TROR PÅ FRAM: Rektor på Hellerasten skole, Grete Skaug, har tidligere uttalt til Oppegård Avis at realisering av den tidligere planlagte Fram ungdomsskole ville ha løsnet på den oppståtte proppen for flere skoler. Foto: Yana Stubberudlien

Slik kan ungdomsskolene bli rammet av skolekrets-forslaget

Hellerasten skole kan bli hardt rammet dersom forslaget om å endre dagens skolekretsgrenser blir vedtatt. Foresatte på Tårnåsen krever at kommunen lager en langsiktig plan som inkluderer ungdomsskolene.

Publisert Sist oppdatert

– Det har kommet en endring i forslaget til forskriften, som betyr at det eventuelle vedtaket ikke vil gjelde for åttende trinn og ungdomsskoler fra høsten 2021, men forskriften vil gjelde for kommende elever i framtiden. Resultatet for skolen vår blir mer nedslående enn det jeg opprinnelig har trodd, sier rektor Grete Skaug ved Hellerasten skole.

Ifølge rektoren er det flere veiadresser som Hellerasten skole ville mistet elever fra i dag dersom skolekretsforslaget skulle bli vedtatt.

For skolen med elever og lærere har det betydning at vi er en bærekraftig skole med minst ni klasser.

Grete Skaug, rektor ved Hellerasten skole

Fra ni til syv klasser

Av de totalt 184 elevene Hellerasten skole har per i dag på tre trinn ville de ha mistet 38 elever som er bosatt på adresser tilhørende skolekretsen til Tårnåsen skole. De 38 elevene ville da flyttes til Ingieråsen skole istedenfor Hellerasten skole.

– Tar vi med 28 elever fra Fløysbonn skole, som skulle ha blitt forskjøvet til Hellerasten, ville Hellerasten hatt ti færre elever. Det ville ha ført til at vi hadde fått ressurser til bare syv klasser og ikke ni som vi har i dag, forklarer rektoren.

Hun sier at for skolen med elever og lærere har det betydning at de er en bærekraftig skole med minst ni klasser.

Planlegger tiltak til ytterligere ti år

– Hvor mange år kan Hellerasten skole stå på vent?

– I juni da den nye ungdomsskolen (red. anm.: Fram skole) ble satt på vent, ble det bevilget 5 millioner kroner for at Hellerasten skole kan vare i fire til fem år til, men det virker nå som at eiendomsavdelingen tenker tiltak for ti år, sier Grete Skaug.

Les også: – Fram er nøkkelen for å løsne skoleproppen

Fra Kolbotn skole til Hellerasten ungdomsskole?

Det er foreløpig ikke helt klart hva som skjer videre med de elevene fra de berørte områdene på Tårnåsen ved de eventuelle endringene av skolekretsgrensene. Skal disse elevene videre til Ingieråsen skole sammen med resten av trinnet etter å ha fullført skolegangen på Kolbotn skole eller skal de begynne på Hellerasten skole?

– Vi har ikke foreslått endringer i ungdomsskolekretsene. Det er ikke gitt at fremtidige skolekretser skal følge barneskolekretser. Vi må se på muligheten for å lage ungdomsskolekretser ut i fra adresser og ikke barneskolekrets, understreker rådgiver Caroline Eriksen Krilic i den kommunale virksomheten Utvikling og forvaltning.

Krever langsiktig plan, inkludert ungdomsskolene

Det sistnevnte ble et av de temaene på møtet holdt av aksjonsgruppen på Tårnåsen mandag kveld. Forrige uke møtte de engasjerte foresatte seks av lokalpolitikere og overleverte dem 514 underskrifter fra folk som reagerer på forslaget om å flytte skolekretsgrensene fra Tårnåsen til Kolbotn skolekrets.

– Selv om flesteparten av oss har nå fokus på skolekretsgrensene for barnehagen, så hjelper det ikke akkurat at kommunen begynner å skape usikkerhet om ungdomsskolen også, sier tobarnsfar Øivind Kruse fra aksjonsgruppen.

Han påpeker at formålet med forskriften om skolekretsgrensene er å skape forutsigbarhet, sånn at skolene og familiene har et grunnlag for langsiktig planlegging.

– Nå virker det som de planlegger å ta litt nå, og så litt mer senere, og hvem vet hva som skjer om tre-fire år? Kommunen bør ta en fot i bakken, og legge en helhetlig og langsiktig plan, hvor endringer skjer i et tempo som gjør at vi kan planlegge livene våre med en viss forutsigbarhet, sier Kruse.

MØTTE LOKALPOLITIKERNE: Torsdag 8. oktober var seks av lokalpolitikerne med aksjonsgruppen på tur.

386 ledige elevplasser på Kolbotn skole

Det eventuelle vedtaket rammer hovedsakelig elever på barneskoler i nærområder. Oppegård Avis har tidligere skrevet at Kolbotn skole vil få en stor overkapasitet. Skolekapasiteten der vil øke fra dagens 355 elevplasser (inkludert 7. trinn) til inntil 784 elevplasser (red. anm.: totalkapasitet på 100 prosent, mens plankapasiteten (90% av totalkapasiteten) som kommunen opererer med vil være på 706 elever).

Når den nye skolen på Kolbotn står ferdig om ett år (red. anm.: etter høstferien 2021, en gang mellom uke 41 og 47), vil over halvparten av skolekapasiteten (429 elevplasser) være ledig.

– Hvis vi bruker befolkningsprognoser frem til 2025, vil Kolbotn skole få en økning fra 320 elever høsten 2021 til 338 elever i 2025 med dagens skolekretsgrenser. Ved de foreslåtte endringene vil disse tallene endres fra 345 elever høsten 2021 til 445 elever i 2025, forklarte kommunalsjef Sten Tore Steen tidligere.

Selv med de foreslåtte endringene og med kun beregning av plankapasiteten (90 prosent av den totale kapasiteten) på Kolbotn skole, vil over halvparten av skolekapasiteten (364 elevplasser) være ledig. Blir skolekretsgrensene ikke endret, vil det være 386 ledige elevplasser på Kolbotn om ett år.

Powered by Labrador CMS