengt.

Enkelte skoler peker på at det er utfordrende å sette av et område til skolehage på grunn av små uteområder. Noen skoler peker også på at skolens uteområde ofte blir brukt som oppholdssted for barn og unge på ettermiddags- og kveldstid og at dette kan komme i konflikt med skolehagen.

Kan ha økonomisk gevinst

I orienteringssaken skriver administrasjonen at en skolehage er ment for å kunne benyttes og utvikles av skolen.

"I en skolehage får elever en praktisk tilnærming til fag. Her kan elevene kultivere jorden, dyrke frukt og grønnsaker og følge prosessen fra planting til høsting. Skolehagen er en læringsarena i arbeidet med forskjellige fag, for eksempel naturfag og mat og helse."

Videre påpekes det at skolehager også "kan ha en økonomisk gevinst" da alt som dyrkes, skal serveres barna.

Ifølge saksdokumentet samarbeider en av skolene med nærbutikken og tar imot matvarer som ikke kan selges der, men som kan benyttes på skolen til å lage næringsrike og rimelige måltider.

– Skolehager gir muligheter for variert og praktisk opplæring. Skolehager skaper gylne øyeblikk: Elever som plukker alt de trenger til grønnsaksuppe i skolehagen. Tilbakemeldinger fra foresatte om elever som opplever glede og forteller hjemme om supper med grønnsaker de vanligvis ikke spiser. Eller kållarveinvasjon hvor elever ivrig plukket kålormer og behandlet dem som kjæledyr og ga dem navn og lagde nye hjem til dem, skriver kommunedirektør Øyvind Henriksen i en orienteringssak til ordfører Hanne Opdan.

Ønsker bikuber på kommunale tak i Ski

Samtidig med saken om skolehagene skal utvalget behandle i kveld saken om tilrettelegging for urbant landbruk og etablering av parsellhager på tre konkrete steder i Nordre Follo, blant annet i rådhusparken på Kolbotn.

Ungdomsrådet, som har hatt saken til orientering, har bedt kommunedirektøren om å vurdere om også flate tak på kommunale bygg kan brukes til urbant landbruk. Neste behandling av saken skjer i morgen i formannskapet før det fattes et endelig vedtak i kommunestyret 5. mai.

Ordfører Hanne Opdan sa i september i fjor at i tillegg til parsellhager jobbes det også med en sak om etablering av bikuber på kommunale tak i tidligere Ski kommune.

Ifølge Opdan har kommunen identifisert et par kommunale bygninger i Ski som vil få bikuber i første omgang, og etter hvert vil det også etableres bikuber i tidligere Oppegård kommune.

Oppegård Avis har skrevet om det kommunale bikube-prosjektet i Hareveien barnehage, som produserer cirka 400 glass honning. Dessverre går prosjektet med underskudd.

Salget av barnehagens honning er ikke stort nok for å kunne dekke alle utgiftene. For å dekke underskuddet, bidrar kommunen årlig med et tilskudd på 20.000 til 30.000 kroner fra kommunekassen.

Powered by Labrador CMS