Debatt: – Det er ingen skam å snu…
Dessverre har Ingieråsen-rektor Erling Berrum heller valgt en unnamanøver i Pride-saken.
NB: Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Innlegget representerer skribentens meninger.
Etter trykk, både fra elever, foreldre, kolleger og lokalmedia – høyst sannsynlig krydret med noen velmente innspill fra kommuneledelsen – har Erling Berrum bestemt seg for at også Ingieråsen skal heise Pride-flagget.
Men ikke med en eneste gang. Og heller ikke særlig lenge.
Hans eget bestillingsverk «Mangfoldsflagget» skal få vaie i vinden frem til 15. juni, før Pride-flagget overtar plassen de tre siste skoledagene.
Det som kunne vært en klok snuoperasjon, har dessverre blitt redusert til en liten unnamanøver.
En ripe i lakken
Denne saken kan vi alle dra lærdom av. Det første læringspunktet for Berrum bør være involvering. I hans posisjon er det mange stemmer å ta hensyn til. Forhåpentligvis vil hans egen stemme og bastante meninger være mindre viktig i fremtiden.
Det må være lov å mene at «tvungen» flagging er et feil virkemiddel, men har man en fremskutt lederrolle i en inkluderende kommune, bør man ikke bestemme bare fordi man kan. Det er forskjellen på å være en moderne leder og bare en sjef.
I denne saken har Berrum fått en ripe i lakken som det kan bli vanskelig å polere bort med det første.
Brennbar sak
At Pride-saken fortsatt er brennbar fikk vi nok en synlig påminnelse om ved Vassbonn skole mandag morgen. At noen går til det skrittet å fire ned et flagg ved en barneskole, for så å brenne det i stykker, er både uforståelig og stygt. Det er et bevis på at ansiktsløst hat eksisterer i vårt lokalsamfunn.
Eksemplene over er ulike, men de minner oss om det samme: Pride er fortsatt ikke en markering alle opplever som ukomplisert. Nettopp derfor må vi tåle diskusjonen, men samtidig være krystallklare på hvor grensene mellom argumenter og hat går.
I bunn og grunn handler Pride om aksept. I en ren skolekontekst må ikke flagget tolkes som en synlig støtte til en politisk motivert kamp eller en bestemt ideologi. Det er derimot et tydelig signal til elever som opplever å være annerledes: Du hører til her.
En nødvendig markering
Pride-flagget er heldigvis bare et stykke tøy. Det er menneskene det representerer som betyr noe.
Derfor er ikke den viktigste historien denne uka at et flagg ikke ble heist ved én skole og brent ved en annen. Den viktigste historien er at episodene fortsatt viser hvor nødvendig markeringen er.
Den dagen et Pride-flagg ikke vekker sterke reaksjoner – verken begeistring eller sinne – har vi kanskje kommet dit vi ønsker å være. Hendelsene den siste uken viser at vi fortsatt ikke er helt der.
Heller ikke i Oppegård.
Eskil Bjørshol
Redaktør i Oppegård Avis
